Tekstskaping og respons emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Under lærerens veiledning kan dette faa form af en ordnet diskussion, og eleverne faa anledning til paa stedet at finde det mundtlige udtryk for sin tanke, medens samtidig emnet bliver klargjort og den skriftlige udarbeidelse forberedt.

I. Mål.

Av emne som born gjerne skriv om, kan ein nemna: Turar, ferder, fritider, naturskildringar, heimstadskildringar, festdagar, moro og leik, fantasioppgåver (forteljingar dei sjølve har laga), å skildra personar og mønsterskapnader, dyreskildringar, idrott, liv og arbeid heime, oppgåver som er henta frå skulearbeidet.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… imellom i bøkene sine. Ein skal og venja dei til å ikkje dela ord når ein tek til med ny line. 1 5, Stilskriving: Små stilar. Borna teiknar ofte situasjonar dei skriv om. 6. Førebuande grammatikkopplæring. Øving i å sjå eitt og same ordet i ulike former. Ein må ikkje bruka dei grammatiske namna på dette steget. 1. Taleøvingar: Å …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Foredraget kan gjerne få form av en «filmkronikk», «teaterkritikk», «pressekronikk», referat fra et diskusjonsmøte e. L, og kan leveres som et skriftlig arbeid.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Læreren rettleier ved høytlesning og gir forsiktig kritikk; ved stillelesning gis kontrollspørsmål.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Som grunnlag for ei såkalla langlekse kan ein tenkje seg at elevane les eit heilt diktverk, arbeider med å skrive ein storre rapport om eit yrkesfagleg emne osv.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Sjangrar: Større og meir forgreina forteljingar og dikt, eventyr, fabel, segn og soge, grøssar, teikneserie, reiseskildring, dagbok, replikkforming, skodespel.

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB › Vurdering:

Fortelle og samtale om egne medieopplevelser eller finne uttrykk gjennom skriving, dramatisering og tegning.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lese og skrive

- få hjelp til å skrive ned noko dei seier eller fortel, og oppleve at det er samanheng mellom tale og skrift (tekstskaping), samtale om tekstane dei har skapt, og om kva dei likar i tekstane til andre

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Lese og skrive

Dei skal bli kjende med eit breitt utval skjønnlitteratur og sakprosa, som kan gi oppleving og stimulere leseglede, kunnskapstørst og spenningstrong, og kunne bruke idear frå tekstar av ulike forfattarar i si eiga skriving.

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing

UNGDOMSTRINNET › 8.-10. årstrinn: 227 timer

Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon og komponering og i redigering av tekster.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

Videre viser og utvikler elevene kompetanse når de bruker fagspråk i beskrivelser av språklig variasjon og i samtale om egne og andres tekster i skriveprosesser.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler også kompetanse når de bruker kunnskap om språket som system til å utvikle egne tekster og til å sammenligne språk.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser.