Læreplanatlas

Tekstskaping og respons emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk.

7 norsk, landsmaalet og det almindelige bogmaal skrevne litteratur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskab til vort sprogs historiske udvikling og kjender litteraturens historie i dens hovedtræk samt paa en med hensyn til indhold og form tilfredsstillende maade skriftlig kan behandle opgaver passende for deres alder og udvikling.

Norsk1903 s. 7 NB
Alle 42 sitater
1925Middelskolen (1925)
«De kan skrive om hvad de har sett og oplevd selv eller erfaret gjennom andre, eller om hvad de har lest, skildringer av natur, folkeliv»
Norsks. 11 NB
Alle 21 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… særlig øve seg opp i konsentrasjon om stoffet. De gode lesevaner som barna får gjennom stillelesingen, må læreren prøve å overføre på lesing i orienteringsfagene. Dramatisering. Fra første til siste skoleår skal en utnytte leikemomentet. Barna skal f. eks. få lov til å «leike seg» gjennom innholdet av et lesebokstykke, som egner seg til det. Barna skal seiv lage replikkene,

Norsk1965 s. 52 NB

II. Minstekrav. › Innleiing.

Det frie bruket av morsmålet i tale og skrift fremjar sjølvverksemda — i fullt samsvar med arbeidsskuletanken.

Norsk1940 s. 52 NB

I. Mål.

4. å gjengi 1 fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5.

Norsk
Alle 209 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

En kan bruke referater av opplest eller framlagt tekst, billedteksting, brev, arbeidsbeskrivelser, fortellinger som bygger på elevenes egne opplevelser eller utnytter deres lyst til fantasering.

Norsks. 77 NB
«Det er om å gjøre å få øvd inn stave- og bøyningsregler og få utviklet evnen til å ordlegge seg greit og naturlig på sidemålet.»
Norsk1964 s. 21 NB
Alle 129 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Med utgangspunkt i talespråket og det elevene har lest og hørt på sidemålet, kan de etter hvert prøve å lage små fristiler eller gjengi hovedinnholdet av en fortelling.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 105 NB
Alle 111 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Et slikt større tekstmateriale vil normalt også kunne åpne mulighet for et fritt formet essay eller bl.a. et tenkt radiokåseri.»
Norsks. 29 (utledet) NB
«slik at elevene kan uttrykke seg skriftlig og muntlig på morsmålet og med tillit til egen språkform.»
Generell dels. 7 NB
Alle 56 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

Språklæren bør ha et funksjonelt sikte, og elevene må få øvinger som utvikler deres evne til å bruke språket i ulike sammenhenger.

Norsk1992 s. 272 NB

2. MÅL

- styrke sin evne til å forstå og til å ordlegge seg

Norsk1985 s. 107 NB

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Tolking og presisering av ord og uttrykk skal gje elevane betre innsikt i språklege nyansar og øving i klar og presis språkbruk. Slike øvingar vil kunne gå for seg både munnleg og skriftleg.

Norsks. 30 NB
Alle 442 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Fortelle og samtale om egne medieopplevelser eller filme uttrykk gjennom skriving, dramatisering og tegning.

Norsk1986 s. 128 NB

SIDEMÅLET

Dei skal få grunnleggjande kunnskap om ordbruk, setningar (verbal uttrykksmåte på nynorsk), rettskriving og hovudreglar i formverket, slik at dei etter kvart kan skrive samanhengande tekstar på sidemålet.

Norsk1986 s. 126 NB
Alle 119 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Hovudmoment Elevane skal ha god kunnskap om og vere sikre i hovudmål og sidemål kunne skrive lengre, samanhengande tekstar på hovudmål og sidemål i ulike sjangrar med større krav til innhald, oppbygging og språkføring kunne skrive ein analyse av ein skjønnlitterær tekst kunne skrive ein analyse av ein sakprosatekst kunne resonnere, argumentere og drøfte i skriftleg framstilling

Norsks. 16 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… Elevane skal kunne nytte biblioteket meir sjølvstendig for å finne fram til stoff dei treng kunne nytte ulike arbeidsformer i faget, til dømes prosjektarbeid kjenne til korleis ein utviklar, byggjer opp, endrar og skriv ferdig ein tekst, og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med eiga skriving, gjerne med bruk av tekstbehandling der det praktisk ligg til rette for det

Norsks. 11 NB
Alle 50 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Lese og skrive

… Garborg, Sigbjørn Obstfelder, Arnulf Øverland, Nordahl Grieg, Tor Jonsson, Jakob Sande, Inger Hagerup, SIDE 127 NORSK Olav H. Hauge, Rolf Jacobsen, Halldis Moren Vesaas og nyare forfattarar, og skrive eigne dikt arbeide med eit utval humoristisk litteratur frå nyare og eldre tid, norsk og omsett. Eksperimentere med humor og ironi i si eiga skriving -undersøkje verdiar, tenkjemåtar og livsførestellingar i …

Norsks. 127 NB
Alle 36 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- skrive fagtekster etter vanlige normer for fagskriving på bokmål og nynorsk

NorskKompetansemål Udir

Formål

Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid med egne tekster og i møte med andres innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv.

NorskKompetansemål Udir

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy

Norsks. 45 NB
Alle 160 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk og kunnskap om grammatikk, tekststruktur og sjanger i samtale om og bearbeiding av tekster

Norsk2026 s. 9 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering

De viser og utvikler også kompetanse når de utforsker faglig innhold, og når de uttrykker seg i muntlige, skriftlige og sammensatte tekster.

Norsk2026 s. 7 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Underveisvurdering

Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å bearbeide egne muntlige og skriftlige tekster.

Norsk2026 s. 11 Udir
Alle 125 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner