Tekstskaping og respons emne

Skriftlige øvelser: Beskrivelser, skildringer, karakteristiker; uddrag og sammendrag; fremstilling af tankegangen i et arbeide af en forfatter. Mindre forretningsskrivelser.

Ved den skriftlige prøve forelægges en opgave af fortællende, beskrivende eller skildrende art.

I 2den klasse fortsættes først med mundtlig og skriftlig gjenfortælling eller skildring, men nu mere og mere som selvstændige skriftlige arbeider paa egen haand.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Læreren bliver da nødt til, saavidt det. lader sig gjøre, at samle slige feil under ett og behandle dem for den hele klasse; men han vil kunne sikre sig, at hans bemerkninger naar frem til den enkelte ved at kræve, at han omarbeider mangelfulde partier.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Disse opgaver bliver at vælge saaledes, at eleverne til behandling deraf kan hente det fornødne stof fra den kreds af kundskaber og forestillinger, som dels skolens undervisning dels livet selv maa antages at have indført dem i.

(5—4—4 timer.) Målet for norskundervisningen er: »At eleven leser tydelig og uttrykksfullt såvel landsmål som det almindelige bokmål, kan gjøre rede for utvalgte stykker av litteraturen i begge mål, samt med orden og tydelighet i sprogriktig form skriftlig kan behandle en lettere opgave«.

I. Mål.

Ein åtvarar mot å bruka for mykje av «resonnerande oppgåver».

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

De ord som elevene har skrevet galt, skriver de riktig inn i bøkene, eller om en vil i særskilte hefter, og elevene bør så få oppgåver som er egnet til å utrydde feilene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Hver elev skal til slutt legge sitt arbeidsresultat fram for klassen i et kort foredrag eller en yrkesstil.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Det er fortsatt ingen grunn til å «spesialtrene» elevene i løsning av bestemte oppgavetyper, men en varierer oppgavene som i det 8. året.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… skildring, orientering) Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som "stil") Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Forretningsbrev og søknader

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som «stil») Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar 111. Språkkunnskap Den teoretiske språkkunnskapen skal vere med på å utvikle forståing for språket, dei verkemidla språket har, og gjere elevane meir dugande i å bruke språket …

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene får oppleve og skaffe seg erfaringer med ulike dramatiske uttrykksmåter som mime, rollespill, dukketeater og improvisasjon, og bruke dem sammen med lyd, musikk og bevegelser.

Kapittel 1: Generell informasjon

Å skrive inneber både kreativitet og tilpassing til språklege normer og konvensjonar, og det er ei viktig oppgåve for norskfaget å gi elevane rettleiing i dette.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar enkel analyse og tolking av tekstar bokmelding (og ev. filmmelding) -novelle/forteljing kåseri rapport referat (inkludert møtereferat) møteinnkalling -utgreiing brev (ulike typar som søknad og lesarbrev) andre yrkesretta oppgåver etter behov Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk-og kommunikasjonslære og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lese og skrive

… arbeide med teikneseriar og samtale om språket i dei skrive sakprega tekstar om det dei er opptekne av, og slik ta vare på skaparlysta og uttrykksgleda. Bruke litteratur som inspirasjon for eigne forteljingar. Arbeide med oppbygging, mellom anna byrjing, utvikling og slutt. Høyre eller lese tekstane til kvarandre, seie kva dei likar og spørje om det dei ikkje forstår. Skrive …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Lese og skrive

- skape tekstar i sjangrar som brev, ulike sakprosatekstar, dikt og forteljingar, ved hjelp av ein vaksen nedskrivar eller ein annan skrivefør person, eventuelt skrive sjølv. Lage «bøker», veggaviser og plakatar

INNLEIING

Skriving går og ut på omarbeiding og omskriving. Tekstar blir til i prosess og samspel. Elevane må få nyte godt av individuelle tilbakemeldingar i skrivinga.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke tilbakemeldinger og kunnskap om språk, tekst og sjanger til å utvikle egne tekster

Om faget › Kjerneelementer › Skriftlig tekstskaping

Elevene skal få oppleve skriveopplæringen som meningsfull. De skal kunne skrive på hovedmål og sidemål i ulike sjangre og for ulike formål, og de skal kunne kombinere skrift med andre uttrykksformer. Videre skal de kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger.