Tekstskaping og respons emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Skriftlige øvelser. Mindst 12 hjemmearbeider og 4 gange ekstemporale stile paa skolen.

IV. Literaturhistorie.

Skal de skrive om »elvenes betydning for vort land«, er det naturlig at begynde med en beskrivelse av Norges elvesystem, o. s. v.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

6. Stilskriving: Korte stilar etter sjølvvalt emne eller etter teikning.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Avskrift, 4. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

92 — i måned) eller gi skildringer av kjente menn og kvinner, f. eks. diktere, malere, komponister, vitenskapsmenn, oppdagere. Klasseavis. Spesialnummer av klasseavis. Korrespondanse med andre klasser, skoler, skip. Skriftlige øvinger i sidemålet. En fortsetter med skriftlige øvinger i sidemålet for å øve inn rettskrivning, formverk og ordtilfang. — En nytter et variert øvingsutvalg: omsetting til sidemålet, gjenfortelling, brevskrivning, svar …

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En gir også noen oppgaver der elevene må redegjøre for et problem de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne iakttakinger.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En lager noen referater av faglige stykker; elevene lager en kladd hjemme, og klassen diskuterer seg fram til det beste referatet ved hjelp av tavleskrivning.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Brev,lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar Enkle tolkingar og presiseringar Enkle resonnerande oppgåver (eventuelt med dokumentasjon, om ønskjeleg som "stil") Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtalar ///.

C. Arbeidsteknikk

Elever med yrkesfaglig studieretning vil rimeligvis legge vekt på yrkespregede skriftlige oppgaver.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Det må gå fram hvem som er mottaker av innholdet, og hva formålet er.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Det må være skrivesituasjoner som inspirerer både jenter og gutter.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Tekster knyttet til: Her-og-nå-situasjoner, nærmiljøet, spenning, konflikt, fantasi og drøm, sansing, litterær opplevelse, bilder, musikk. Tavletekster, elevantologier, utstilling, framføring, dramatisering.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… skal få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar enkel analyse og tolking av tekstar bokmelding (og ev. filmmelding) -novelle/forteljing kåseri rapport referat (inkludert møtereferat) møteinnkalling -utgreiing brev (ulike typar som søknad og lesarbrev) andre yrkesretta oppgåver etter behov Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk-og kommunikasjonslære og …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… frå modul 1 Hovudmoment Elevane skal få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar bokmelding (og ev. filmmelding) enkel analyse og tolking av tekstar kåseri rapport (t.d. frå utplasseringsperiode, arbeidsoppdrag eller miljøprosjekt) utgreiing andre yrkesretta oppgåver etter behov (t.d. instruksar, prosessbeskriving) Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Undersøkje korleis ei god forteljing er bygd opp, og arbeide med å dele inn tekstar i avsnitt finne fram til særtrekk ved språket i teikneseriar.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• formidle og kommentere medieoppslag fra selvvalgte medier og lage egne oppslag for ulike medier

PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

I historie forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å uttrykke seg muntlig og skriftlig i historie innebærer å presentere et faglig emne klart og konsist og å bruke relevante faglige begreper i egen argumentasjon og i begrunnelser.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive

Å kunne skrive i norsk er å kunne uttrykke seg i et bredt utvalg skjønnlitterære og sakpregede sjangre.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive

Å skrive er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium