Leseopplæring emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Paa grundlag heraf vil der kunne stilles bestemtere krav til elevens forberedelse, der for det første vil bestaa i, at han, saa godt han formaar, …

I. Literaturlæsning.

Ved siden derav bør, i den utstrækning som tiden tillater, gaa oplæsning med kortere utredning av verker eller dele av verker som er karakteristiske for …

Til ren læsning hører endvidere at eleven læser sikkert, uten famlen og slæpen, uten meningsforstyrrende pauser.

Paa det første trin maa man særlig lægge vegt paa ren læsning.

rettledning.

Leser barnet galt, retter læreren — efter som feilen er — ved punktum eller ved slutten av avsnittet, og barnet leser bele meningen eller hele …

Oplesning av lesestykker som er valgt ut med omhu.

MÅL. › 2. Lesing.

… dei; vande og ukjende ord greider ein ut um. Ljodstaving, aldri staving, dersom ljodmetoden vert nytta. Både under tale- og leseøvingane må ein leggja stort …

På det første trin må man særlig legge vekt på ren lesning.

Med lengere øvelse vil de efterhånden vinne større herredømme over sitt organ og sitt foredrag, og således komme til å stå friere likeoverfor teksten, kunne …

Seiv om de i sin tidligere skolegang har hatt en god undervisning, vil det allikevel være nødvendig at de gjennem alle middelskolens klasser øves i …

I. Mål. › Innleiing.

Ein kan skriva opp på plansjar einskilde ord, fyrst einstavingsord med ein medlyd føre sjølvlyd, så ord med fleire medlydar føre sjølvlyd: Døme: mat med …

II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

1 Ein gjev og turvande rettleiing om korleis ein skal bruka røysta rett.

II. Minstekrav. 2

… 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 …

IV. Gamalnorsk.

Mykje av lesestoffet kan elevane arbeida gjennom heime, sumt høver best til høgtlesing i klassen, og sumt til »still lesing«.

Undervisningen skal hjelpe fram evnen hos elevene til å lese tydelig og til å forstå det leste.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 3. Leseøving og leseteknikk

Leseteknikken må utvikles både når det gjelder høytlesning og stillelesning.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

… særoppgave innenfor dette området. Enkeltelever eller grupper leser og redegjør for kjente romaner eller skuespill, eller for frilesningshefter som interesserer dem. Dramatisering. Opplesning av dikt.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff og leseøving som i tidlegare skoleår. Vidaregåande øvingar i — skjønnlesing : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, kvilepausar, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av framandord.

LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Men læraren må tidleg lese høgt for dei rim og regler, små vers, enkle forteljingar og barnebøker på sidemålet.

I. Munnleg bruk av språket

… årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av …

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ein slik aktivitet har minst to funksjonar han er eit ledd i behandlinga av det stoffet som klassen arbeider med, og er også med på …

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Høgtlesing er ei særleg verdifull fellesoppleving heilt frå fyrste skoledagen.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Høytlesing er en særlig verdifull fellesopplevelse helt fra første skoledag.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- trekke bokstavlyder sammen til ord