Læremidler og valg av lærestoff emne

… trin, giver et udvalg, hvor poesi og prosa veksler; det vilde imidlertid være heldigt, om et mindre udvalg af saadanne digte, som man særlig ønsker, at eleverne skal bevare fortroligt kjendskab til, blev udgivet i en særskilt samling, som kunde være fælles for alle trin, baade for middelskole og gymnasium; man vilde derved opnaa, at det blev lettere, end det …

Lærebogens omfang maa ikke være større, end at elever med almindelige evner med lethed kan overkomme den, og

De historiske lærebøkers fremstilling av betydningsfulle perioder i nasjonens åndsliv bør benyttøs som støtte for lærerens fortelling.

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

b) geografisk stoff som skal gi barna inntrykk av hvordan naturen gir levevilkår og arbeidsmuligheter som er forskjellig fra det vi kjenner her heime.

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Litterære emner til gjennomgåing kan en hente fra ei godkjent lesebok for ungdoms- eller realskolen, fra særskilte skoleutgaver av forfatterne våre, fra hefter for fri lesing, fra dagspressa osv.

Her kan en ellers uten skade skjære ned »det litterære stoffet« som blir framstilt i sammenheng i litteraturhistorien.

— Læreboka i antikkens kultur- og samfunnshistorie bør være skrevet i en enkel, skildrende form og ikke være på mer enn om lag 200 sider.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum

Ein redaktør bør knyte dei 4 epokane saman med stutte oversyn, som gjev hovudliner i voksteren mellom epokane, slik at epokelesnaden både kan gje innhogg og utsyn og dei viktigaste data i verdshistoria fram til 1815.

I. Mål. › Generelle merknader.

— Utenom læreboka i geografi bør læreren også bruke de geografiske lesebøker som er tilgjengelige, og nytte ut stoffet i de norske lesebøkene som brukes i klassen.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

De episke elementer i læreboka bør stimulere lærere og elever til å dyrke fortelle-kunsten.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

I ungdomsskolen bør det være en lærebok i hvert av de tre samfunnsfagene.

EMNEPLAN

Med den føresetnad at læreboka har eit heller fyldig cg variert utval av tekstar, vil ein kunne hente det som trengst av kompletterande stoff direkte frå islandske kjelder, aviser, tidsskrift og annan litteratur.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet hentar ein frå lesehefte og annan skjønnlitteratur, poesi og prosa.

ARBEIDSMÅTER

ved a) lærerforedrag b) sammendrag ved en eller flere elever c) skumlesning d) en gjennomgåelse av det forenklede sammendrag lærebøkene bør ha av slikt stoff e) klassesamtale om noen få bilder, kart, diagrammer eller kartogrammer innen dette stoffet.

Del 3 a › 2. MÅL

En kan likevel bruke vanlige lærebøker når en tar opp emner som en ikke har arbeidet med i det obligatoriske samfunnsfaget eller i de obligatoriske emnene.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6.12. Abstrakt—konkret undervisning

Mange elevgrupper vil få unødvendige vanskar dersom ein for einsidig baserer undervisninga på å lese lærebøker.