Grammatikk emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Der vælges til stof for den sidstnævnte undervisning enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon), eller nyere svensk og dansk litteratur, (læses der svensk, lægges vegten paa forstaaelsen af indholdet; af sprogets lydlære og grammatik medtages kun sanmeget, som dette hensyn nødvendig kræver) eller anden fremmed litteratur (f. ex. Shakespeare).

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Til skriftlig landsmaal — skrivning, gjennemgaaelse og grammatik — vil gjennemsnitlig 1 time ukentlig bli at anvende.

III. Oldnorsk.

Elevene skal lære saa meget av oldnorsk, ogsaa paa reallinjen og paa den sproglig-historiske linje med latin, at de kjender sprogets regelmæssige former og faar nogen anledning til at se vor gamle literatur i dens originale skikkelse.

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Saasnart elevene i 1ste klasse gjennem læsning og grammatik har faat et grundlag i gloser og grammatisk forkundskap, kan man begynde øvelser i diktat.

Herunder vil man saaledes komme ind paa synonymer, hvor det gjælder det heldigste valg av ord, om forskjel mellem talesprogets og skriftsprogets uttryk, om sætningenes underordning eller sideordning efter deres tankeindhold, og i forbindelse hermed om skilletegnenes betydning og bruk.

Da literaturlæsningen altid maa være det centrale i undervisningen i morsmaal. maa man ikke drive grammatiklæsning og analyse i den utstrækning at literaturlæsningen ikke faar den nødvendige tid og pleie.

IV. Gamalnorsk. › Klasse I

Til lette for opplæringa i tysk og engelsk lyt ein sjå til at elevane snarast råd er blir støe i kjennskapen til ordklassar og setningslekkar.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Språklære.

Når en begynner å lese stykker på sidemålet, vil det være naturlig at læreren orienterer om formverket og sidemålet.

Mens en del av klassen arbeider med stillelesing, kan andre få stensilerte ark med øvelser i tegnsetting, ortografi, analyse osv.

VI. Plan 3.

Elever på almen, teoretisk linje vil få opplæring i to fremmedspråk, og norsklæreren må ha særlig samarbeid med tysklæreren om arbeidet med grammatikken.

VURDERING

Vurderingen må også omfatte kunnskaper i norsk, f. eks. i språklære, rettskrivning, tegnsetting og setningsbygning, og kjennskap til sidemålet.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

På dette steget er omsetjinga først og fremst ei prøve på om eleven har forstått innhaldet i teksten Skriftlege Øvingar er nyttige til å øve inn grammatikken.

EVALUERINGA

Kandidaten skal og kunne dokumentere god kjennskap til språkbygnaden i islandsk og kunne gjere greie for ordformer og andre språklege fenomen i den teksten han blir prøvd i.

ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

Arbeidet med språklæren bør derfor foregå i en naturlig sammenheng, dvs. i tilknytning til det talte og skrevne ord som elevene til enhver tid arbeider med, og i pakt med den enkelte elevs vekst og utvikling.

VURDERING

Vurderinga må også omfatte kunnskapar i norsk, t.d. i språklære, rettskriving, teiknsetjing og setningsbygnad, og kjennskap til sidemålet.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Her må ein i denne fasen fyrst og fremst leggje vekt på å øve inn diftonger, hokjønns -a og ord og ordelag som høyrer til nynorsk.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Skriftleg bruk av språket Dei skriftlege øvingane må ein velje med tanke på å øve opp elevane til å bli språkleg støe når det gjeld det reint formelle (grammatikk, rettskriving og teiknsetjing) og evna til å variere uttrykksmåten, og å finne det mest dekkjande ordet i den bestemte situasjonen.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… Språktyper og språkætter Forholdet dialekt/språk, språkætter og språkslektskap, syntetisk og analytisk språk. Språket som system Fonemer og morfemer, prosodiske elementer, trykk og tonelag, kvantitet og kvalitet. Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremmedord og lånord, faste ord og vendinger. Syntaks: Tid - tempus, modale forhold, kongruens, ordstilling. Gjennomgåes i det omfang læreren finner det nødvendig. Semantikk: Ordenes betydningsomfang, flertydighet og …

C. Arbeidsteknikk .

2. Formalkunnskap: Videreføring av arbeidet i 1. og 2. årskurs. Det rent formelle i grammatikk, ortografi og ordlære bør nå være fullført, og virksomheten siktes mer inn mot stilistiske emner og mot språkproblem og -emner som går på bruken av språket.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål › Lærestoff og progresjon

Derfor har læren om sitt og språklige virkemidler fått forholdsvis stor plass, og også grammatikk er satt inn i denne sammenhengen.

SIDEMÅLET

Ordbruk, formverk, tekstar: Elevane får etter kvart meir systematisk kjennskap til kva som skil dei to skriftmåla, utan at det vert grammatisk drill og utfylling av ord i lausrivne setningar.

SPRÅKLÆRE

Fra og med mellomtrinnet bør en arbeide mer systematisk og målrettet med ortografi, bøyningsverk og tegnsetting.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

klasse, dessuten: Ord og setning: Kjennskap til og arbeid med ordforråd, ordvalg, ordvariasjon, ordlagning, ordklasser, ordbøyning (substantiv, verb).

KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon

Hovedemnet språklære legger vekt på at kunnskap om oppbygging og utvikling av språket har et funksjonelt siktemål. Ved å arbeide med stil og språklige virkemidler skal elevene få lære om valg- og variasjonsmulighetene i språket.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmål og sidemål ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst kjenne stilistiske omgrep som er nødvendige i tekstanalyse kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og kunne bruke denne kunnskapen i praktisk arbeid med språket ha kunnskap …

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

God kommunikasjon forutsetter kunnskaper og ferdigheter i å bruke ordforråd og spesielle uttrykk, uttale, intonasjon, rettskriving, grammatikk og oppbygging av setninger og tekster.

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Det omfatter lytting, lesing, skriving, muntlig produksjon og spontan samhandling knyttet til ulike kommunikasjonssituasjoner, medier, sjangere og språkfunksjonen Det omfatter også språklig repertoar - ordforråd, setningsbygning og tekstsammenheng - og spesifikke språklige ferdigheter som er nødvendig for å mestre ulike kommunikasjonssituasjoner.

Kompetansemål › Språk og kultur

- forklare hvordan tekster er laget ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting