Læreplanatlas

Grammatikk emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1885Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885)

Af Grammatikkens Formlære indøves, hvad der i Nygaards «Oldnorsk Grammatik til Skolebrug, 3die Udg.» er trykt med den største Skriftsort, samt det allervigtigste af, hvad der er trykt med mellemste Skriftsort, saaledes at Eleven ikke blot kjender, men ogsaa kan danne de derhen hørende Former.

Norski planen: Modersmaalet og Oldnorsks. 39 NB
Alle 5 sitater
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

Man gaar saaledes ud fra, at eleven saavel under læsningen som under de skriftlige øvelser har erhvervet noget kjendskab til brugen af skilletegnene, at han kan paapege hovedleddene i den enkelte sætning og kjender de vigtigste taledele.

Norsks. 36 NB
Alle 11 sitater
1911Gymnasiet (1911)

III. Oldnorsk.

Elevene skal lære saa meget av oldnorsk, ogsaa paa reallinjen og paa den sproglig-historiske linje med latin, at de kjender sprogets regelmæssige former og faar nogen anledning til at se vor gamle literatur i dens originale skikkelse.

Norsks. 62 NB
Alle 16 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Opplæringa må mest mulig være anskuelig og konkret.»
Norsk4. skoleår1948 s. 58 NB

111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

På dei fyrste grunnleggjande stega bør læraren gjera emnet klårt med å nytta bruksting, bilete og tavleteikning.

Norsk1964 s. 55 NB
«Dei tre hovudtidene til gjerningsorda: notid, fortid og framtid (i aktiv). Å dela setninga i subjektsdel og predikatsdel. »
Norsk
Alle 354 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Morsmålskunnskap: Kunnskap om bygningen av vårt språk (grammatikk) i begge målformer, stilføring, rettskrivning og tegnsetting.

Norsk1959 s. 21 NB
Alle 35 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Plan 3.

Sidemålets formverk må en ta teoretisk fra 8. skoleår, gjerne i tilknytning til en kort grammatikk og i takt med de skriftlige øvingene.

Norsks. 85 NB

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 6. Språklære

Det er viktig at undervisningen i grammatikk har nær sammenheng med og bygger på det grunnlag barna har fått i grunnskolen.

Norsk1966 s. 61 NB
Alle 56 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74
«Ordklassar og enkel setningsanalyse.»
Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 97 NB
Alle 72 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

B. TILVALSSTOFF

dialektar aktuelle språkproblem språkhistorie nyare analysemåtar (feltanalyse/funksjonsanalyse) 3.2 Emneliste

Norsk1985 s. 99 NB

I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap

Øving i ortografi og teiknsetjing Gjennomgåing og øving av ordklassar og setningslære Arbeid med orddanning, framandord og lånord Skjerping av sansen for ordvalørar

Norsk1992 s. 19 NB

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Grundig innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lét detaljar gå inn som eit ledd i heilskapen. Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget. Vanskegraden aukar jamt.

Norsks. 23 NB
Alle 117 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

SPRÅKLÆRE › 4.-6. klasse som 1.-3. klasse, dessuten:

Ord og setning: Kjennskap til og arbeid med ordforråd, ordvalg, ordvariasjon, ordlaging, ordklasser, ordbøyning (substantiv, verb).

Norsk1986 s. 125 NB
Alle 33 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

De skal få grunnleggende kunnskap om ordbruk, setninger (verbal uttrykksmåte på nynorsk), rettskrivning og hovedregler i formverket, slik at de etter hvert kan skrive sammenhengende tekster på sidemålet.

Norsk1991 s. 145 NB
Alle 20 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Få ei første innføring i ordklassar ved å sjå på til dømes den funksjonen adjektiv og substantiv har i språket

Norsks. 118 NB
Alle 8 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner