Læreplanatlas

Litteraturvalg, sakprosa og medier emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Skrifter paa landsmaal medtages i passende forhold under det almindelige udvalg af nyere norske forfattere, som gjennemgaaes i gymnasiet.

Norsk1903 s. 10 NB

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

18 sprog; det dannede talesprog; byernes almuedialekter; landsmaal; bygdemaalene i forhold til skriftsproget; landsmaal som skriftsprog) Derefter læses et udvalg af landsmaalslitteratur (poesi og prosa) af forfattere, der væsentlig benytter Aasens normalform.

Norsk1903 s. 18 NB

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

De skal have nogen rede paa bygdemaalenes stilling og have læst nogle af de i dem bevarede folkeviser.

Norsk1903 s. 10 NB
Alle 67 sitater
1911Gymnasiet (1911)

III. Det mundtlige foredrag.

a. Det almindelige bokmaal: Der læses et utvalg av poesi og prosa av den nyere literatur fra Wergeland av, dels mere indgaaende, dels mere kursorisk, i regelmæssig 2 timer uken.

Norsks. 70 NB

I. Literaturlæsning.

Skolene har frihet til selv at gjøre utvalget og bestemme dettes omfang; det lægges ikke op til artium.

Norsks. 57 NB
Alle 107 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Klasse II

Av litteratur leser en om lag halvparten av eksamenspensumet og ellers så mye som det blir tid til.

Norsk1959 s. 24 NB

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

I slutten av skoleåret les ein vanskelegare delar av pensumet.

Norsk1959 s. 34 NB

IV. Gamalnorsk.

I denne klassen skal ein òg lesa det som pensum krev av faglitteratur og essays.

Norsks. 25 NB
Alle 113 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Klassen leser ett klassikerverk, f. eks. blant disse : En av Bjørnsons bondefortellinger, Lic: Livsslaven, Kielland: Skipper Worse, Hamsun: Markens Grøde, Rølvåg: I De Dager, Bojer: Den siste Viking, Christiansen: To levende og en død, Tvedt: Madli und Apalen, Moren: Storskogen.

NorskPlan 3 · 8. skoleår · lesnings. 88 NB

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Litteraturlesning Klassen leser en ungdomsbok, gjerne en guttebok eller en jentebok; læreren leser noen kapitler høyt, elevene leser de fleste kapitlene stille, på skolen eller hjemme.

Norsks. 85 NB

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

En leser i alt ca. 225 sider i lesebøker og lesehefter dette året.

Norsks. 88 NB
Alle 123 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71
«I det svenskspråklige utvalget bør også finlands-svenske diktere være representert.»
Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)s. 97 NB
Alle 43 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

A. KJERNESTOFF

to representative norske verk, eitt frå 19. og eitt frå 20. hundreåret Det eine verket kan vere ein antologi (dikt, noveller, essays). Om ein vel ein antologi, kan halvparten erstattast av temalesing.

Norsk1985 s. 100 NB

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land

2 er ikkje bunde til nokon bestemt litterær periode eller genre.) Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d. mellomalderen, dansk-norsk felleslitteratur, periodar i det 19. eller 20. hundreåret.) Utvalet av litteratur må vere så omfattande at det fangar inn vesentlege sider ved den perioden (epoken) eleven vel.

Norsk1992 s. 186 NB

C. Arbeidsteknikk

10 s.) 20. århundre: Et utvalg kortere tekster (ca. 150 s.) gjerne med hovedvekt på sakprosa.

Norsk1974 s. 30 NB
Alle 410 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Hauge ha god kunnskap om litterær analyse ha lese eit utval av danske og svenske tekstar og ein islandsk tekst i original

Norsks. 20 NB

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Feil! Fant ikke referansekilden. ha lese omsett samisk litteratur ha noko kunnskap om korleis nye medium (t.d. film, video, fjernsyn, radio, kassettar og plater) formidlar litteratur Mål 17 Særemne Elevane skal kunne fordjupe seg i eit avgrensa emne innanfor språk, litteratur eller massemedium Hovudmoment Elevane skal ha planlagt, gjennomført og presentert (skriftleg eller munnleg) eit større arbeid. Arbeidsstoffet skal i …

Norsks. 21 NB
«I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå andre nordiske land og frå verdslitteraturen.»
Norsks. 11 NB
Alle 99 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Lese og skrive

Dei skal lese og samtale om eit breitt utval tekstar, også elevtekstar, og lære å utnytte det ulike sjangrar byr på av ulike uttrykksformer.

NorskMål for mellomsteget, 5.-7. klasses. 120 NB

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Fordypningsområder kan være ulike sjangrer (bildebøker inkludert), ulike perioder, eldre og nyere litteratur, ungdoms- og voksenlitteratur, forfattere, litteratur og egen skriving, skriveverksted, litteratur og drama, litteratur i ulike medier, litteratur og data osv.

Norsks. 301 NB
Alle 33 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• tolke og reflektere over innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk

Norsks. 49 NB
Alle 106 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og tolke tekster fra 1500 til 1850 i kulturhistorisk kontekst og drøfte hvordan de er relevante i dag

Norsk2026 s. 16 Udir
Alle 50 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner