Verdens- og europahistorie emne

1750 1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1874–18771877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1987 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1985

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, midlertidig utgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

1870Middelskolene–1885

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

37 av 93 planer i dette utvalget

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 93 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1858	Normalplan for de lærde og realskoler (1858)	en klar Oversigt over den almindelige Verdenshistorie	Historie§ 12 · Historie · Mål	s. 164 NB
1877	Undervisningsplan for Kristiania stift (1877)	… og mere i Sammenhæng, ligesom der ogsaa i Forbindelse med fremmede Landes Jordbeskrivelse meddeles saadanne Begivenheder i disse Lande, der have faaet Betydning for Verdensudviklingen.	Samfunnsfag	s. 7 NB
1885	Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885)	Paa denne Maade maa Disciplene ved Indtrædelsen i Middelskolen ansees tilstrækkelig forberedte til at gaa over til Verdenshistorien.	Historie	s. 16 NB
		Alle 8 sitater
1889	Departementets modellplan for landsfolkeskolen (1889)	«I forbindelse hermed samt med undervisningen i bibel- og kirkehistorie og i jordbeskrivelse gjøres børnene bekjendt med de for verdensudviklingen betydningsfuldeste begivenheder i andre lande.»	Historie	s. 13 NB
		Alle 4 sitater
1897	Undervisningsplan for middelskolen (1897)	fra og med den store franske revolution. Forresten gjenkaldes hovedpunkterne og tilstræbes en oversigt over den historiske udvikling. Navnlig dvæles ved partier, der har almindeligere …	Historie	s. 73 NB
		Den nyere tid indtil „Nordens historie under den franske revolution og Napoleon“ (omtrent 120 sider).	Historie	s. 72 NB
		Kl. IV. Først gjennemgaaes resten af den nyere tid, (omtrent 60 sider); derunder „vor borgerlige samfundsordning.“ Derefter repetition. Ved afgangsprøven kræves udførligst kjendskab til den …	Historie	s. 72 NB
		Alle 14 sitater
1911	Gymnasiet (1911)	6. Tiden fra 1848—1871 (nationalitetskampenes tid). Vilhelm I av Preussen og krigen med Danmark 1864 og med Østerrike 1866.	Historie	s. 100 NB
		Alle 4 sitater
1925	Middelskolen (1925)	«Klasse I (3 timer ukentlig): Såvel i verdenshistorie som i fedrelandshistorie leses til Reformasjonstiden. »	Historie	s. 40 NB
		Alle 6 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse. … (1871): En tar vesentlig med dette: Av de mange tyske statene var det etter hvert Preussen som blev den mektigste og rikeste (industri i Rhin-land).	Historie	1948 s. 96 NB
		«I planen for dette og det neste skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt,»	Historie	1957 s. 87 NB
		g. Mål. 2. Elevene skal få noe kjennskap til de viktigste deler av Norges historie og til noen av de deler av verdenshistoria som har hatt mest …	Historie	1948 s. 78 NB
		Alle 60 sitater
1950	Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)	I klasse I leser en verdenshistorien fram til om lag 1870.	Samfunnsfag	s. 67 NB
		Arbeidsplan. Sidan ein tek denne tidbolken grundigare i klasse V, må ein i klasse III kunne ta førebels-orienteringa i emnet på om lag 15 timar.	Samfunnsfag	s. 74 NB
		HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Realskolen I samsvar med dette skal undervisningen på grunnlag av det som er lært i folkeskolen, gi utvidet kjennskap til fedrelandets historie og til hovedtrekkene av …	Historie	1959 s. 73 NB
		Alle 41 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	I. Mål. I denne sammenheng må en bl. a. trekke opp hovedlinjene i den historiske utvikling i de fremmede verdensdeler.	Samfunnsfag	s. 158 NB
		VIII. Planfor 8. skoleår. Historie (2 t.). Tidsrommet 1905 —. 1. Stormaktalliansene og den 1. verdenskrig. 2. Den russiske revolusjon. Kommunismen. 3. Mellomkrigstida. Fascisme og nazisme. 4. Den 2. …	Historiei planen: Samfunnsfag	1966 s. 154 NB
		Alle 11 sitater
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	«I verdenshistorie er fordypningslesningen det vesentlige. Oversiktslesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom fordypningsemnene»	Historiei planen: Samfunnsfag	ca. s. 105 NB
		Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen. "Verdenshistorie" kan ikke lenger skrives som Europas historie. Epokene er sammensatt slik at ikke-europeiske kulturer kommer med- Velger sian emneområder eller tematiske lengdesnitt, må en …	Historiei planen: Samfunnsfag	ca. s. 107 NB
		«Nordens historie bør i undervisningen koordineres med verdenshistorien, idet en understreker likheter og forskjeller i utviklingen i Norge, resten av Norden og det øvrige Europa.» ✓	Samfunnsfag	ca. s. 107 NB
		Alle 12 sitater
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn Europa i etterkrigstiden : Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorganer. Europarådet.	Historiei planen: Samfunnsfag (9. klassetrinn)	s. 185 NB
		VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn (Region.) Midt-Østen: Den arabiske verden. Kolonitiden. Selvstendige stater. Israel blir grunnlagt. Motsetninger. Fredsarbeid.	Historiei planen: Samfunnsfag (9. klassetrinn)	s. 185 NB
		VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn Det fjerne Østen : Kina og Japan - indre forhold. Kulturell utvikling. Rivalisering på det asiatiske kontinent. Kina etter 1949. Demokratisering i Japan.	Historiei planen: Samfunnsfag (9. klassetrinn)	s. 185 NB
		Alle 20 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	2. MÅL - tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og …	Historiei planen: Samfunnsfag	1976 s. 97 1985 s. 154
		I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie Alternativ 1. Tida fram til ca. 1850 leses i sammenheng som en sammenhengende oversikt der alle hovedperioder må være med.	Historiei planen: Samfunnsfag	1985 s. 161 NB
		MÅL … kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder i et globalt perspektiv og forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til.	Historie	1974 s. 98 NB
		Alle 59 sitater
1985	Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85	MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse Frå europeisk historie og verdshistorie: Til dømes det gamle Hellas og Romarriket. Det kinesiske riket. Europa i høgmellomalderen og under dei store oppdagingane. Trekk frå …	Historie	1986 s. 202 NB
		7.-9. KLASSE … å gje grunnleggjande kunnskapar om geografien og dei historiske utviklingsdraga til verdssamfunnet, slik at elevane betre kan forstå vår eiga tid og sjå samanhengen i …	Samfunnsfag7.-9. KLASSE	1986 s. 209 NB
		ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon På samme måte må elevene lære å se samtiden i historisk perspektiv når de møter stoff fra norsk historie og verdenshistorie.	Samfunnsfag	1986 s. 195 NB
		Alle 10 sitater
2006	Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06	LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • finne eksempler på hendelser som har formet et ikke-europeisk lands historie etter 1900, og reflektere over hvordan landet kunne ha utviklet seg hvis disse …	Historie	s. 162 NB
		Alle 6 sitater

37 planer med sitater

Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Historie