Historisk tenkning og metode emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1885 | Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885) | af Personer tilligemed sammenhængende Fremstillinger af Begivenhederne, deres Ophav, Udvikling og Følger. | Historie | s. 18 NB |
| Alle 7 sitater | ||||
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | «Julirevolutionens følger i Belgien, Polen, Tyskland, Italien, Schweiz.» | Historie | 1903 s. 52 NB |
III. Lokalforvaltningen. Stykkerne gjennemgaaes og fortolkes indgaaende; men vegten maa altid lægges paa det historiske og almendannende, ikke paa det rent | Historie og Samfunnsfag | 1903 s. 55 NB | ||
| Alle 13 sitater | ||||
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | MÅL › 1. Frå 181k til vår tid. Undervisningi i soge skal taka sikte på å gjeva borni eit rett og nokolunde heilt bilete av dei historiske hendingane og av den historiske framvokstren. | Historie | s. 41 NB |
| Alle 7 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 11. Minstekrav. Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder: Dei gamle handelsvegane austetter vart stengde av eit nytt hermannsfolk: tyrkane. | Historiei planen: Soge | s. 81 NB |
III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse. 2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning. Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser i betydning. | Historie | 1957 s. 88 NB | ||
«11. Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetningene i det norske samfunn mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeiderne og de andre samfunnsklasser merkes også» | Historie | 1957 s. 92 NB | ||
| Alle 288 sitater | ||||
| 1947 | Framhaldsskolens plan (1947) | IV. Historie og geografi. På det alderstrinnet elevene i framhaldsskolen står, må en så langt råd er, samle framstillinga omkring enkelte hendinger og personer. | Historie | s. 26 NB |
| Alle 4 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Serarbeid i historie og samfunnslære Slike serarbeid skal dessutan gje elevane ein tokke av det mangfelte livet som ligg attom den meir eller mindre einfelte framstellinga i historiebøkene, og gje dei høve til å lære kva slags kjeldetilfang historieskrivaren må byggje på, til å bruke evna til å sjå, samanlikne og dra slutningar. | Historie | 1959 s. 78 NB |
| Alle 22 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | IV. Plan for 4. skoleår. … kunnskaper i samfunnsfag i 5- skoleår: Barna skal ut fra sitt modenhetsnivå kunne gjøre greie for sentrale spørsmål innenfor de feltene de har gjennomgått i samfunnsfagene. Eks. fra historien; Hvorfor bygde egypterne pyramider? Hvordan oppdrog spartanerne barna sine? Hvem tror man har diktet Iliaden og Odysséen? o. 1. For hvert felt som er gjennomgått, skal en summere opp sentrale kunnskaper … | Historiei planen: Samfunnsfag | 1966 s. 149 NB |
| Alle 26 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Imidlertid bør elevene i alle tilfelle få en noenlunde sammenhengende oversikt over 1800-tallets historie. » | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 105 (utledet) NB |
| Alle 19 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | LÆRESTOFF En skal ikke gå utenom de konflikter som har oppstått, og kriger som har vært ført statene imellom, men i slike tilfeller er det viktigere å søke å belyse rsakene | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 179 NB |
| Alle 74 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn. Tiden etter 1870 Man leser en sammenhengende fremstilling både for verdens og Norges historie. | Historie | 1974 s. 112 NB |
TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie I den grad det er mulig, bør elevene gjøres kjent med synsmåter fra den faglige debatt, for at de skal forstå at skolens lærebøker gir et sterkt forenklet bilde av fortida og historiefaget. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 108 NB | ||
GENERELL INFORMASJON › 2. klasse 3. klasse Variant B legger opp til et sammenhengende kurs for 2 . og 3. klasse. | Historie | 1974 s. 97 NB | ||
| Alle 96 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750 - gjere seg kjende med endringane i maktforholda, i næringslivet og i kvardagslivet som den industrielle revolusjonen førte med seg, mellom anna for klasseforholda, utvandring og helse -finne fram til grunnleggjande trekk ved og ulike syn på imperialismen som økonomisk og politisk system. | Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse) | s. 184 NB |
| Alle 28 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden | Historie | s. 162 NB |
STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM – PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG OG SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI › Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg munnleg i samfunnsfag inneber å fortelje om hendingar i fortida og samtida, å greie ut om stader og fakta og å bruke definisjonar, omgrep og faguttrykk til å forklare årsaker og verknader knytte til samfunn og kultur. | SamfunnsfagVg2: 84 timar | 2010 Kompetansemål · Vg2: 84 timar Udir | ||
Nyere tid og kritisk tenkning Utviklingen av historievitenskapen og hvordan ulike historieforståelser og filosofitradisjoner har preget menneskers identitet og kultur, individuelt og kollektivt, inngår i hovedområdet. | Historie | Kompetansemål Udir | ||
| Alle 102 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • reflektere over hvordan teknologiske omveltninger fra den industrielle revolusjonen til i dag har endret menneskers liv og formet forventninger til framtiden | Historie | s. 6 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • reflektere over hvordan fortiden former oss som mennesker, og hvordan våre fortolkninger av fortiden er preget av nåtidsforståelse og forventninger til framtiden | Historie | s. 10 Udir | ||
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for menneskers muligheter til demokratisk deltakelse | Historie | s. 6 Udir | ||
| Alle 124 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 2 sitater
- M87 – samiske planer 28 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 35 sitater
- LK06 – samiske planer 56 sitater
- LK20 – samiske planer 63 sitater
- LK20 – voksne 2 sitater