Historisk tenkning og metode emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | «tilknytning til det foregaaende og udhævelse af hovedpunkter udfordres for at klargjøre sammenhængen.» | Historie | 1903 s. 42 NB |
| Alle 13 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Påvirkning fra februarrevolusjonen — men ennå er industriarbeiderne i Norge få.» | Historie | s. 92 NB |
I. Mål. 3. Opplæringa skal hjelpa elevane til så langt råd er i denne alderen å forstå det samfunnet dei lever i at samfunnet stendig brigdast, og at det er visse årsaker til omskiftet. | Historiei planen: Soge | 1964 s. 77 NB | ||
IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse. Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip seiv og førte ut varene sine. | Historie | 1948 s. 92 NB | ||
| Alle 288 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Under gjennomgåelsen av historien etter 1945 er det nødvendig å trekke tråder bakover på enkelte områder.» | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 100 (utledet) NB |
| Alle 19 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | LÆRESTOFF Emna er ikkje sette opp slik at det eine emnet treng byggje på det andre. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 179 NB |
| Alle 74 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene Tida etter 1870 Det leses en sammenhengende framstilling for både verdens og Norges historie. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 108 NB |
I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie Alternativ 1 legger mer vekt på oversikt over tid enn Alternativ 2, men målet for faget er likt for begge alternativer. | Historiei planen: Samfunnsfag | 1985 s. 162 NB | ||
| Alle 96 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING Arbeidet med emnet må hjelpe elevane til å forstå det nasjonale særpreget vårt og vere med på å utvikle nasjonal identitet. | Historie | 1986 s. 215 NB |
KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD Frå dei eldste tidene til 1750: Utviklingslinjer, Egypt, Hellas, Romarriket. | Historie | 1986 s. 217 NB | ||
DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING Ein kan sjå økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle forhold i samanheng i avgrensa tidsrom, men og gje tematisk avgrensa lengdesnitt. | Historie | 1986 s. 214 NB | ||
| Alle 41 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA Behandlingen av regionene bør få en historisk forankring. | Samfunnsfag | 1991 s. 237 NB |
KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon I undervisningen er det således viktig å hjelpe elevene, slik at de kan oppleve at deres eget liv har røtter i tidligere generasjoner. | Samfunnsfag | 1991 s. 214 NB | ||
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA Det er også naturlig at elevene kort får gjennomgått de store historiske linjer fra de eldste tider og framover (jf. lærestoff lagt til orienteringsfag). | Samfunnsfag | 1991 s. 237 NB | ||
| Alle 32 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750 - finne ut korleis Noreg fekk grunnlova si i 1814 og korleis grunnlovsvedtaket har påverka utviklinga i landet vårt. | Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse) | s. 184 NB |
MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750 og fram til vår tid Elevane skal utvikle oversikt over historiske hovudlinjer i tida frå omkring 1750 og fram til i dag. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 184 NB | ||
| Alle 28 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål - fortelje om korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden og beskrive hovudtrekk ved bronsealderen og jernalderen | Samfunnsfag | 2010 Kompetansemål Udir |
Kompetansemål › Historieforståelse og metoder - bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale | Historie | 2009 Kompetansemål Udir | ||
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet, og forklare korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag | Samfunnsfag | s. 123 NB | ||
| Alle 102 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Om faget › Kjerneelementer › Utforskende historie og kildekritisk bevissthet De skal kunne se sammenheng i historien og at utviklingstrekk griper inn i hverandre. | Historie | s. 3 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for tanker og ideologier som har ligget til grunn for politiske omveltninger fra opplysningstiden til i dag og vurdere betydningen av disse for utviklingen av det moderne demokratiet | Historie | s. 11 Udir | ||
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • drøfte hvordan framstillinger av fortiden, hendelser og grupper har påvirket og påvirker folks holdninger og handlinger | SamfunnsfagKompetansemål etter 10. trinn | 2026 s. 10 Udir | ||
| Alle 124 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 2 sitater
- M87 – samiske planer 28 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 35 sitater
- LK06 – samiske planer 56 sitater
- LK20 – samiske planer 63 sitater
- LK20 – voksne 2 sitater