Historie i oversikt emne

Paa den her lagte Grund bygges i 2den Classe en kortfattet Underviisning i Verdenshistorie eller en universalhistorisk Udsigt over Folkenes og Staternes politiske Forandringer, uden at indlade sig ved nogen Deel deraf i en alt for omstændelig, og derfor her ganske upassende Vidtløftighed.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… og religiøgse omraade (dogmet om pavens ufeilbarhed). Videnskaberne og kunsten. Næringsveie (kolonialpolitik) og samfundsforhold (den sociale bevægelse). De nordiske riger efter 1814. a. Norge. Norge i 1814. Kristian Fredrik. Rigsforsamlingen paa Eidsvold. Grundloven. 17de mai. 14de august. 4de november. Norge begynder som selvstændig stat. Vanskeligheder. Forholdet mellem konge og storting. Bodøsagen. Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 24. 17de mai-

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Enevoldsmagtens indførelse Det dansk-norske enevælde: forfatning og forvaltning.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Føorholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, skolen). Den materielle udvikling og aandslivet siden 1814. b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar 1. Rigsdagsordningen 1866. Partierne i rigsdagen. Forholdet til Norge. Aandelig og materiel …

Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling og aandslivet siden 1814.

MÅL › 2. Sambandstidi (1319—1450).

Sambandet med Sverike. Hanseatane. Den store mannedauden. Nasjonal nedgang. Folkevisone. Det norderlendske sambandet. Sambandssemja med Danmark 1450. 3. Det danske adelsveldet (1450 —1661). Danske lensherrar og futar, danske bispar, dansk riksmål. Vesterhavsøyane miste. — Sverike sjølvstendig (Christian II og Gustav Vasa). — Luther, reformasjonen i Danmark og Norig, Norig vert eit lydrike (1536). — Sagbruksdrift, handel, nye byar. Bondestrid. Christian …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 — 1660: austetter i Øystersj ølanda, vestetter i Noreg. Trondheim teken av svenskane ein gong. Dei prøvde åta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å steng) a vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen. Gustav Adolf med i 30--årskrigen. Grensene i Norderlanda 1660 — dei vi har no. «Bondefredane».

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

4. Noreg ikring 800—1500. a. Gard og bygd i sogetida: Reiskapar, husvære, kledebunad, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods sume av dei blir kalla småkongar.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

d Kristian IV (død 1648) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København. Sams regjeringskontor for dei to rika. Sams flote for dei to rika, men eigen norsk her.

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

Historie (2 t.). Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750— 1850 med særlig vekt på: 1.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Historie (1 t.).

3. Kampen for utvidede politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Norge i union med Danmark : Kristian 4. og Danmark-Norge. Nye byer. Lensstyre. Danmark-Norge og Sverige.

LÆRESTOFF

Elevene må lære å forstå at det samfunnet vi lever i, er utviklet og formet av dem som har levet i dette landet før oss.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

klassesteget Jegerfolk og nomadesamfunn : Dei første jegerfolk i landet vårt. Jakt og fangst. Våpen og reiskap. Sanking. Kunst.

LÆRESTOFF

I samband med vår eiga historie bør ein ta med noko om våre nordiske grannar.

VARIANT A

… hensiktsmessig å legge kurset i politisk idéhistorie til 3. år, da elevene ellers vil mangle den generelle historiske bakgrunn for den politiske tenkningen. 2 årstrinn I linje- og valgfaget i 2. år bør en velge arbeidsstoff som støtter opp under og utdyper det obligatoriske felleskurset, f.eks.: a) imperialismen, b) internasjonal politikk etter den første verdenskrig, c) norsk historie etter 1905.

I. Nordens historie › 2. Hellas (fram til hellenismen)

2. Hellas (fram til hellenismen) 3. Tre kulturkretser: India og Kina fram til ca. 700 e.Kr., hellenismen

VARIANT B › 2. årstrinn: Valg mellom:

a) 5 epoker valgt fra forskjellige tidsrom b) temaer som i omfang svarer til 5 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av alternativene a til e med en samlet arbeidsmengde som svarer til 5 epoker 3. årstrinn: 1) politisk idéhistorie som under Variant A 2) …

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Historie skal bidra til at elevene utvikler innsikt i norsk og samisk historie og kulturarv, og forståelse for mangfold.