Historie i oversikt emne

I Kl. I og første Halvaar af Kl. II gjennemgaaes en mindre Lærebog (omtrent 80 Sider) væsentlig af biografisk Indhold, hvori Nordens Historie er forholdsvis fyldig repræsenteret.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

Vilhelm I af Preussen og krigen med Danmark 1864 og Østerrig 1866.

Historie.

Fædrelandets historie, hvortil maa knyttes de vigtigere dele af Danmarks og Sveriges historie, bør afsnitsvis læses i flugt med den almindelige historie.

4. De nordiske riker 1319—1523.

a) Norges og Sveriges forening. Norges tilbakegang. Den sorte død. Foreningens opløsning. Norges forening med Danmark og Sverige. b) Danmarks gjenopreising under Valdemar Atterdag. c) Margrete. Kalmarunionen; dens opløsning. Kristian II. Materiel og aandelig kultur i unionstiden.

11. Minstekrav.

Heimstadlæren skal også gi barna noe kjennskap til grunndragene i heimstadens geografi og til de enkleste trekk av dens historie.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

8. Tysklands samling (1871): En tar vesentlig med dette: Av de mange tyske statene var det Preussen som etter hvert ble den mektigste og rikeste (industri i Rhinland).

Pensum.

Ein legg til grunn ei godkjend lærebok i verdshistorie på om lag 250 sider vanleg oktav.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

I klasse II tar en prøve i verdenshistorie inntil omkring 1870; i klasse III tar en prøve i det øvrige pensum.

Arbeidsplan.

Arkeologiske og lokalhistoriske oppgåver bør ein gje slik at eleven kan byggje på fortidsminnesmerke i muséum og ute i marka, på bilet-tilfang, historiske dokument og lokal tradisjon av ymse slag, og slik at han òg kan kome inn på t. d. samanhengen mellom historie og geografiske vilkår eller mellom lokalhistorie og rikshistorie.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Det vil være praktisk å ordne emnevalget slik at klassen kan dele seg opp i grupper og drøfte seg fram til en naturlig fordeling av oppgaver innenfor spesielle områder, f. eks. lokalhistorie, utenrikskronikk, rettssaker, lovvedtak, kunsthistorie, yrkesorientering, geologi, astronomi osv.

FORDELING AV HISTORIETIMENE

Hovedvekten legges pa norsk historie, men de ovrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

HJELPEMIDLER

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller i separate fremstillinger.

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er derfor nødvendig med noen historiske streiflys, f. eks. over partidannelser og norsk parlamentarisme.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikkje stå isolert, men på barnesteget skal europeisk historie og verdshistorie i fyrste rekkje takast med der utviklinga har hatt mykje å seie for den kulturkrinsen landet vårt høyrer til, eller for globale samfunnsforhold i dag.

Mål

Undervisninga i orienteringsfaget skal ta utgangspunkt i det lokale og konkrete.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

En bør også vise hvordan utviklingen i vårt eget land henger sammen med utviklingen i våre nordiske naboland og i den vesteuropeiske kulturkrets.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Historie - frå dei eldste tidene

- arbeide med samfunnsutviklinga i Norden i tida frå svartedauden og fram til om lag 1750 og møte omgrep som til dømes hanseatar, danevelde og dansketida Kun ikke bange for Cholera!

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Menneske og samfunn før oss

I opplæringa skal elevane høyre om dei første menneska som kom til landet vårt etter istida og lære om korleis steinaldermenneska i Noreg, Norden og Europa levde bli kjende med korleis menneska lærte å dyrke jorda og bruke husdyr og nytta plog og sal, vasshjul og vindmøller Å orientere seg i omverda I opplæringa skal elevane bli kjende med geografiske …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

eigen kommune og landsdel og for landet i det heile få innsikt i utviklinga av norsk politikk overfor samar og kvener og i endringar i grunnsyn som har prega denne politikken.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og beskrive kulturminner og kultur- og naturlandskapet i nærmiljøet