Historie i oversikt emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. … Indre udvikling (materiel og aandelig). Gustav III's statskup og reformer. Litteraturen og kunsten. Forfatningen 1789. De nordiske riger under de napoleonske krige. Slaget paa rheden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og Danmark løsnes. Krigen 1807 og Gustav IV's afsættelse og den nye forfatning. Karl Johan. Freden til Kiel. 3dje klasse. Den europæiske reaktion 1815–30. Den hellige alliance og kongresserne. Alliancens … | Historie | 1903 s. 51 NB |
Historie. › A. Fællesundervisningen. 50 1241; striden med kirken. Hertugerne af Sønderjylland og greverne af Holsten. Hanseaterne. De nordiske riger 1319–1523. Norges og Sveriges forening. Norges tilbagegang. Den sorte død. Foreningens opløsning. Norges forening med Danmark. Albrekt af Mecklenburg og adelens voksende magt i Sverige. Slaget ved Falköping. D anmarks opløsning under Kristofer IU og gjenopreisning under Valdemar Atterdag. Margrete. Mødet i Kalmar. Margretes … | Historie | 1903 s. 50 NB | ||
| Alle 156 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «men eit og anna vil det alltid vera å fortelja frå byen, bygda eller frå landsluten, som kan vekkja interessa hjå borna. Den gamle kyrkja» | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1954 s. 69 NB |
I. Mål. Elevene skal få noe kjennskap til de viktigste deler av Norges historie og til noen av de deler av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk. | Historie | 1948 s. 78 NB | ||
IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. … klær, redskaper, virksomhet osv. Samferdselsmidler. Tur til historiske steder og minnesmerker om de ikke er for langt unna, f. eks. gravhauger, bautasteiner, kirker, ruiner m. m. Historiske fortellinger som knytter seg til landsdelen. Kart: Geografiske begreper: Tur til et utsiktspunkt, der en kan anskueliggjøre geografiske begreper (ås, berg, dal, slette, innsjø, fjord osv.). Arbeidsøving: Et enkelt kartriss over det klassen … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (3. klasse) | 1957 s. 73 NB | ||
| Alle 1072 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum Til grunn for undervisningen i historie legges en godkjent lærebok i verdenshistorie på omkring 250 sider i vanlig oktav og en godkjent lærebok i Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie på omkring 150 sider vanlig oktav. | Historie | 1959 s. 73 NB |
Arbeidsplan. Eksamenspensum i klasse III (historie og samfunnslære I) er nordisk historie til og med 1814 og anten (A) dei 7 obligatoriske epokane eller (B) dei 4 obligatoriske epokane og den fritt valde lesnaden. | Samfunnsfag | s. 75 NB | ||
I klasse II tar en prøve i verdenshistorien inntil omkring 1870; i klasse III tar en prøve i det øvrige pensum. | Samfunnsfag | s. 67 NB | ||
| Alle 74 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (2 t.). 4. Den 2. verdenskrig, med særlig vekt på Norges historie. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 172 NB |
«Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750 — 1850 med særlig vekt på 1. Koloni-krigene, den amerikanske uavhengighetskrig. 2. Det britiske imperium vokser fram. 3.» | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 170 NB | ||
| Alle 61 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | MÅL Undervisningen i historie har til oppgave å orientere elevene om menneskenes liv og virke i tidligere tider, i vårt eget land, i vår kulturkrets og i fjernere kulturer. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 176 NB |
| Alle 179 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL - tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske perioder og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 97 NB |
5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller separate framstillinger. | Samfunnsfag | 1992 s. 414 NB | ||
FORDELING AV HISTORIETIMENE Hovedvekten legges pa norsk historie, men de ovrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 102 NB | ||
| Alle 128 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING 215 bør ein vise korleis utviklinga i vårt eige land heng saman med utviklinga i dei nordiske grannelanda våre, og i den vesteuropeiske kulturkrinsen. | Historie | 1986 s. 215 NB |
«Bruk av lokalsamfunnet som læringsressurs: Ekskursjonar og feltstudium. Lokalhistorie. Lokalgeografi. Foreldra som samarbeidspartner.» | Historie | 1986 s. 213 NB | ||
«Ein bør sjå nærare på faktorar som verkar inn på utforminga av eit lokalsamfunn, og samanlikne med lokalsamfunn i tidlegare tider og i andre land.» | Historie | 1986 s. 213 NB | ||
| Alle 97 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS Norsk og nordisk historie kan ikke stå isolert, men på barnetrinnet skal europeisk historie og verdenshistorie i første rekke tas med der utviklingen har hatt mye å si for den kulturkretsen landet vårt tilhører, eller for globale samfunnsforhold i dag. | Historie | 1991 s. 219 NB |
KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › NORGE OG NORDEN › 4.-6. klasse Vårt nære miljø: Framvekst – lokalhistorie. Hvordan nærmiljøet fungerer i dag, karakteristiske trekk. | Historie | 1991 s. 221 NB | ||
KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS klasse Historien vår: Min egen historie. Fra hjemstedets historie. Levekår og arbeidsdeling i hverdag og helg. Myter og sagn. Høytidsdager. | Historie | 1991 s. 219 NB | ||
| Alle 53 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Menneske og samfunn før oss I opplæringa skal elevane høyre om dei første menneska som kom til landet vårt etter istida og lære om korleis steinaldermenneska i Noreg, Norden og Europa levde bli kjende med korleis menneska lærte å dyrke jorda og bruke husdyr og nytta plog og sal, vasshjul og vindmøller Å orientere seg i omverda I opplæringa skal elevane bli kjende med geografiske … | Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag (4. klasse) | s. 180 NB |
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750 - diskutere idear og krefter som førte til framvoksteren av nye nasjonalstatar i Europa, og til oppløysinga av unionen mellom Noreg og Sverige i 1905. | Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse) | s. 184 NB | ||
MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Historie - frå dei eldste tidene Dei skal kjenne til viktige hendingar og personar i landet vårt og verda elles. | Samfunnsfag | s. 180 NB | ||
| Alle 33 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 15 sitater
- M87 – samiske planer 25 sitater
- R94 – språklige minoriteter 1 sitat
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- Det samiske læreplanverket (L97S) 26 sitater
- LK06 – samiske planer 16 sitater
- LK20 – samiske planer 7 sitater