Historie i oversikt emne

Paa denne Maade maa Disciplene ved Indtrædelsen i Middelskolen ansees tilstrækkelig forberedte til at gaa over til Verdenshistorien.

… 160); en Trediedel af Tiden forudsættes anvendt til Repetition*). Forsaavidt Verdenshistorie og Nordens Historie foredrages efter særskilte Lærebøger, vil Stoffet kunne fordeles saaledes: Oldtidens Historie og Middelalderen; Nordens Historie til Kalmarunionens Opløsning; den nyere Tid i Verdenshistorien til Aar 1700; Nordens Historie til 1660; Resten af den nyere Tid i Verdenshistorien og Nordens Historie. Ved Siden af Lærebogen bør benyttes, …

Hovedopgaven her bliver at fremstille den for hele den følgende verdenshistorie bestemmende udvikling, hvorved kristendommen gik over fra jøderne, som stødte den fra sig, til den græsk-romerske hedningeverden, i hvis store kulturcentrer — Antiochia, Efesus, Korint, Rom — den fik slaa rod.

Læreren maa benytte enhver tilknytning til den kundskab i verdenshistorie, han kan gjøre regning paa hos børnene.

Kl. III. Den nyere tid indtil „Nordens historie under den franske revolution og Napoleon“ (omtrent 120 sider).

II. 1660—1800.

Enevoldsmagtens indførelse. Det dansk-norske enevælde; forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Utenrikspolitikken 1660—1720. Fredstiden efter 1720; Ludvig Holberg. Pietismen. Stavnsbaandet. Reformtiden (Struensee—Bernstorff). Norge siden 1660.

2. Vikingtiden.

Vikingtogene. Politiske og sociale forhold. Aasatroen og gudsdyrkelsen. Kristendommens første forkyndelse i Danmark og Sverige. Norge samles og kristnes (Harald Haarfagre, Haakon den gode, Olavene). Danmark det mægtigste rike i Norden (Harald Blaatand, Svein Tjugeskjeg, Knut den mægtige).

6. Tiden fra 1848—1871 (nationalitetskampenes tid).

Vilhelm I av Preussen og krigen med Danmark 1864 og med Østerrike 1866.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… — det nevnes bare at det var strid mellom stormennene i de forskjellige landsdelene. g. Kong Sverre: Strid med stormennene og med kirken. h. Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøter. i. Svartedauen 1350. j. Samfunnsbilde fr a Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klostrene. Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen. Hanseatene. k. Kalmarunionen {1397) — skildres sterkt forenklet: …

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Arbeiderne danner sitt politiske parti — ■ Arbeiderpartiet — i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Bedre veier, dampskip langs kysten, etter hvert jernbaner som åpner bygdene Fr. Stang —, overgang fra selvforsyning til pengehusholdning og markedsjordbruk i bygdene.

Pensum.

Med tanke på slike arbeid bør difor kvar skole kartleggje sitt omland og leggje ekskursjonsplanar som kan gje tildriv til vidare arbeid med emne som arkeologi, busetjing, stadnamn, gamal og ny bondekultur (byggjemåte, reiskapsbruk, driftsmåte, sæterbruk, bondekunst, fiske, fangst, båtbruk, handel, samferdsle, skogbruk, gruvedrift, gamal og ny bykultur (handverk, kjøpmannskap, verksdrift, lagsliv, byinstitusjonar, byborgarar).

Arbeidsplan.

Ved eksamen i klasse IV prøver ein eksaminanden i norsk historie og i hovuddrag av grannelandshistoria til og med året 1814, og i dei 5 eller 4 epokane som er nemnde etter alternativ A og B i planen for klasse IV.

Arbeidsplan.

Til avgangsprøva skal elevane på denne lina syne at dei har vunni grundigare kjennskap til kulturframvoksteren i Noreg i gamal og ny tid, i tillegg til det andre historiepensumet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Norge fra ca. 1800 til 1905 : Krig og nødsår. Union med Sverige. Politiske brytninger. Sosiale forhold. Kulturliv. Utvikling mot uavhengighet. (Epoke).

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Dette gjelder utviklingen i vårt eget land, i vår kulturkrets og i verden ellers.

LÆRESTOFF

På de øverste klassetrinn kan en ved lengdesnitt sammenlikne utviklingen i vårt eget land og den vestlige verden ellers med forholdene i andre deler av verden.

EMNEPLAN

… historie. Når det gjelder emner, viser en til planen for det obligatoriske kurs. Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til e. Hvis kurset legges til annen klasse, bør epokene velges fra tiden før 1870. Når …

LÆRESTOFF

På de øverste klassetrinn kan en ved lengdesnitt sammenlikne utviklingen i vårt eget land og den vestlige verden ellers med forholdene i andre deler av verden.

LÆRESTOFF

Dette gjeld utviklinga i vårt eige land, i vår kulturkrins og i verda elles.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Byer og handel : Kaupang og kjøpsted. Bryggen i Bergen. Varer. Skipsfart. Handelsveier i Europa.

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Med det timetall en har til rådighet, kan en ikke ta sikte på en fullstendig dekking av nabolandenes historie, men sammenlignende studier i nordisk historie egner seg godt til selvstendige elevoppgaver.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Skal lokalhistorien bli den naturlige innfallsvinkel til rikshistorien, bør skolen kartlegge hva nærmiljøet har av kilder - skriftlig, muntlig, gjenstandsmateriale - og deretter bygge opp en samling av lokalhistoriske hjelpemidler.

2. MÅL

- tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske periode r og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til, nemnder også samisk kultur, historie og samiske samfunnsforhold

7.-9. KLASSE

… sine, og stimulere dei til aktivt samfunnsengasjement å gjere elevane kjende med kva eit samfunn er, korleis det vert utvikla og verkar, og korleis kvardagen og livsvilkåra våre vert forma å gje grunnleggjande kunnskapar om geografien og dei historiske utviklingsdraga til verdssamfunnet, slik at elevane betre kan forstå vår eiga tid og sjå samanhengen i den utviklinga som har skjett

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

På samme måte må elevene lære å se samtiden i historisk perspektiv når de møter stoff fra norsk historie og verdenshistorie.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… forankring og et ønske om internasjonal forståelse. Barns, kvinners og menns livssituasjon bør være et gjennomløpende tema. Elevene bør få erfaring i bruk av historiske kilder. Fra de eldste tider til 1700-tallet: Utviklingslinjer. Økonomisk og sosial utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturalhushold til pengehushold. Ulikheter og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere hvordan framstillinger av fortiden har blitt brukt i Norge for å skape nasjonal identitet og drøfte hvilke virkninger dette har hatt for ulike grupper