Historie i oversikt emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. Maalet er for samtlige elevers vedkommende, at de skal have erhvervet fyldigere kjendskab til de mere fremtrædende partier af oldtidens, fædrelandets, Frankrigs, Tysklands og Englands historie, udførligst for tiden fra den franske revolution fremdeles til Norges og de vigtigste andre landes samfundsordning. | Historie | 1903 s. 41 NB |
| Alle 156 sitater | ||||
| 1925 | Middelskolen (1925) | «Man leser hvad der står tilbake av verdenshistorien og fedrelandshistorien;» | Historie | s. 40 NB |
| Alle 10 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse. g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvoll. Grunnloven {17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store franske revolusjon. Unionen med Sverige. | Historie | 1957 s. 90 NB |
IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse. … jordbruket tok de til å drive med tømmer og med brenning og kjøring av trekull for bergverkene. De solgte av det gardene brakte fram, til dem som bare dreiv berg- verk, handel, -arbeid ved sagbruk. Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embedsmenn er nye samfunnslag. c. Reformasjonen i Norge (fra 1537) : Hvordan folket tok imot den nye lære. Ny kirkeordning (luthersk). Erke- | Historie | 1948 s. 92 NB | ||
IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse. 13. Unionsstriden med Sverige inntil 1905*: Nordmennene ville ha større selvstendighet enn svenskene ville gå med på. Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14. | Historie | 1948 s. 97 NB | ||
| Alle 1072 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan Arkeologiske og lokalhistoriske oppgåver bør ein gje slik at eleven kan byggje på fortidsminnesmerke i muséum og ute i marka, på bilettilfang, historiske dokument og lokal tradisjon av ymse slag, og slik at han òg kan kome inn på t. d. samanhengen mellom historie og geografiske vilkår eller mellom lokalhistorie og rikshistorie. | Samfunnsfag | 1959 s. 79 NB |
| Alle 74 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | pensum i begge fagene. 3. Kampen for utvidete politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen. Unionsoppløsningen. | Historie | 1963 s. 24 NB |
VI. Plan for 6. skoleår › i. Pensum: › 6. Christian IV og Danmark —Norge. 6. Christian IV og Danmark —Norge. 7. Arbeidsliv og samfunnsklasser (ca. 1600 —1800). Framgang i næringslivet. Om bønder, husmenn, fiskere, bergverksfolk, arbeidere, kjøpmenn, embetsmenn. Emner i samfunnskunnskap : 8. Om yrkesgrupper i samfunnet (integreres med historien under punkt 7). Hvilke oppgaver har de enkelte yrkesgrupper? 9. Bøkenes og avisenes betydning i samfunnet (kan også integreres med historien under punkt 4. … | Samfunnsfag | s. 168 NB | ||
| Alle 61 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «verdenshistorien etter 1945» | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 100 (utledet) NB |
| Alle 35 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | I. Nordens historie 164 I verdenshistorie kan den enkelte klasse eller elev fordype seg i enkelte emner og gå lettere over andre. | Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag | 1985 s. 164 NB |
| Alle 128 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING Ein bør vise korleis ho har kome til uttrykk lokalt og kan knytast til forhold i lokalsamfunnet. | Historie | 1986 s. 214 NB |
MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse … trekk frå lokalhistorisk utvikling. Endringar i næringsgrunnlag og arbeid og yrke for kvinner og menn. Litt arbeid med historiske kjelder. Mytar og segner. Norsk historie fram til 1814: Sentrale emne som: det tidlege bondesamfunnet. Vikingtida. Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. Reformasjonen. Danskane tek styringa i Noreg. Danmark-Noreg under napoleonskrigane. Krigar med Sverige. Landavståing. | Historie | 1986 s. 201 NB | ||
MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 1.-3. klasse Historia vår: Mi eiga historie. Frå historia til heimstaden. Levekår og arbeidsdeling i kvardag og helg. Mytar og segner. Høgtidsdagar. Om dei fyrste menneska. Steinalder. Jeger- og samlarsamfunn. Jernalder. | Historie | 1986 s. 201 NB | ||
| Alle 97 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING Hensikten med emnet er å gi oversikt over utviklingen i det norske samfunnet fra 1700-tallet til i dag. Hovedvekten legges på tiden etter 1800. I en viss grad vil det være naturlig å trekke opp utviklingslinjer fra de eldste tider og framover (repetisjon fra barnetrinnet). For å gi allsidig innsikt i forholdene i samfunnet, og for å få fram de … | Historie | 1991 s. 234 NB |
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING Barns, kvinners og menns livssituasjon bør være et gjennomløpende tema. | Historie | 1991 s. 234 NB | ||
| Alle 53 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Individ og samfunn - gjere seg kjende med innvandringa til Noreg i vår tid og lære noko om utvandringa frå Noreg i førre hundreåret. | Historiei planen: Samfunnsfag (4. klasse) | s. 180 NB |
MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Historie - frå dei eldste tidene Dei skal kjenne til viktige hendingar og personar i landet vårt og verda elles. | Samfunnsfag | s. 180 NB | ||
| Alle 33 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjøre rede for befolkningsutviklingen i et lokalsamfunn over en lengre periode og diskutere hvilke faktorer som har hatt betydning for innbyggemes livssituasjon Vurdering i faget Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktvurdering Årstrinn Ordning Vg2 studieforberedende Elevene skal ha en standpunktkarakter, utdanningsprogram Vg3 studieforberedende Elevene skal ha en standpunktkarakter, utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse* Der faget går over flere år, er det … | Historie | s. 163 NB |
| Alle 28 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 15 sitater
- M87 – samiske planer 25 sitater
- R94 – språklige minoriteter 1 sitat
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- Det samiske læreplanverket (L97S) 26 sitater
- LK06 – samiske planer 16 sitater
- LK20 – samiske planer 7 sitater