Internasjonale forhold emne

7. Tiden efter 1871 (den sociale bevægelses tid).

… aarhundrede; bevægelser paa det filosofiske og religiøse omraade (dogmet om pavens ufeilbarhet). Videnskapen og kunsten. Næringsveier (kolonialpolitik) og samfundsforhold (den sociale bevægelse). Den internationale fredsbevægelse.

MÅL

… i nytiden: England som verdensmakt, kolonier, Gladstone. Den nordamerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene. mellem Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914— 1918. Fredssaken.

IV. Historie og geografi.

… økonomiske utviklinga, vitskap og teknikk i vår tid. Dei sameinte nasjonane og fredssaka. Ein freistar å få elevane til å sjå årsaker til hendingane og …

VI. Plan for 6. skoleår › Samfunnskunnskap (1 t.).

Folkerørsler (bl. a. idrett, Røde Kors, ungdomsherberger, kvinnesak).

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

… presse og kringkasting. Ellers bør en legge vekt på stoff om internasjonalt fredsarbeid, nyere litteratur og kunst, film, teater, folkeopplysning o. 1. Til sammen bør …

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

«Vi lager rettssak mot FN.» (Materiale fra FN-sambandet.) Lag kringkastingsprogram for FN-dag, Nordens dag o. 1. Skolefronten i okkupasjonstida.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Vannets kretsløp. Fjerne land: Barn under andre himmelstrøk. Varer fra fjerne land. Fremmede planter og dyr. FN. UNICEF. UNESCO. Musikk, eventyr, sagn fra andre land.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › 3. Vernestoffer.

… Menneskenes rettigheter. Individets rettigheter som menneske og borger. Samarbeid til alles beste. FN (menneskerettigheter) Overflod og sult. Krig og fred - Røde Kors. Aktuelt stoff.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… Sosiale institusjoner: De gamle. De syke. De funksjonshemmede. Trygder. Alle skal lære å lese : Analfabetisme. Skole. UNESCO. Kampen mot sykdom og nød: UNICEF. WHO. …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… (sed og skikk) . Korleis barna har det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar — stemner 0.1. Internasjonale barne- …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

186 Kva kan gjerast for å unngå krig? Fredsforsking. Lag og organisasjonar: Lag og foreiningar på heimstaden. Møteteknikk og val. Skoledemokrati. Elevråd. Ein del nasjonale …

LÆRESTOFF

… enn krigens gang. Skolen må trekke fram personer som har arbeidet for fredens sak, og det må framheves at krig, vold og undertrykkelse er uverdige …

D. Beslutningsprosesser › 9. Internasjonal politikk

… små stater Rike og fattige stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters åtferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll og våpenkappløp, fredsarbeid

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Utviklingslandenes økonomiske og kulturelle stilling Kulturendringer gjennom utvikling og kul tur-kon takt

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

… Samarbeid og fred mellom menneske. Demokratisk fridom, rettar og plikter: Styringsorgan i skolen og lokalsamfunnet. Samfunnsborgar- verdsborgar: UNICEF, FN-dagen, verdsbarnedagen. Fråsegna om barnet sine rettar.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

… Nord-sør-konflikten, avhengig forhold og maktforhold. Norsk forsvar. Forsvarsalliansar. Norsk utanriks- og tryggingspolitikk. Fredsarbeid: Økonomisk, sosialt og kulturelt samarbeid mellom einskildmenneske, land og regionar. FN. Internasjonalt …

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Dei må få forståing for at mellomfolkeleg samarbeid og arbeid for fridom, tryggleik og fred mellom nasjonane er viktig.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… i problemstillinger knyttet til forholdet mellom økonomi, økologi og en solidarisk fordeling, nasjonalt og internasjonalt ha kunnskaper om hva en bærekraftig utvikling innebærer ha kunnskaper …

Kapittel 1:

… og utfordrende oppgave. Vi lever i dag i et verdenssamfunn der alle er avhengige av hverandre og som krever at vi kan samhandle på tvers …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

… råd, ga og koloniserte andre verdsdelar, og dei Europarådet og EU, og korleis dei verkar på skal drøfte følgjer koloniseringa fekk for Kun ikke bange …

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Inntektsfordeling og miljøproblemer

Kompetansemål › Internasjonal økonomi

- drøfte sentrale økonomiske problemstillinger knyttet til Norges forhold til WTO og EU

Kompetansemål

- gje døme på korleis Noreg er med i internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre organisasjonar, også internasjonalt urfolkssamarbeid