Familie, oppvekst og hverdag emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1805Kathedralskolerne–1858 1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1899Gymnasiet–1911 1911Gymnasiet–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973 1973Gymnaset–1976 R76Videregående skole1976–1994 R94Videregående opplæring1994–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

1916Landsgymnaset–1950 Øk. gymnas 19641964–1973

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

15 av 31 planer

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	II. Minstekrav. › 6. Dei grammatiske nemningane. Elles må ein — så langt råd er — fastset ja minstekrava i dei bøker og andre hjelpemiddel som vert godkjende til bruk i skulen.	Norsk	1940 s. 51 NB
		IV. Arbeidsplan for skuleåra. 88 5. Livstilhøve i Noreg i steinalderen: Veidefolket — Vistefunnet e. 1. Reiskap dei hadde. Korleis dei budde. Kva dei åt. Husdyr dei hadde. Det fyrste jordbruket. Handel med steinreiskap. Steinaldersgravfunn. 6. Bronse-steinaldersliv: Hovdingrøysar. Meir samla busetjing der det var lettast å rydja jorda — dei fyrste samfunna. 7. Jarnalder. Jarnvinne. Reiskap og våpen frå ymse periodar, eit par av …	Historiei planen: Soge	1940 s. 88 NB
		IV. Arbeidsplan for skuleåra. … auka kjennskap til naturlovene (vitskap). I hovudsaka går ein igjennom stoffet ved at læraren fortel og skildrar, med lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen og heime. Ein driv ikkje med lekselæring og leksehøyring etter læreboka. Tida etter 1814. 1. Maskinar og fabrikkar: Industriell revolusjon. Damp — James Watt — kol, jarn. Spinne- og vevemaskinar. …	Historiei planen: Soge	1940 s. 93 NB
		Alle 68 sitater
1996	Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97	INNLEIING Faget sin plass i skulen Språk er det fremste særdraget hjå mennesket, eit kjennemerke ved alle samfunn og eit karaktertrekk ved kvart individ. Tungemåla til nasjonane fortel historia til landa på same måten som fagspråk uttrykkjer innsikt og røynsle i ulike yrke. Språk og ord er stadig i endring, og kvar generasjon gir sine tilskot. Ingen talar eller skriv likt …	Norsk	s. 111 NB
		Alle 23 sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 11 sitater
M87 – samiske planer 25 sitater
R94 – samiske planer 1 sitat
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
Det samiske læreplanverket (L97S) 11 sitater
LK06 – samiske planer 29 sitater
LK20 – samiske planer 13 sitater
LK20 – voksne 1 sitat
R76 – samiske planer 1 sitat

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (10)