Demokrati og styring emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… i Paris. Forfatningen af 1875. Hærreformen og oplysning t. Kolonialpolitik. Partierne. De øvrige romanske lande (Italien, Spanien, Portugal). Tyskland: Keiserdømmets forfatning. Kulturkampen. Socialdemokratiet. Kolonialpolitil Trekeisermødet. Tripelalliancen. England: Vekslende ministerier. Ny valglov. Den irske homerule. Udenrigspolitiken (i Afrika og Asien). Kolonierne. Rusland: Reformer efter Krimkrigen. Nihilismen. Udvidelser i Asien. Panslavismen og det orientalske spørsmaal. Den russisk-tyrkiske krig. Rusland og Polen. Rusland …

Partiene i riksdagen og kampene mellem regjering og folketing.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Slutt på utvandringa. De økonomiske organisasjoners sterke vekst. Den politiske arbeiderbevegelsen vokser og får større innflytelse på samfunnsforholdene. Demokratiet i Norden. 21. Kommune og stat i Norge i dag. Kommunalt selvstyre. Storting, regjering, domstoler: — Vis hvordan de ymse styrer og utvalg m. v. arbeider — ved å følge konkrete saker …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Arbeiderne danner sitt politiske parti Arbeiderpartiet i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

Arbeidsplan.

Døme: Oversyn over kommunale tiltak på grunnlag av kommunebudsjettet; å fylgje ei kommunal sak frå opptak til vedtak og iverksetjing; intervju med kommunale autoritetar om aktuelle kommunale oppgåver; kommunale spørsmål i fortid og notid, t. d. på grunnlag av budsjett og møte-protokollar.

Arbeidsplan.

Deretter les ein av samfunnslæra kapitla om riksskipnad og styringsverk, finanslære, næringslovgjeving og sosiallovgjeving.

Samfunnslæren skal gi kjennskap til Norges statsforfatning og stats- og kommuneforvaltning og til de viktigste elementer av samfunnsøkonomien.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

4. Familierett, arverett, ekteskapslovgivning. 5. Skattesystemet. Statsbudsjett og kommunalbudsjett. 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks. 7. Trygdeordning og velferdstiltak. Boligspørsmålet.

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Dette innebærer at det ikke bare skal gis informasjon, men også at alle parter som saken angår, informeres på et så tidlig tidspunkt at de kan komme inn og øve innflytelse for beslutninger blir fattet.

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

For å hindre at enkeltpersoner skal få for stor makt i de ulike organer, bør en også overveie forsøk der leder- skapet er delvis eller fullstendig desentralisert, eller der leder- funksjonen går på omgang ide ulike fora.

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

Faget har som mål at elevene skal bli bedre i stand til å treffe bevisste valg og delta aktivt i samfunnslivet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Det er naturlig å diskutere hva som menes med politisk virksomhet, og vise at dette angår den enkelte.

2. MÅL › 2.1. Kommentarer til målene

Målene for samfunnslære er bestemt av den overordnede målsetting for den videregående skole: Med utgangspunkt i elevenes forestillingsverden å skape innsikt og forståelse for samfunnets tradisjoner, institusjoner og funksjoner, forberede for samfunnslivet ved å utvikle lyst og evne til å delta aktivt i samfunnsmessige sammenhenger.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organ - avgjerder og makt: Styringsorgan. Politiske parti. Interesseorganisasjonar. Folkerørsler. Avgjerdsprosessar. Maktfordeling.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Læraren må hjelpe elevane til å få innsikt i det idégrunnlaget demokratiet byggjer på, og drøfte korleis det kjem og bør kome til uttrykk på ulike samfunnsområde.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Dei skal lære å praktisere demokratiske samarbeidsformer i kvardagen, og etter kvart få innsikt i dei demokratiske verdiane samfunnet vårt byggjer på.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

- setje seg inn i politiske tilhøve og styringsordningar i Europa og andre verdsdelar og gjere seg kjende med internasjonale samarbeidsorgan i Europa og verda elles

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

I samfunnsfag handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene utvikler kunnskaper og ferdigheter for å kunne skape og delta i demokratiske prosesser.

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Gjennom samfunnsfaglige tenkemåter og metoder skal elevene utvikle et aktivt medborgerskap bygget på bevissthet om demokrati, miljø, menneskerettigheter, likestilling og verdien av mangfold.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og gi eksempler på hvordan barn kan påvirke beslutninger og samarbeide om demokratiske prosesser