Demokrati og styring emne

Historie.

IV. Indskrænkninger i statsmyndigheden og garantier for den individuelle frihed.

Historie. › A. Forfatningen. › 2. Stortinget.

55 Magtens fordeling mellem konge og storting. a. Den udøvende magt. b. Den lovgivende magt. c. Den bevilgende magt. d. Den konstitutionelle kontrol.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Herredstyrer og bystyrer: Bøndene prøver å vinne større makt i Stortinget - åfå større makt over budsjettet, å sette ned skattene og vinne selvstyre i bygda.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… 1910. England har svære økonomiske interesser allstad i verda. Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg i norsk industri såleis er det og i mange andre land. 7. Johan Sverdrup (død 1892) og parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom-arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein og i politikken og i åndslivet. Målreisinga Ivar Aasen (ikring …

VII. Plan for 7. skoleår. › Samfunnskunnskap (1 t.).

3. Kort oversikt over Stortingets nåværende ordning og om stortingsvalg (integrert med punkt 7 og 8 i historie. Kan utsettes til 8. kl. dersom det er stortingsvalg året etter).

D. Generelt om offentlig politikk

Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem?

LÆRESTOFF

Skolen skal gje ei brei orientering om vår demokratiske styreform og om korleis ein tek opp og behandlar saker i ulike organ. I denne samanhengen må skolen gje opplysning om dei politiske partia og det grunnsyn dei har på viktige spørsmål.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

207 Styre og stell. Kommunestyre . Skolestyre. (Situasjonen for elevane, elevråd, samarbeidsutval osv.). Demokratisk val og styreform (politiske parti) .

BARNS HVERDAG

klasse Skolen – en arbeidsplass: Skoledemokrati. Klasse- og elevrådsarbeid, andre råds- organer i skolesamfunnet. Ansvar for et godt miljø, praktiske oppgaver på skolen.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

Å STUDERE SAMFUNNET

Bruk av muligheter til medbestemmelse og innflytelse: Kjennskap til bruk av rettigheter (uttale, innsyn- og klagerett m.v.). Øvelse i å fremme en sak, deltakelse i beslutningsprosesser. Kontakt med offentlige og private kontorer og organer.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kjenne den historiske bakgrunnen for og kunne drøfte politiske idéer hos sentrale tenkere fra antikkens greske bystater og fram til 1800-tallet 1b kjenne utviklingen av sentrale politiske ideologier på 1800-og 1900-tallet som konservatisme, liberalisme, sosialisme, anarkisme og fascisme 1c kunne vurdere sentrale politiske ideologiers samfunnsmessige betydning i dag Mål 2 Elevene skal ha kunnskaper om demokratiet og demokratiets begrensninger fra …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

7 Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne gjøre rede for Regjeringens, Stortingets, domstolenes og Sametingets oppgaver, sammensetning og organisering, og kunne drøfte hvilke roller de har i vårt politiske system 2b kunne gjøre rede for det parlamentariske prinsipp og diskutere hvordan dette prinsippet praktiseres i vårt politiske system 2c kunne gjøre rede for den statlige forvaltningens oppgaver og organisering og drøfte …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… den historiske bakgrunnen for politiske idéer og ideologier ha kunnskaper om den rolle politiske idéer og ideologier har spilt i historisk sammenheng kunne forstå hvilke idéer og tankesystemer som ligger til grunn for utviklingen av de moderne demokratier kunne drøfte samfunnsspørsmål i et idéhistorisk og etisk perspektiv kunne ta del i den politiske debatt om nasjonalisme, kjønn og ideologi, økologisk …

Kompetansemål › Politikk og demokrati

- identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere frå ulike politiske ståstader

Demokrati og medborgerskap

Det handler også om urfolks, nasjonale og etniske minoriteters stilling innenfor demokratiet.

Kompetansemål

- gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Faget gir også elevene forståelse av hva som gjør demokratier levedyktige.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne politiske styreformer i antikken