Demokrati og styring emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… kolonier. Den hellenske enhed. Perserkrigene. Jonernes opstand. Marathon. Themistokles og Aristides. erxes's tog. Det attiske sjøforbund. Kampene mellem aristokratiet og demokratiet. Kimon. Perserkrigenes afslutning. Den perikleiske tid. Perikles. Det rene demokratis gjennemførelse. Athen den græske verdens midtpunkt. Byggeforetagender og kunst. Litteratur. Peloponneserkrigen. Tiaarskrigen. Toget til Sieilien. Alkibiadess Den dekeleiske krig. Athens fald. Spartas hegemoni. De 30 tyranner. De titusendes tog. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Heradsstyre og bystyre: Bøndene freistar vinna større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre i bygda.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Krev røysterett dei og. Ålmenn røysterett for kvinner 1913.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

95 Røysterettskravet vert reist. Vinstrepartiet vert skipa. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til siger i 1884. Røysteretten vert utvida. Høgrepartiet vert skipa. Arbeidarane skipar sitt eige politiske parti — Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden. Ålmenn røysterett for menn 1898. Camilla Collett. Kvinnene vert dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv. Krev røysterett dei og. Ålmenn …

I. Mdl.

3. hjelpe fram en demokratisk innstilling hos elevene og gi dem innsikt i vår demokratiske samfunnsordning.

LÆRESTOFF

Skolen skal gi en bred orientering om vårt demokratiske styresett og om hvordan saker fremmes og behandles i ulike organer.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)

3.3.5. Aksjonskanalen (K)

A. POLITIKK

91 Problemer, virkemidler og ressurser innenfor en begrenset sektor av offentlig politikk som illustrasjon av beslutningsprosessen: distriktspolitikk, sosialpolitikk, samferdselspolitikk, landbrukspolitikk, skolepolitikk

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.13. Distriktspolitikk (T)

Emnet bør utformast slik at det også kastar lys over og konkretiserer ein del av hovudlinjene elles i det norske politiske systemet.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Det bør dragast samanlikningar med styreformer i andre land.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kunne gjøre rede for den historiske utviklingen av de politiske partiene i Norge, utviklingen av partisystemet og kunne angi grunntrekkene i partienes prinsippprogrammer 3b kunne gjøre rede for valgordninger og stemmerettsregler og kunne drøfte valgdeltakelse og valgatferd 3c ha kunnskap om ulike typer interesseorganisasjoner i vårt samfunn, kunne analysere hvilke muligheter organisasjonene har til å påvirke fordelingen av goder og …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… og sentraladministrasjonens utvikling og funksjon 1d kunne drøfte forhold av betydning for Norges stilling som selvstendig stat og som medlem av unioner 1e kunne gjøre rede for ideer og institusjoner som har hatt betydning for den tidlige demokratiseringsprosessen 1f kunne gjøre rede for hvordan menneskers virkelighetsoppfatning og handlemåte påvirkes av religion, kultur og mentalitet 1g ha kjennskap til samers og …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… skal ha kunnskaper om ulike typer politiske systemer og kunne drøfte forutsetninger for et levende folkestyre i vår tid Hovedmomenter Elevene skal 4a kunne gjøre rede for karakteristiske trekk ved fler-, to-og ettpartisystem og presidentsystem kontra parlamentarisk system 4b kunne sammenligne styresettet i de nordiske land med land fra ulike verdensdeler 4c kunne vise hvordan politiske beslutninger blir påvirket av …

INNLEIING

Alle elevane er samfunnsmedlemmer og skal etter kvart på ulikt vis ta del i utforminga og styringa av samfunnet.

INNLEIING

Gjennom aktivt arbeid i styre og stell i elevråd og i andre samarbeidsorgan blir skulearbeidet i utvida meining ein viktig del av opplæringa i samfunnsfag.

Politiske ideer og ideologier

Det handler om hvordan ideologier har påvirket mennesker, politisk tenkning og samfunnsinstitusjoner i nyere tid.

Kompetansemål › Politikk og demokrati

- diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › Individ og samfunn

I dette hovudområdet blir det dg lagt vekt på samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar.