Muntlig presentasjon emne

Skriftlige Øvelser: Diktat; Gjenfortælling (blandt andet af Myther og Sagn); lette Beskrivelser. Kl. IV. Læsning; Foredrag af Digte. Af Grammatiken gjennemgaaes i denne og de følgende Klasser udvalgte Punkter af Modersmaalets Form- og Ordføiningslære enten mundtligt i Tilknytning til Omridset eller efter en fyldigere Fremstilling med Omridset til Grundlag. Skriftlige Øvelser: Udvidet Fortælling eller Beskrivelse; friere Fortællinger, Beskrivelser eller Berettelser …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Denne redegjørelse er en god skole for det mundtlige udtryk; kræves en vidtløftigere og sammenhængende redegjørelse, bliver den ogsaa en skole for, hvad man kunde kalde «mundtligt foredrag".

III. Det mundtlige foredrag.

Saadanne bør da helst være en frivillig sak, likesom de jo heller ikke ellers bør faa en saa bred plads at de optar tiden til fortrængsel for de andre sider av undervisningen.

III. Det mundtlige foredrag.

Men ikke ethvert foredrag bør underkastes de andre elevers kritik, da denne meget ofte har en tendens til at hefte sig ved uvæsentlige ting.

III. Det mundtlige foredrag.

I store klasser er det selvfølgelig ikke gjørlig at la alle elever holde foredrag.

Til avveksling benyttes ogsaa mundtlig og skriftlig gjenfortælling.

rettledning.

d e f titt og ofte la dem fortelle innholdet av leksen, før de tar bøkene frem.

rettledning.

Barna forteller om heimen sin og om livet der, inne og ute, om leik og arbeid o. s. v.

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles.

111. Rettleiing.

84 4 3) A teikna reiskap og andre ting, litt grafisk framsyning 4) A fortelja om historiske stader og minnesmerke som ein har sett, lesi eller høyrt om.

111. Rettleiing.

Elevane må få øving i å greia ut munnleg om noko dei har sett eller lesi, fyrst og fremst om emne som serleg har interessert dei, og så om emne som alle eller sume av elevane har fått til oppgåve å greia ut.

Til å øya opp evna til munnleg målbruk bør elevane få høve til å arbeida ut og føra fram foredrag og utgreiingar om sjølvvalde emne, eller emne som læraren tek ut for dei mellom aktuelt tilfang av interesse for elevane.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

2. Dei skal ha gått gjennom og kunna lesa opp og gjera greie for eit utval av litteratur i begge målformer og på svensk og dansk.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Også denne lesningen er stille; elevene kan velge å lese forskjellige hefter eller stykker, og kan redegjøre for klassen om det de har lest.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Muntlige øvinger.

I tillegg til de muntlige øvinger som følger lesningen, skal elevene systematisk vennes til å opptre for klassen med korte fortellinger om noe de har opplevd, eller med redegjøringer for noe de har lagd eller vært med på.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Hver elev skal i løpet av skoleåret holde et foredrag. Elevene skal fortrinnsvis holde seg til aktuelle emner som nylig har vært framme i presse eller kringkasting.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff og leseøving som tidligere skoleår. Videregående øvinger i skjønnlesning : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, hvilepauser, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av fremmedord.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Elevene bør etter hvert få trening i å opptre for grupper eller for hele klassen. En bør oppfordre dem til å fortelle om sine egne opplevelser og erfaringer og legge fram sine meninger i forskjellige spørsmål.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

De elever som ønsker det, bør få bruke huskelapp med stikkord.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale. Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. Å gjere greie for resultatet av gruppearbeid.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Elevene bør få øvinger som går på å holde foredrag og diskusjonsinnlegg.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

Framføre tekstar for klassen og for andre, for eit større publikum. Ein må leggje vekt på det som gjer framføringa uttrykksfull.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– framføre ulike typer tekster, både egne og andres

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

Framføre tekster for klassen og for andre, for et større publikum.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

holde foredrag eller diskusjonsinnlegg i mer formelle og offentlige sammenhenger.

INNLEIING

Elevane må få prøve ut ulike sjangrar og måtar å framføre og presentere stoff på, nytte dramaaktivitetar for å oppleve, innsjå og formidle, og lytte til argumenta frå andre gjennom samtalar og diskusjonar der alle er med.

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster

Kompetansemål › Språk og kultur

- presentere resultatet av fordypning i tre selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært tema og et språklig tema

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg muntlig

Å kunne uttrykke seg muntlig i politikk, individ og samfunn innebærer å presentere samfunnsfaglige tema slik at framstillingen er forståelig for andre.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap og presist fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner