Læreplanatlas

Muntlig presentasjon emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1911Gymnasiet (1911)

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

I begge tilfælde maa man søke at opnaa at elevene vinder en personlig tilegnelse, en sikker forstaaelse og en viss selvstændighet i evnen til at redegjøre for det tankeindhold et læsestykke eller et digt rummer.

Norsks. 58 NB
Alle 10 sitater
1921Treårig middelskole (1921)
«»At elevene har gjennemgått og kan oversette og forklare et litet utvalg lesestykker, kan oplese og oversette forhen uleste stykker, som kun inneholder de almindeligst»
Samfunnsfags. 4 NB
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd —• øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

Norsk1957 s. 60 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

Norsk

11. Minstekrav. › Rettleiing.

4) Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en bar sett, lest eller hørt om.

Historie1948 s. 84 NB
Alle 136 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Arbeidsplan.

I mange høve kan det vere nok at eleven legg fram resultatet i nokre få hovudpunkt, eller legg fram eit skriftleg arbeid som historie- og norsklæraren i lag får døme om.

Histories. 73 NB
Alle 19 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Samtaler og frie øvinger.

Det vil være naturlig at læreren tar sine oppgaver på like linje med elevene, og forteller fra lesning og reiser og innleder til diskusjon om f. eks. ungdomsproblemer eller yrkesvalg.

Norsks. 70 NB

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Læreren kan f. eks. hente stiloppgåver fra det stoffet som blir gjennomgått i samfunnsfagene, vise hvordan skjønnlitteraturen forteller om liv og tankegang i gamle dager, finne emner til elevforedrag og klassediskusjoner — og i det hele nytte oppgåver og arbeidsmåter som kan utvide kunnskapene i samfunnsfag samtidig som det gir øving i å bruke morsmålet.

Samfunnsfag1966 s. 141 NB
«Et utvalg på tre elever legger opp program for en time — en er innleder, en ordstyrer og en referent.»
Norsk1964 s. 23 NB
Alle 71 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Individuelle oppgåver vil det være rik mulighet for å legge opp i faget, enten som en muntlig utgreiing om et emne eller som en skriftlig oppgave.

Norsk1974 s. 239 NB
Alle 25 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTER

Det er således viktig å trene elevene i å bruke morsmålet muntlig og skriftlig, slik at de kan lese og oppfatte innholdet i en tekst, finne fram til fakta og opplysninger i tilgjengelige kilder, bruke register og innholdsfortegnelse, formulere spørsmål og lage oppgaver, lage korte skriftlige sammendrag, redegjøre muntlig for en lest tekst ved hjelp av nøkkelord og liknende.

Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)s. 212 NB
«Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. »
Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 97 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må …

Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)s. 100 NB
Alle 45 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

5. VURDERING

Ein skal også ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget. t.d. foredrag, skriftlege særoppgåver eller andre emne som eleven har arbeidd med.

Norsk

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- emne for særoppgaver/foredrag

Norsk1992 s. 339 NB

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Ein skal og ta omsyn til dei tilleggsarbeida elevane har gjort i faget, t.d. foredrag, særoppgaver eller andre emne dei har arbeidd særleg med.

Norsk1992 s. 192 NB
Alle 159 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

UTFORSKING AV OMGIVELSENE

De må bli vant til å skaffe opplysninger gjennom ekskursjoner, intervjuer og eksperimenter, og de må få arbeide med opplysninger, tolke dem og finne passende måter å legge fram resultater på: muntlig, skriftlig, gjennom grafisk framstilling, tegning, dramatise- ring, utstillinger, modeller o.a.

Historie1986 s. 198 NB

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse

Arbeide med og gjere greie for resultat og opplevingar: Fortelje, dramatisere, teikne. Lage enkel grafisk framstelling, plansjar, modellar og andre produkt. Lage utstillingar på skolen.

Samfunnsfag1986 s. 198 NB
Alle 25 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

Samtale, fortelle, spørre seg fram, svare for seg, fabulere, greie ut om saklige forhold.

Norsk1991 s. 135 NB
Alle 13 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner

Norsks. 49 NB

Kompetansemål › Muntlige tekster

- opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner

NorskKompetansemål Udir

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører

Norsks. 48 NB
Alle 59 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «den herlige Veltalenhed, han havde faaet som Vuggegave.» s. 316
  2. Vis omtaler
    • «I saadanne tilfælde mente jeg da, at læsebogen kunde tjene som en ledetraad for lærerens foredrag» s. IV

Beslektet

Hendelser og emner