Muntlig presentasjon emne

III. Det mundtlige foredrag.

Men ikke ethvert foredrag bør underkastes de andre elevers kritik, da denne meget ofte har en tendens til at hefte sig ved uvæsentlige ting.

11. Minstekrav.

2) Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeidsoppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve får velja emne.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Munnleg forteljing: Borna fortel om ting og hendingar dei har sett eller opplevd eller høyrt om. Dei andre borna rettar eller fyller ut.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… Muntlig f ortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hørt. Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser opp. Klassen retter og kommer med forslag. 5. Stilskriving: Korte stiler etter selvvalt emne eller etter tegning. 6. Grammatikk: Gjenkjenning av substantivet og verbet, seiv om disse står i avvikende bøyingsformer.

Til å øya opp evna til munnleg målbruk bør elevane få høve til å arbeida ut og føra fram foredrag og utgreiingar om sjølvvalde emne, eller emne som læraren tek ut for dei mellom aktuelt tilfang av interesse for elevane.

Lesning.

Gruppene må få høve til drøftinger, og til å legge fram resultatene i korte foredrag eller rundebordssamtaler.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig må ha prøvd å lede en diskusjon.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Når klassen i leseboka leser utdrag av en roman eller et skuespill, kan en enkeltelev eller en gruppe elever få til oppgave å lese hele verket og orientere om det for klassen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Kravene til formuleringsevne bør økes, for eksempel i elevforedrag.

ARBEIDSMÅTER

Presentasjonen av gruppearbeidet i samlet klasse er en viktig del av denne undervisningen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram. Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. Å gjere greie for resultatet av gruppearbeid. Enkle talar, t.d. velkomst- og takketalar. Elevforedrag. Diskusjonar, innleiing til diskusjonar, møteteknikk. Ein bør sjå dette i samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Redegjøring for innholdet i hørt -eller lest tekst.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese.

I. Munnleg bruk av språket

Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- foredrag (korte) — intervju b. Skriftlig bruk av språket

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

A. Munnleg bruk av språket Samtale (i klasse eller gruppe) Diskusjon (med og utan førebudde innlegg) Presentasjon av rapportar og referat Enkle foredrag B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna …

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

På alle klassesteg må dei få framføre det dei lagar i visse samanhengar for eit større publikum i nærmiljøet.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

- framføre ulike typar tekstar, både eigne og andre sine

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

— Mer vekt på formelle trekk ved møteledelse, debatt, foredrag, taler, framlegging av referat.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

En må legge vekt på det som gjør framføringen uttrykksfull.

Kompetansemål › Muntlige tekster

- presentere norskfaglige emner med evne til å problematisere det framlagte stoffet

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• holde muntlige presentasjoner med og uten digitale ressurser