Læreplanatlas

Muntlig språkbruk emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

rettledning.

c. Straks barna kommer på skolen, begynner taleøvingene.

Norsks. 16 NB

I all oplæringen legger en vekt på at elevene støtt blir mer og mer dyktige til å bruke morsmålet muntlig.

Norsks. 15 NB

1. Taleøvinger.

Barna forteller om heimen sin og livet der.

Norsks. 12 NB
Alle 32 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj — og i å uttala desse ljodane. Like eins må dei få øving i å uttala s og r tydeleg og reint.

Norsk1947 s. 60 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

A øva opp pusten ved å lesa lange rekkjer på ein pust.

Norsk1947 s. 61 NB

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Taleøvinger: Vanskelige ord i lesebokteksten skriver en opp på tavla (eller på plansjer) og leser.

Norsk1965 s. 59 NB
Alle 173 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

De skal lære å uttrykke seg klart og riktig både i skriftlig og muntlig framstilling.

Norsks. 17 NB
Alle 3 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

Det mest nærliggende for norskopplæringen må likevel være å lære elevene å tale morsmålet greit og naturlig uten for mange feil i uttale og grammatikk.

Norsks. 59 NB
Alle 45 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (7.–9. klassetrinn)s. 93 NB

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Elever med talefeil bør tidligst mulig få hjelp av logoped.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 99 NB
«Det vil være rimelig om en på dette klassetrinn stiller noe større krav til elevenes formuleringsevne.»
Norski planen: Norsk m/skriftforming (8. klassetrinn)s. 97 NB
Alle 76 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR

I den systematiske innøvinga av språket bruker ein bundne språkøvingar som tek sikte på å gje elevane korrekt uttale og språkbruk.

Norsk1980 s. 129 NB

LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn

Sansetrening. Retningsøving. Muntlig fortelling. Utvidelse av ordforråd. Spørsmål og samtale. Lyder og lydtegn. Sammentrekning. Gjenkjennelse av ord og setninger. Bruk av språket i sosiale situasjoner.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (1.–3. klassetrinn)s. 97 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- intervju

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 99 NB
Alle 88 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Øving i munnleg språkbruk kan enkeltelevar eller grupper av elevar gjennomføre dersom dei har høveleg utstyr i form av kassettspelar eller språklaboratorium.

Norsk1992 s. 31 NB

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Videre bør undervisningen sikte mot å gi elevene så godt herredømme over muntlig form og uttrykksmåte som den enkelte elev har forutsetninger for.

Norsk1974 s. 21 NB

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Men de må også få øving i å bruke normert talemål.

Norsk1974 s. 21 NB
Alle 215 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– formulere ulike typer tekster, både egne og andres

Norsk1986 s. 115 NB
Alle 49 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Samtale og fortelle: Skolen må legge til rette sosiale situasjoner som naturlig fremmer bruk av samtale og fortelling.

Norsk1991 s. 134 NB

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Den muntlige uttrykksevnen blir utvidet og utviklet ved at elevene setter ord på tanker, meninger og følelser.

Norsk1991 s. 134 NB

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

Enkel møteteknikk og diskusjonsregler knyttet til blant annet klasse- og elevrådsarbeid.

Norsk1991 s. 135 NB
Alle 20 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes -forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) referat/resymé innleiing til diskusjon diskusjon i klassen og i mindre grupper presentasjon -instruksjon (t.d. om bruken av teknisk utstyr, maskinar og arbeidsreiskapar) andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket i hovudmålet i ulike …

Norsks. 7 NB
Alle 47 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål › Muntlige tekster

- bruke fagkunnskap fra egne programfag i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv

NorskKompetansemål Udir

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres

Norsks. 46 NB

Muntlige tekster

Hovedområdet muntlige tekster dreier seg om muntlig kommunikasjon, det vil si å lytte og tale og utforskning av muntlig tekst.

NorskVg1-Vg32010 Kompetansemål · Vg1-Vg3 Udir
Alle 159 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og fortelle muntlig og skriftlig

Norsk2026 s. 5 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer

Norsk2026 s. 9 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium

Norsk2026 s. 9 Udir
Alle 56 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «fortalt Sagaer, kvædet Viser, og Gaader fremsat og gisset» s. 256
  2. Vis omtaler
    • «Det, som skede, maatte opbevares paa den maade, at det fortaltes fra mand til mand, fra slegt til slegt. Saadanne mundtlige fortællinger kaldes sagn; disse» s. 4
  3. Vis omtaler
    • «Presterne maatte prædike for folket paa modersmaalet, ikke som før paa latin.» s. 74
  4. Vis omtaler
    • «samtaler og vers» s. 2

Beslektet

Hendelser og emner