111. Norsk. › I. Mål.
… emne som er verde å fortelja att, og som samsvarar med framgangssteget til borna, og gjeva dei øving i; 1 ) å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vansk' kan høyr a og skjøna dei,✓ 2) å svara greitt og klårt på spørsmål, 3) å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att …
En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling,
111. Norsk. › I. Mål.
… og gjeva dei øving i; 1 ) å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vansk' kan høyr a og skjøna dei, 2) å svara greitt og klårt på spørsmål, 3) å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i …
For å få borna til å ljodføra og uttala greitt dei stavingar som ordet er bygt opp av, må ein rå til at ein arbeider
III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.
For å få borna til å ljodføra og uttala greitt dei stavingar som ordet er bygt opp av, må ein rå til at ein arbeider inn desse i samband som er så einfelte som råd er.
2. å svare greitt og klart på spørsmål,
111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.
1 Ein gjev og turvande rettleiing om korleis ein skal bruka røysta rett.
IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.
… ved hjelp av den kunne: 1. skrive enkle avskrifter, 2. svare på lette spørsmål. En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling, 3. lesing, 4. legning, klipping og riving, 5. leik, 6. arbeid i sandkasse, leire og plastilin. Hver enkelt bøyingsform av ordene bør en ved innøvingen behandle som et …
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Like eins må dei få øving i å uttala s og r tydeleg og reint.
1. Taleøvinger: Øving av vanskeligere ord.
I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj og i å uttala desse lydane. Like eins må
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj og i å uttala desse lydane. Like eins må dei få øving i å uttala s og r tydeleg og reint.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Likeså må de få øving i tydelig og ren uttale av s og r.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… fortid eller framtid. Å skriva alle subjektsleder og predikatsleder i ei oppgåve på kvar side av eit loddbeint strek. 6. Skiljeteikn: Punktum og spørjeteikn. 5. skuleåret 1. Taleøving: Øving av meir ukjende ord. 2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Ein spelar små dramatiserte forteljingar. Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa …
I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj — og i å uttala desse ljodane. Like eins
III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj — og i å uttala desse ljodane. Like eins må dei få øving i å uttala s og r tydeleg og reint.
IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.
… brenne—brente, stygg—stygt, moden—modne, N: brenna—brende, stygg—stygt, mogen—mogne). Arbeidsoppgåver: Å finne ord med en bestemt rettskriving. Sette skilletegn i en oppgave hvor disse er utelatt. Diktat. Utenatavskrift, avskrift. 4. Muntlig fortelling: Som tredje skoleår. 5. Stilskriving: Barna skriver om det som interesserer dem. Av og til gir læreren samme oppgave for hele klassen. Barna illustrerer stilene sine. 6. Grammatikk: Bøyingsformer av …
III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.
Taleøvinger: Vanskelige ord i lesebokteksten skriver en opp på tavla (eller på plansjer) og leser.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… eller framtid. Å skriva alle subjektsleder og predikatsleder i ei oppgåve på kvar si side av eit loddbeint strek. 6. Skiljeteikn: Punktum og spørjeteikn. 5. skuleåret. 1. Taleøving: Øving av meir ukjende ord. 2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Ein spelar små dramatiserte forteljingar. Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt …
I. Mål.
… snakke greitt og tydelig, så de uten vanskelighet kan bli hørt og forstått av dem de snakker til, 2. å svare greitt og klart på spørsmål, 3. å forklare enkle problemer eller situasjoner, 4. å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5. å lese enkel prosa eller poesi forstandig …
111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
1. Taleøvingar: Vanskelegare ord i lesebokteksta skriv ein opp på tavla (eller på plansjar) og les.
III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.
111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.
… ved hjelp av denne kunne: 1) skrive enkle avskrifter, 2) svare på lette spørsmål En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1) samtale, 2) høgtlesing og fortelling, 3) lesing, 4) tegning, klipping og riving, 5) leik, 6) arbeid i sandkasse, leire og plastilina. Hver enkelt bøyingsform av ordene bør en ved innøvingen behandle som et …
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… ved hjelp av denne boka kunna: 1) skriva einfelte avskrifter, 2) svara på lette spørsmål. I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik. 6) Her tek ein og med arbeid i sandkasse, leire og plastilina — om det er høve til det. Kvar einskild bøyingsform …
111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.
III. Norsk › I. Mål.
For å nå dette mål må skolen ved høvelige arbeidsmåter få barna til å interessere seg for emner som er verdifulle, og som svarer til barnas utviklingstrin, og gi dem øving i: 1. å snakke greitt og tydelig, så de uten vanskelighet kan bli hørt og forstått av dem de snakker til, 2.
I de to nederste klasser bør læreren i vesentlig grad legge arbeid på å få en tydelig artikulert uttale, og først i annen rekke å
III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.
I de to nederste klasser bør læreren i vesentlig grad legge arbeid på å få en tydelig artikulert uttale, og først i annen rekke å drive lesefarten opp.
Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t. d. freistar å få borna til å fortelja att
111. Norsk. › I. Mål.
Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t. d. freistar å få borna til å fortelja att det meste av det dei les.
IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.
III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.
111. Norsk»
L MåL Målet er å lære barna: 1. å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig uten grovere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2.
111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.
III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
2. høgtlesing og fortelling,
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
Elevane får stendig øving i å setja rette namn på ting eller bilete av ting eller dyr.
III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
111. Norsk»
… snakke greitt og tydelig, så de uten vanskelighet kan bli hørt og forstått av dem de snakker til, 2) å svare greitt og klart på spørsmål, 3) å forklare enkle problem er eller situasjoner, 4) å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5) å lese enkel prosa eller poesi …
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… Frå 5. skuleåret brukar ein dei latinske grammatiske nem ningane. 6. Skiljeteikn: Punktum, spørjeteikn, utropsteikn, komma i opprekning og der det er tydeleg stans. 6. skuleåret. 1. Taleøvingar: Øving av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar. Noko dramatisering. Utfyllande lesing: Bøker med meir fagleg innhald i samband med …
III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
I annet skoleår skal barna være noenlunde sikre i å høre skilnaden mellom sj og kj, og i å uttale disse lydene. Likeså må de
III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.
I annet skoleår skal barna være noenlunde sikre i å høre skilnaden mellom sj og kj, og i å uttale disse lydene. Likeså må de få øving i tydelig og ren uttale av s og r.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
III. Norsk. › I. Mål.
… dei øving i: 1) å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vanske kan høyra og skjøna dei, 2) å svara greitt og klårt på spørsmål, 3) å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, …
Serleg legg ein vekt på at borna uttalar s—r—sj—kj reint.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj -■ og i å uttala desse ljodane. Like eins
III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
I andre skuleåret skal dei vera nokolunde støe i å høyra skilnaden mellom sj og kj -■ og i å uttala desse ljodane. Like eins må dei få øving i å uttala s og r tydeleg og reint.
III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1) skriva einfelte avskrifter, 2) svara på lette spørsmål. I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik. 6) Her tek ein og med arbeid i sandkasse, leire og plastilina — om det er høve til det. …
