Språkhistorie emne

En saadan hverken altfor stor ellèr altfor liden Lærebog vil tillige i Anmærkninger kunne meddele en Del letfattelige Oplysninger (for de mere videbegjærlige Disciple) om den sproghistoriske Sammenhæng ved nogle af de mærkeligere Fænomener.

I Klasse I (1 Time i 2det Halvaar) forberedende Øvelser i Læsning og Udtale og til en foreløbig Orientering om de vigtigste Lydovergange fra Oldnorsken til det nuværende Skrift- og Talesprog; — derefter omtr.

Gjennem et Udvalg af Bygdemaalenes og Landsmaalets Literatur orienteres Disciplene i vort Lands nuværende Sprogforhold og deres historiske Udvikling.

… en samlet oversigt over udviklingens gang gives i tilslutning til, hvad den historiske lærebog derom meddeler. Smlgn. Ræders lærebog for middelskolen: s. 95 Den oldnorske literatur; s. 145 (Dansk bliver skriftsprog i Norge); s. 147 (Peder Claussøn; bogcensur); s. 211 Ludvig Holberg; s. 242 Selvstændighedsfølelsens vekst i Norge; s. 298 Aandelig udvikling (efter 1814). Fremdeles Kjærs lærebog: s. 204 Skrift …

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

1 forbindelse med oldnorsk og landsmaal gives en oversigt over de nuværende sproglige tilstande i vort land og vort sprogs historiske udvikling.

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

I denne skal hovedpunkterne fremhæves og belyses, men sproglige detaljer saa meget som muligt holdes borte.

IV. Literaturhistorie.

Desuten skal en kort oversigt over vort sprogs historiske utvikling være gjennemgaat.

III. Det mundtlige foredrag.

En kort oversigt over vort sprogs historiske utvikling gjennemgaaes i sammenhæng.

II. Grammatik. Vort sprogs historiske utvikling.

Til orientering for elevene gives der en oversigt over de nuværende sproglige tilstande i vort land og over vort sprogs historiske utvikling.

2 I norsk: At elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne literatur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskap til vort sprogs historiske utvikling og kjender litteraturens historie i dens hovedtræk, samt paa en med hensyn til indholcl og form tilfredsstillende maate skriftlig kan behandle opgaver passende for deres alder …

III. Språkhistorie.

Det blir lagt opp ei godkjend lærebok i språkhistorie.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

85 Kn trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og viser slektskap med andre språk.

LÆREMIDLER

… skriftprøver gjennom året og fra år til år. 7. Plansjer med bokstavmodeller og tall, og lysbilder som viser detaljer i skriften, bindingsmåter, ordavstand, helling og annet. Skrifthistoriske lysbildeserier bør være utarbeidet i farger. Det beste ville være om elevene hadde stillbare bord og stoler. I klasserom med vanlige pultsett må lærer og elev regelmessig sørge for at uhøvelige størrelser blir …

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

- undervisning i språkkunnskap, med innarbeiding av viktige grammatiske begrep, innøving av sentrale formalkunnskapar, innføring i elerrentær stilistikk og drifting av aktuexle s pråk prob le» • gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i og kjennskap til norrønt aål og norske dialekter, og dessuten noe kjennskap til de andre nordiske språkene.

MÅL

å gi elevane noko kjennskap til framvoksteren av norsk mål og sambandet mellom norrøn og norsk målform i ny tid, å skjerpe sansen hos elevane for det som er særlaga for norsk målbruk, å gi elevane noko kjennskap til den kulturarv vi har i stadnamn, nemningar, ord og vendingar, å gi elevane noko kjennskap til norrøn kultur, litteratur, tru, sed …

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Språklæra skal omfatte vanlege grammatiske emne som analyse, ordklassar, setningslære, rettskriving, teikn- setjing, ordlære og hovuddrag i norsk språkutvikling.

LÆREMIDLER

… skriftprøver gjennom året og fra år til år. 7. Plansjer med bokstavmodeller og tall, og lysbilder som viser detaljer i skriften, bindingsmåter, ordavstand, helling og annet. Skrifthistoriske lysbildeserier bør være utarbeidet i farger. I klasserom med vanlige pultsett må lærer og elev regelmessig sørge for at uhøvelige størrelser blir byttet ut. Det bør være fire-seks ulike høyder på bord og …

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Allerede fra 4. klassetrinn og oppover må elevene få en enkel og saklig innføring i norsk språkhistorie.

I. Munnleg bruk av språket

Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noko av utgangspunktet for dialektutvik- lingar i norsk.

I. Munnleg bruk av språket

Vidareføring av emna frå det 1. årssteget. Grundig behandling av stilistiske emne, alt etter forholda i klassen. 3. Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noko av utgangspunktet for dialektutvik- lingar i norsk. Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller …

I. Kommunikasjon - forståing og teori › 11. Språket i bruk

- kort innføring i språkhistoria, særleg normeringsproblematikk

SPRÅKLÆRE

På ungdomstrinnet trekkes en opp hovedlinjene i norsk språkhistorie mer systematisk, med eksempler på sammenhenger over tid (lydverk, ordtilfang, bøyningsverk).

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… tekstelement: Sjangerlære knytt til lesing og skriving. Fleire verkemiddel som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Medvite arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklege samanhengar: Tilhøvet normalmål-dialekt. Språklege endringar over tid. Språk og påverknad. Språk og konvensjonar, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og framandt. Språk i ulike medium. Dataspråk.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

På ungdomstrinnet trekker en opp hovedlinjene i norsk språkhistorie mer systematisk, med eksempler på systemendringer over tid (lydverk, ordtilfang, bøyningsverk).

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Elevene bør få så mye språkhistorisk kunnskap at de forstår årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

I tillegg skal dei kjenne hovudlinjene i norsk språkhistorie og viktige drag ved norrønt mål Hovudmoment Elevane skal ha utvikla vidare kunnskap og dugleik som er nemnde under same mål i tidlegare kurs ha kunnskap om viktige delar av norsk språkhistorie med særleg vekt på tida etter 1830 kjenne tilhøvet mellom sitt eige talemål og skriftspråka våre ha kunnskap om …

Kompetansemål › Språk og kultur

- samtale om utviklingen av samisk språk og kultur i lys av norsk språk- og fornorskingspolitikk

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for den historiske bakgrunnen for språksituasjonen i Norge i dag

Om faget › Kjerneelementer › Språklig mangfold

Elevene skal ha kunnskap om dagens språksituasjon i Norge og utforske dens historiske bakgrunn.