Språkhistorie emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

I denne skal hovedpunkterne fremhæves og belyses, men sproglige detaljer saa meget som muligt holdes borte.

III. Det mundtlige foredrag.

En kort oversigt over vort sprogs historiske utvikling gjennemgaaes i sammenhæng.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

For å få eit samla oversyn må ein nytta serskilde hjelpebøker i begge desse emne, men samanhangande lesing av desse bøkene kan venta til siste klassen.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Ved tekstgjennomgåinga bør ein halda fram likskap og ulikskap med nynorske målføre både når det gjeld grammatikk og ordtilfang.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og viser slektskap med andre språk.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

I. Muntlige bruk av språket

Språkhistorie, norrønt og dialekter; En grundigere og sammenhengende innføring i norsk språkhistorie, sos skal gi elevene kjennskap til norsk språkutvikling og til noen av de historiske og språkhistoriske forutsetningene for denne utviklingen.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Alt frå 4. klassesteget og oppover må elevane få ei enkel og sakleg innføring i norsk språkhistorie.

ARBEIDSMÅTAR

… og skriftprøver gjennom året og frå år til år. 7. Plansjar med bokstavmodellar og tal, og lysbilete som viser detaljar i skrifta, bindingsmåtar,, ordavstand, halling o.a. Skrifthistoriske lysbiletseriar bør vere utarbeidde i fargar. I klasserom med vanlege pultsett må lærar og elev stadig syte for at uhøvelege storleikar blir bytte ut. Det bør vere fire-seks ulike høgder på bord og …

ARBEIDSMÅTAR

Her vil undervisning om korleis bokstavane og skrifta har utvikla seg gjennom tidene, vere til hjelp og gje verdfullt stoff til skriveopplæringa.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Emnelister

- gjennomgåing av norsk språkhistorie med ei kort innføring i norrønt mål og norske dialektar og litt om sambandet mellom gammalnorsk/urnordisk og samisk, og noko kjennskap til dei andre nordiske språka

2. MÅL

- få orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblem slik at dei kan utvikle ei aktiv og medviten holdning til spraket

Del 111 ca. 1/2 › B. NORSK SPRÅK I UTVIKLING

B. NORSK SPRÅK I UTVIKLING Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål

SPRÅKLÆRE

Språkhistorie: Gjennom nærliggjande døme bør elevane få syn for at språk endrar seg.

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

… knyttet til lesing og skriving. Flere virke- midler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting av medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål-dialekt. Språklige end- ringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og fremmed. Språk i ulike medier. Dataspråk.

SPRÅKLÆRE

Høyere opp i skolegangen bør elevene få lære om striden om et språkspørsmål og språkreisning i norsk historie.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

Elevene bør få noe kjennskap til skriftutviklingen i historisk sammenheng.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Samtidig kan de få innsikt i den språkhistoriske bakgrunnen for sin egen dialekt.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Det er naturlig, kan elevene studere hvordan ord og uttrykk henger sammen med sed og skikk før og nå.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Studere korleis språk endrar seg, sjå på lånord og nyord, internasjonalisering og påverknad frå andre språk, og finne døme på utanlandske ord og uttrykksmåtar

Språk og kultur

Det er lagt vekt på at elever skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur og innsikt i hvordan språk og tekst har endret seg over tid og fortsatt er i endring.

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare den historiske bakgrunnen for bokmål og nynorsk og reflektere over statusen til de offisielle språkene i Norge i dag