Læreplanatlas

Imperialisme emne

18001850190019502000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–18611877Kristiania stift–18891889Landsfolkeskolen–1922N22Landsfolkeskolen1922–1939N39Folkeskolen1939–1974M74Grunnskolen1974–1986M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987M87Grunnskolen1987–1997L9710-årige grunnskolen1997–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
N25Byfolkeskolen1925–19391947Framhaldsskolen–1975
L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971897Middelskolen–19111911Middelskolen–19211921Treårig middelskole–19251925Middelskolen–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1805Kathedralskolerne–18581858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971899Gymnasiet–19111911Gymnasiet–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–19731973Gymnaset–1976R76Videregående skole1976–1994R94Videregående opplæring1994–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
1916Landsgymnaset–1950Øk. gymnas 19641964–1973
med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

53 Tiden efter 1871 (den sociale bevægelses tid). Frankrig: Kommunen i Paris. Forfatningen af 1875. Hærreformen og oplysning t. Kolonialpolitik. Partierne. De øvrige romanske lande (Italien, Spanien, Portugal). Tyskland: Keiserdømmets forfatning. Kulturkampen. Socialdemokratiet. Kolonialpolitil Trekeisermødet. Tripelalliancen. England: Vekslende ministerier. Ny valglov. Den irske homerule. Udenrigspolitiken (i Afrika og Asien). Kolonierne. Rusland: Reformer efter Krimkrigen. Nihilismen. Udvidelser i Asien. Panslavismen og …

Historie1903 s. 53 NB
Alle 11 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den nye industrien krever råstoffer og avsetningsmarkeder for produksjonen kravet om kolonier blir sterkere.

Historie

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest Gotaeiv-osen.

Historiei planen: Soge1964 s. 90 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Ludvig XIV (død 1715): Frankrike hovudlandet i Europa etter øydeleggingane i Tyskland i 30-årskrigen. Tilstandet i Frankrike i Ludvig XIV si tid. Einvelde. Frankrikes maktområde utvida gjennom ei rekkje med ufredar. England blir ein farleg motstandar for Frankrike.

Historiei planen: Soge1964 s. 90 NB
Alle 64 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)
«4) imperialismen,»

Pensum.

Ein kan byggje framstellinga opp periodevis, som har vori det vanlege, eller etter visse parallelle hovudliner, som t. d. 1) nasjonalitetstanke og sjølvstendestrid, 2) teknikk og samfunnsvokster, 3) striden om den sosiale velferdsstaten (liberalisme, sosialisme, internasjonalisme), 4) imperialismen, 5) åndelege straumdrag.

Historie
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

Emneliste for historie

… deatokrati Sosiallibcraliar.a - sosialisr.va o:- arbeider bevegelse Kvinnesaken Imperialismen …

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfags. 103 (utledet) NB
Alle 3 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

C. Norsk utenrikspolitikk

c) 1500-1700 1. Verdensoversyn ca. 1500 - en amerikansk kultur - mogulriket i India - en afrikansk stat - økt samkvem mellom verdensdelene - handelsimperialisme.

Historie

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt Nordens historie leses mest mulig parallelt med verdenshistorien.

Samfunnsfags. 109 NB
Alle 8 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter.

Samfunnsfag1986 s. 217 NB
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Norges, Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1874 1 omtale
    Vis omtaler
    • «de store Erobringer» s. 67
  2. Sagn og Fortællinger af Oldtidens Historie : for Skolen og Hjemmet. 2 : Romerne 1882 1 omtale
    Vis omtaler
    • «han ikke kunde hevde sin Uafhængighed, hvis Rom med sin Ulvenatur og sin umættelige Begjærlighed efter Blod, efter Lande og Guld fik Anledning til som» s. 202
  3. Lærebog i historie : (verdenshistorie og Norges historie) for folkeskolen 1897 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Alle stormagterne kappes om at vinde kolonier i de andre verdensdele.» s. 158
  4. Lærebog i historie : verdenshistorie - kirkehistorie - Norges historie 1899 1 omtale
    Vis omtaler
    • «det blev siden til det mægtige engelsk-ostindiske kompagni, som tilsidst lagde næsten hele Indien under sig.» s. 145
  5. Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1902 2 omtaler
    Vis omtaler
    • «Vikingetogene begynder som smaa færder, sommer og: pest udover; senere bliver de store tog, som ender med^ ÉI normannerne lægger under sig store dele af» s. 7
    • «Da Svein Tveskjæg og hans søn Knud den mægtige drog paa erobringstog til England (se side 9), maatte Erik jarl som danekongens lensmand følge med» s. 21
  6. Norges og Nordens historie for folkeskolen 1904 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Vikingtogene og erobringerne.» s. 17
  7. Norigs soga for skule og heim 1904 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Knut den megtige lagt under seg England» s. 27
  8. Norigs soga : lærebok aat amts- og folkehøgskular 1906 1 omtale
    Vis omtaler
    • «I Frankrik vart Napoleon kjeisar og lagde under seg store stykke av andre rike.» s. 177
  9. Norges historie : med hovedtræk av Sveriges og Danmarks historie : for middelskolen 1910 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Vikingtogene begynder som smaa færder, sommer og høst utover; senere blir de store tog, som ender med at normannerne lægger under sig store dele av» s. 17
  10. Norges historie : mindre utgave for folkeskolen ; med karter og billeder 1912 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Konger og kongssønner drog ofte ut paa hærtog paa egen haand med sine hirdmænd og kunde da gjøre sig til herrer over andre land; slike» s. 6
  11. Lærebok i oldtidens historie for gymnasiet 1922 1 omtale
    Vis omtaler
    • «den europeiske kulturs inntrengen.» s. 126
  12. Norges historie for folkeskolen 1928 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Han vilde grunne et stort rike av alle land rundt Nordsjøen. Nu styrte han både i Danmark og England, og mente at han også hadde» s. 38
  13. Norges historie 1934 1 omtale
    Vis omtaler

Beslektet

Hendelser og emner