Samliv, familie og samfunn emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | I. Mål. Undervisningen skal også gi elevene noe kjennskap til de sosiale tilhøve og den strid disse har ført til gjennom tidene. | Historie | 1948 s. 78 NB |
IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse. a. Gard og bygd i sagatida: Redskap, husvære, klededrakt, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, de som eier mye gods — noen av dem kalles småkonger. | Historie | s. 86 NB | ||
| Alle 43 sitater | ||||
| 1947 | Framhaldsskolens plan (1947) | III. Samfunnslære. En tar for seg samfunnet som det nå er og går inn på heim og familie, land og folk, arbeid og produksjon, kommune og statstyring. | Samfunnsfag | s. 25 NB |
| Alle 2 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | I. Mdl. Undervisningen i samfunnskunnskap skal ta sikte på en bredest mulig innføring i det samfunn elevene møter; — fra familien og bygdeeller bysamfunnet til statssamfunnet og verdenssamfunnet. | Samfunnsfag | 1966 s. 140 NB |
VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t). 9. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, m>d særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 170 NB | ||
X. Prøver og kunnskapskontroll. 162 Elever som i 9. klasse har heimkunnskap, kan finne mye morsomt stoff om forskjellige matvarers historie ved å lese gamle kokebøker og oppskriftsbøker, eller om barneoppdragelsens historie ved å lese barneskildringer fra gamle dager. | Samfunnsfag | 1966 s. 162 NB | ||
| Alle 19 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | LÆRESTOFF Familien er ei gruppe. Det same er kameratflokken, skolemiljøet og den skolekrinsen som elevane bur i. Kommunen og landet er større einingar. | Samfunnsfag | 1980 s. 181 NB |
| Alle 163 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL - tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske periode r og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til, nemnder også samisk kultur, historie og samiske samfunnsforhold | Historiei planen: Samfunnsfag | 1985 s. 154 NB |
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer Her kan en se nærmere på massemedienes rolle i det moderne samfunnet, gjerne som en fordypning av punktet om sosialisering og kulturoverføring. | Samfunnsfag | 1992 s. 383 NB | ||
Del 1 › FORORD Her skal vi minne om at dei faste klassane har sine store sosiale fordelar. Mange elevar kan kjenne seg utrygge og heimlause dersom dei ikkje har eit mindre sosialt miljø som dei er særleg knytte til. Men dei meir fleksible ordningane har også sine fordelar. | Generell del | s. 17 NB | ||
| Alle 96 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | 1.-6. KLASSE Samfunnet treng aktive og medvitne medlemmer, som har innsikt i og forståing for mellommenneskelege tilhøve i ulike samanhengar. | Historiei planen: Orienteringsfag (1.–6. klasse) | 1986 s. 194 NB |
SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT › 1.-3. klasse Samar i Noreg: Busetjingsområde, arbeid. Oppvekstvilkår for samiske barn. Å vere tospråkleg. Skolegang. Segner og forteljingar. | Historie | 1986 s. 202 NB | ||
| Alle 61 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMEFOLKET – SÁMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse Sentrale kulturelementer: Språk, dialekter. Duodji (håndverk, husflid), klestradisjoner. Joik (folkemusikk), sagn og fortellinger. Navngivning, slektstradisjoner og slektsbånd. Arbeidsdeling mellom kjønnene. | Historie | 1991 s. 220 NB |
| Alle 28 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 6 sitater
- M87 – samiske planer 25 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 11 sitater
- LK06 – samiske planer 16 sitater
- LK20 – samiske planer 12 sitater
- LK20 – voksne 1 sitat
I lærebøkene
Vis omtaler
Viser 5 av 6 omtaler.
- «Hvad Nordenandenes private Liv, Skikke og Scrder angaaer, saa overholdt i det ringeste Almuen uden vcrsentlige Forandringer Fodrenes nedarvede Scedvcmer.» 1834 s. 278
- «Qvinderne bleve behandlede med Agtelse.» 1834 s. 279
- «Nordboens gamle Gjestfrihed og Lyst til svirende Gilder vedblev, som og denne Tilbøieligheds Følger: Drukkenskab, Slagfmaal og Drab.» 1856 s. 107
- «Kvindernes Kaar led i dette Tidsrum ingen væsentlig Forandring» 1856 s. 108
- «Flerkoneri og Egteskabsbrud var ei sjeldent. Til egte eller uegte Fødsel blev der kun taget lidet Hensyn.» 1856 s. 108
- Norges historie indtil Harald Haarfager : tilligemed en udførlig Fremstilling af Nordmændenes gamle Kulturforhold 1857 3 omtaler
Vis omtaler
Vis omtaler
- «For at hindre de mange Uordener, svm ved de almindelige Omgangsdrikkelag fandt Sted» s. 20
Vis omtaler
- «Vore Forfædre boede i den ældste Tid paa adspredte Gaarde, ikke i Byer eller Landsbyer; paa sin Gaard levede Bonden og hans Slægt et inderligt» s. 5
- Sagn og Fortællinger af Oldtidens Historie : for Skolen og Hjemmet. 1 : De østerlandske Folk og Hellenerne 1880 1 omtale
Vis omtaler
- «I Athen var Opdragelsen væsentlig overdraget Forældrene, ikke som i Sparta Staten.» s. 216
Vis omtaler
- «derved havde faaet samme ret som de indfødte» s. 69
Vis omtaler
- «En bonde havde sædvanlig en eller flere fræle, som var ufrie mænd og for det meste krigsfanger» s. 2
Vis omtaler
Viser 3 av 4 omtaler.
Vis omtaler
- «Ætten og familien. Ungdomsopdragelse.» s. 52
Vis omtaler
- «romanen ,, Amtmandens døtre* refsede hun meget i vore samfundsforhold.» s. 335