Læreplanatlas

Samliv, familie og samfunn emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Det sterkaste sambandet finn vi i huslyden og i ætta. Det var ætta som skaffa medlemene sine rett, verna dei mot urett.»
Historiei planen: Heimstadlære

II. Minstekrav.

Arbeidstida var lang (12 —15 timer), lønna dårlig, kvinner og barn måtte arbeide i fabrikkene fordi mennene oftest ikke tjente nok til at familien kunne leve av det.

Historie1957 s. 79 NB

I. Mål.

Arbeidstida var lang (12 —15 timar), løna lita, kvinner og born laut arbeida i fabrikkane av di mennene oftast ikkje tente nok til at huslyden kunne leva av det.

Historiei planen: Soge1940 s. 81 NB
Alle 43 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Elevene må få forståelsen av at de kunnskapene de får i dette faget, er av aller største betydning for deres livsorientering, og få følelse av samhørighet med familie, nasjon, menneskehet.

Samfunnsfag1966 s. 155 NB

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika.

Lag spørsmål til en «sosial postkasse» for praktiske problemer om hva en kan få tilskott til.

Samfunnsfags. 179 NB
Alle 19 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn › 12. Aktuelt stoff.

(Aktuelle ting som omtales i radio, fjernsyn, aviser.) Årvisst tilbakevendende stoff: Sport (OL, VM, NM), valg hjemme og ute, miljøvett (fjell-, sjø-, trafikk-, naturvett), helg og høytid, jul påske, pinse, 1. mai, 17. mai, ferier, samarbeidsoppgaver skole/hjem.

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 224 NB

ARBEIDSMÅTER

Også når det gjelder den praktiske gjennomføring, bør klassen forsøke å komme fram til faste regler, for eksempel med hensyn til oppbevaring og rydding av utstyr og materiell, arbeidsfordelingen mellom og innenfor eventuelle grupper, fordeling av ansvar for forskjellige gjøremål og annet.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlæres. 194 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Hjem og familie : Forlovelse og ekteskap. Foreldre og barn. Arverett. Boligforhold. Hygiene. Hjeminnredning. Arbeidsfordeling i hjemmet. Ulike typer av familier (barnerike familier, skilsmisse, adoptivbarn).

Samfunnsfags. 206 NB
Alle 69 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Hjem og familie. Da våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Passe små barn. Besøk hos gamle, syke, ensomme.

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)Veiledende årsplaner · 2. klassetrinns. 205 NB
«Hjem og familie: Forlovelse og ekteskap. Foreldre og barn. Arverett. Boligforhold. Hygiene. Hjeminnredning. Arbeidsfordeling i hjemmet. Ulike typer av familier (barnrike familier, skilsmisse, adoptivbarn). Samisk»
Samfunnsfags. 186 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Sed og skikk i andre land: Barn. Familieliv. Religion.

Samfunnsfags. 185 NB
Alle 163 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.12. Likestilling mellom kjønna (7)

Det kan også vere aktuelt å trekkje inn den kampen menn har ført for like rettar, f.eks. i barnefordeling ved skilsmisser, og mannsorganisering for slike formål.

Samfunnsfag1991 s. 139 NB

1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

Studieretningsfaget samfunnskunnskap byggjer på det felles allmenne faget samfunnslære (2 veketimar) frå grunnkurset, og samfunnskunnskap fører vidare og utdjupar i stor grad dei obligatoriske emna derfrå, som individ og samfunn, politikk og rettsvesen, økonomi og arbeidsliv, fred og tryggleik.

Samfunnsfagi planen: Samfunnskunnskap1992 s. 130 NB

D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett

- Normer og rettsregler, tvangsmakten bak retten Privatrett: familierett, kontakter, erstatning og ansvar, tvistemål

Samfunnsfags. 101 NB
Alle 96 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

BARNS HVERDAG

Lokalmiljøet: Å høre til i nærmiljøet. Barn med ulik livserfaring og ulike forutsetnin- ger. Bibliotek. Idrett, lekeplasser, respekt. Innvandrere.

Historie1986 s. 199 NB

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Fra barndom til ungdom: Utvikling. Ansvar, rettigheter og plikter. Generasjons- kontakt, vennskap. Kjønnsroller og likestilling, seksualitet. Helse, samlivsproble- mer. Trafikksikkerhet.

Samfunnsfag1986 s. 213 NB

1.-6. KLASSE

Ein viktig føresetnad for dette er at elevane får kunnskap om seg sjølv, heimen, levevis og samfunnstilhøve før og no, og om kulturen og korleis han vert forma.

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfag (1.–6. klasse)1986 s. 194 NB
Alle 61 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG › 1.-3. klasse

Ansvar for fellesskap i hjemmet: Ulike familietyper. Forhold til foreldre og søsken. Kjønnsroller. Kosthold, enkel matlaging. Lommepenger.

Samfunnsfag1.-3. klasse1991 s. 217 NB

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Delemnet om familien bør ses i sammenheng med lærestoff i heimkunnskap, kristendomskunnskap og livssynskunnskap.

Samfunnsfag1991 s. 232 NB

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE

Samfunnet trenger aktive og bevisste medlemmer, som har innsikt i og forståelse for mellommenneskelige forhold i ulike sammenhenger.

Historie1991 s. 212 NB
Alle 28 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Individ og samfunn

… lære om ulike familietypar og slektningar og at måten samliv og familiestrukturar er ordna på, varierer frå land til land og over tid -gjere seg kjende med skulen, kvifor vi har skule, og oppgåvene og rollene til dei som arbeider der. Samtale om reglar dei må følgje på skulen, og om korleis dei ønskjer at samværet skal vere i klassen

Samfunnsfags. 179 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

Bli kjende med korleis ulike pressgrupper arbeider med lobbyverksemd og folkeaksjonar og drøfte samanhengen mellom eigne interesser og omsynet til dei andre

Samfunnsfags. 186 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

Gjere seg kjende med bakgrunnen for og følgjene av utdanningseksplosjonen, oljeutvinninga i Nordsjøen, den store rolla media har fått, den nye innvandringa, endringane i kjønnsrollene og familiestrukturen, synleggjeringa av den samiske kulturen og det veksande samiske medvitet.

Historiei planen: Samfunnsfag (10. klasse)s. 186 NB
Alle 17 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 › Utforskaren

- definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje og diskutere trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg

SamfunnsfagKompetansemål etter Vg1/ Vg22013 Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 Udir
Alle 45 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Om faget › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

Faget skal bidra til at elevene kan gjøre gode livsvalg og håndtere utfordringer knyttet til seksualitet, personlig økonomi, rus, utenforskap og digital samhandling.

Samfunnsfag2026 s. 4 Udir
Alle 20 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler

    Viser 5 av 6 omtaler.

    • «Hvad Nordenandenes private Liv, Skikke og Scrder angaaer, saa overholdt i det ringeste Almuen uden vcrsentlige Forandringer Fodrenes nedarvede Scedvcmer.» 1834 s. 278
    • «Qvinderne bleve behandlede med Agtelse.» 1834 s. 279
    • «Nordboens gamle Gjestfrihed og Lyst til svirende Gilder vedblev, som og denne Tilbøieligheds Følger: Drukkenskab, Slagfmaal og Drab.» 1856 s. 107
    • «Kvindernes Kaar led i dette Tidsrum ingen væsentlig Forandring» 1856 s. 108
    • «Flerkoneri og Egteskabsbrud var ei sjeldent. Til egte eller uegte Fødsel blev der kun taget lidet Hensyn.» 1856 s. 108
  2. Vis omtaler
    • «127. Med Hensyn til det egentlige Familjeliv maa vi mærke os» s. 230
    • «Hun deltog i Mændenes Gilder, neddyssede mangt et voldsomt Optrin, indfandt sig ofte ved Tingene og Folkeforsamlingerne, deltog endog stundom som Skjoldmø i Striden, forestod» s. 230
    • «Pigens Værge (Far eller Bror)» s. 231
  3. Vis omtaler
    • «For at hindre de mange Uordener, svm ved de almindelige Omgangsdrikkelag fandt Sted» s. 20
  4. Vis omtaler
    • «Vore Forfædre boede i den ældste Tid paa adspredte Gaarde, ikke i Byer eller Landsbyer; paa sin Gaard levede Bonden og hans Slægt et inderligt» s. 5
  5. Vis omtaler
    • «I Athen var Opdragelsen væsentlig overdraget Forældrene, ikke som i Sparta Staten.» s. 216
  6. Vis omtaler
    • «derved havde faaet samme ret som de indfødte» s. 69
  7. Vis omtaler
    • «En bonde havde sædvanlig en eller flere fræle, som var ufrie mænd og for det meste krigsfanger» s. 2
  8. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Kvar fri mann, odelsbonde og leiglending, raadde fritt i sitt eiget hus. Naar eit barn var født, kunne han segja fraa, um dei skulde føda» s. 13
    • «Haakon hadde ingi søner, men tvo døttrar.» s. 127
    • «Ingebjørg vart trulovad med hertug Eirik, men seinare vart det ufred millom Eirik og Haakon.» s. 127
  9. Vis omtaler
    • «Ætten og familien. Ungdomsopdragelse.» s. 52
  10. Vis omtaler
    • «romanen ,, Amtmandens døtre* refsede hun meget i vore samfundsforhold.» s. 335
  11. Vis omtaler
    • «Giftermaal var mest som en handel. De saa helst efter rigdom og høi æt.» s. 7
    • «Giftermaal var mest som en handel.» s. 7
    • «Husfruen styrte huset og var høit agtet- Husbonden hadde stor magt.» s. 7
  12. Vis omtaler
    • «Giftarmaal var mest som ein handel; men husfrua stod i agt og æra. Ho raadde for husstellet, og aatte det ho hadde fenge med seg» s. 6
    • «Giftarmaal var mest som ein handel; men husfrua stod i agt og æra.» s. 6
  13. Vis omtaler
    • «Husbonden hadde stor myndighet over sine folk; men husfruen hadde mest å si i husstellet, og kvinnene blev behandlet med aktelse.» s. 9
    • «Slektskapet var det bånd som bandt de gamle nordboer sterkest sammen.» s. 10

Beslektet

Hendelser og emner