Samliv, familie og samfunn emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 11. Minstekrav. Det var ætta som skaffa medlemene sine rett, verna dei mot urett. | Historiei planen: Soge | 1964 s. 79 NB |
| Alle 43 sitater | ||||
| 1947 | Framhaldsskolens plan (1947) | Ein tek for seg samfunnet som det no er og går inn på heim og huslyd, land og folk, arbeid og produksjon, kommune- og statsstyring, herunder skatt og finansar, domstolar, sosiale institusjonar, skuleverk og opplysningsarbeid, lag og samskipnader. | Samfunnsfag | 1948 s. 25 NB |
| Alle 2 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.). q. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, med særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk. | Samfunnsfag | 1966 s. 152 NB |
| Alle 19 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn Om å ta vare på lekesakene og ta hensyn til hverandre. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klassetrinn) | s. 192 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn Gard og bygd i sagatiden : Gard og hus. Bosetting. Gardsnavn. Ætta og folket. Bygdeting. Småriker. | Historiei planen: Samfunnsfag (4. klassetrinn) | s. 204 NB | ||
LÆRESTOFF › i 1. klasse. Også når det på annen måte gjelder om å forsøke å påvirke elevenes atferd og holdninger, f.eks. når det gjelder deres omgang med medelever, deres medfølelse med andre og deres respekt for andres rett til å hevde sine meninger, bør en mer lete etter de anledninger som naturlig byr seg. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klasse) | s. 192 NB | ||
| Alle 69 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR klassesteget Ung i dag: Foreldre og barn før og no. Behov og forbruk hos dei unge. Ungdomskultur. Ungdomsproblem. Generasjonsmotsetningar. Generasjonsmotsetningar i samiske heimar av di dei unge blir fornorska. Ungdom i andre land. | Samfunnsfag | s. 186 NB |
MÅL Undervisningen i samfunnskunnskap har til oppgave å gi elevene orientering om ulike grupper og samfunn, om samarbeid og konflikter i hjem og skole, i nærsamfunnet, på det nasjonale plan og i verdenssamfunnet, og om elevenes rettigheter og plikter. | Samfunnsfag | s. 176 NB | ||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn Om å ta vare på lekesakene og ta hensyn til hverandre. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klassetrinn) | s. 171 NB | ||
| Alle 163 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett - Privatrett: familierett, kontrakter, erstatning og ansvar, tvistemål | Samfunnsfag | 1985 s. 165 NB |
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer Fellesskap og nærmiljø En arbeider her med sosiale nettverk i samfunn i endring. Slike nettverk består av bl.a. familie, venner, skole, nabolag, arbeidsplass og ulike typer gruppemedlemskap. | Samfunnsfag | 1992 s. 377 NB | ||
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.6. Kriminalitet (K) Kommentar: Emnet heng nært saman med emne 3 (sosialisering og sosial kontroll). | Samfunnsfag | 1991 s. 137 NB | ||
| Alle 96 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | KVARDAGEN FOR BARN › 1.-3. klasse / grannelaget: Å høyre til i grannelaget. Barn med ulik bakgrunn og ulike føresetnader. Ulikskap, likeverd, toleranse, respekt. Innvandrarar. | Historie | 1986 s. 199 NB |
BARNS HVERDAG klasse Skolen – en arbeidsplass: Skoledemokrati. Klasse- og elevrådsarbeid, andre råds- organer i skolesamfunnet. Ansvar for et godt miljø, praktiske oppgaver på skolen. | Historie | 1986 s. 199 NB | ||
KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse Familieliv: Ansvar til familien. Trafikkulykker – skadevirkninger. Hjelpeorgani- sasjoner. Ingen enkel kunnskap. Gjennomgåing. | Samfunnsfag | 1986 s. 204 NB | ||
| Alle 61 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN Flerkulturelle trekk i samfunnet: Å leve sammen med mennesker med andre religioner og livssyn. | Samfunnsfag | 1991 s. 238 NB |
| Alle 28 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | INNLEIING Samfunnsfaget viser korleis menneska i møte med naturen og med kvarandre har utvikla ulike samværs- og samfunnsformer. | Samfunnsfag | s. 175 NB |
| Alle 17 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Formål Programfaget politikk, individ og samfunn skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger knyttet til liv og virke sammen med andre i et samfunn. | Samfunnsfag | Kompetansemål Udir |
Kulturforståelse Det dreier seg også om stabilitet og endring i kulturer, familie- og slektskapsordninger, ekteskapets funksjoner og religionens betydning for individ og samfunn. | Samfunnsfag | Kompetansemål Udir | ||
Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget - samtale om kjærleik og respekt, variasjon i seksuell orientering og samliv og familie og diskutere konsekvensar av manglande respekt for ulikskap | SamfunnsfagKompetansemål etter 7. årssteget | 2013 Kompetansemål etter 7. årssteget Udir | ||
| Alle 45 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • beskrive og gi eksempler på mangfold i Norge, med vekt på ulike familieformer og folkegrupper, inkludert det samiske urfolket | Samfunnsfag | s. 6 Udir |
| Alle 20 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 6 sitater
- M87 – samiske planer 25 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 11 sitater
- LK06 – samiske planer 16 sitater
- LK20 – samiske planer 12 sitater
- LK20 – voksne 1 sitat
I lærebøkene
Vis omtaler
Viser 5 av 6 omtaler.
- «Hvad Nordenandenes private Liv, Skikke og Scrder angaaer, saa overholdt i det ringeste Almuen uden vcrsentlige Forandringer Fodrenes nedarvede Scedvcmer.» 1834 s. 278
- «Qvinderne bleve behandlede med Agtelse.» 1834 s. 279
- «Nordboens gamle Gjestfrihed og Lyst til svirende Gilder vedblev, som og denne Tilbøieligheds Følger: Drukkenskab, Slagfmaal og Drab.» 1856 s. 107
- «Kvindernes Kaar led i dette Tidsrum ingen væsentlig Forandring» 1856 s. 108
- «Flerkoneri og Egteskabsbrud var ei sjeldent. Til egte eller uegte Fødsel blev der kun taget lidet Hensyn.» 1856 s. 108
- Norges historie indtil Harald Haarfager : tilligemed en udførlig Fremstilling af Nordmændenes gamle Kulturforhold 1857 3 omtaler
Vis omtaler
Vis omtaler
- «For at hindre de mange Uordener, svm ved de almindelige Omgangsdrikkelag fandt Sted» s. 20
Vis omtaler
- «Vore Forfædre boede i den ældste Tid paa adspredte Gaarde, ikke i Byer eller Landsbyer; paa sin Gaard levede Bonden og hans Slægt et inderligt» s. 5
- Sagn og Fortællinger af Oldtidens Historie : for Skolen og Hjemmet. 1 : De østerlandske Folk og Hellenerne 1880 1 omtale
Vis omtaler
- «I Athen var Opdragelsen væsentlig overdraget Forældrene, ikke som i Sparta Staten.» s. 216
Vis omtaler
- «derved havde faaet samme ret som de indfødte» s. 69
Vis omtaler
- «En bonde havde sædvanlig en eller flere fræle, som var ufrie mænd og for det meste krigsfanger» s. 2
Vis omtaler
Viser 3 av 4 omtaler.
Vis omtaler
- «Ætten og familien. Ungdomsopdragelse.» s. 52
Vis omtaler
- «romanen ,, Amtmandens døtre* refsede hun meget i vore samfundsforhold.» s. 335