Læreplanatlas

Samliv, familie og samfunn emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Heimen. Mor, far, sysken, bestemor og bestefar. Huset, roma, husbunad. Arbeid i heimen. Framferd heime og borte.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1964 s. 71 NB

II. Minstekrav.

1. Barna skal lære å forstå slektsforholdet og samhørigheten innen den nærmeste familie, — og livet i heimen i yrke og helg.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Leik og leikesaker. Skolen. Barnet. Heimen Planter og dyr nær skolen. Ful. …

Samfunnsfags. 69 NB
Alle 43 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IX. Plan for g. skoleår.

Dekker barnetrygda de utgiftene som foreldrene dine har med å oppfostre deg?

Samfunnsfag1966 s. 160 NB

VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.).

1. Familierett, arverett.

Samfunnsfag1966 s. 154 NB

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

ellers plan for heimkunnskap.) 6. Heim og familie. Hvorfor holder vi sammen i familier? Familien et samfunn i det små. — Våre nærmeste forfedre. Barnas stilling i familielivet før og nå.

Samfunnsfags. 165 NB
Alle 19 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Det er nærliggende å ta utgangspunkt i enkle, nære og kjente samfunnsformer som familien og skolesamfunnet. »
Samfunnsfags. 98 (utledet) NB
Alle 8 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

- Familierett 5 Lagdeling Sosial rang og lagdeling

Samfunnsfag

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Grunnlaget for sameksistens, homogene og/eller flerkulturelle samfunn, bør tas opp til diskusjon.

Samfunnsfag1992 s. 402 NB

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

Faget har følgende obligatorisk arbeidsstoff: Individ og samfunn, Økonomi og arbeidsliv, Politiske prosesser og rettsvesen, Fred og sikkerhet.

Samfunnsfag1992 s. 374 NB
Alle 96 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

Mål

Lærestoff med tilknyting til samfunnskunnskap må hjelpe elevane til å forstå menneskeleg samhandling og korleis forhold mellom menneske, grupper og nasjonar kan vere prega av harmoni og konfliktar.

Historie1986 s. 210 NB

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål

– å utvikle elevenes forståelse for hvordan konflikter kan oppstå, og utvikle evne – i å samarbeide og bevare samarbeid, eventuelt leve med konflikter

Historie1986 s. 210 NB

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Fredsarbeid: Kva skjer når vi vert uvenner? Finne løysingar på usemje og konfliktar. Samarbeid og fred mellom menneske.

Historie1986 s. 200 NB
Alle 61 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

– å utvikle elevenes forståelse for hvordan konflikter kan oppstå, og utvikle øvelse i å etablere og bevare samarbeid, eventuelt leve med konflikter

Samfunnsfag1991 s. 229 NB

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Overgangen fra barndom til ungdom, samlivsspørsmål, kjønnsroller og likestilling er sentrale temaer.

Samfunnsfag1991 s. 232 NB

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER › 1.-3. klasse

Å leve sammen: Forholdet mellom barn og voksne. Vennskap, jeg og de andre.

Historie1991 s. 218 NB
Alle 28 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… samspillet mellom individ og samfunn og kunne vurdere ulike former for avvik Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne bruke grunnleggende begreper knyttet til sosialisering 2b kunne drøfte hvordan sosial adferd kan være knyttet til ulike former for kommunikasjon 2c ha kunnskap om og kunne forstå hvordan familie, venner, skole, massemedia, arbeidsplass og religiøse samfunn påvirker og former individet 2d kunne drøfte …

Samfunnsfag1996 s. 4 NB

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… ha innsikt i viktige samfunnsprosesser og kunne sammenligne ulike kulturer kunne påvise sammenhenger mellom politiske beslutninger lokalt, nasjonalt og globalt ha kunnskaper om samspillet mellom individ og samfunn, kunne drøfte hvordan mennesket kan forme egen utvikling og ta samfunnsansvar utvikle evne til å forstå og møte konflikter som oppstår mellom mennesker med ulik etnisk bakgrunn kunne delta i diskusjoner om …

Samfunnsfag1996 s. 3 NB
Alle 20 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

- samtale om og vurdere omgangsformer og atferdsnormer mellom jamaldrande og i familie, skule og nærmiljø.

Samfunnsfags. 185 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Individ og samfunn

- lære om ulike familietypar og slektningar og at måten samliv og familiestrukturar er ordna på, varierer frå land til land og over tid -gjere seg kjende med skulen, kvifor vi har skule, og oppgåvene og rollene til dei som arbeider der.

Samfunnsfags. 179 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Individ og samfunn

- samtale om å dele ansvar mellom jenter og gutar, kvinner og menn i heim og samfunn

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag (4. klasse)s. 180 NB
Alle 17 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gje døme på ulike forventningar til gutar og jenter og drøfte korleis forventningane kan opplevast

Samfunnsfags. 121 NB

Kompetansemål

- beskrive roller i sin eigen kvardag og undersøkje kva forventningar som knyter seg til desse rollene

Samfunnsfag2010 Kompetansemål Udir

Kompetansemål

- samtale om oppgåvene til familien og om variasjonar i familieformer, inkludert åleineforsørgjarfamiliar, storfamiliar, familiar der dei føresette har same kjønn, og familiar med fleire sett føresette

Samfunnsfag2010 Kompetansemål Udir
Alle 45 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Slik skal samfunnskunnskap bidra til å styrke elevenes forståelse av samfunnet de lever i, og hvordan samfunnet former dem som mennesker.

Samfunnsfags. 2 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om identitet, mangfold og fellesskap og reflektere over hvordan det kan oppleves ikke å være del av fellesskapet

Samfunnsfags. 7 Udir
Alle 20 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler

    Viser 5 av 6 omtaler.

    • «Hvad Nordenandenes private Liv, Skikke og Scrder angaaer, saa overholdt i det ringeste Almuen uden vcrsentlige Forandringer Fodrenes nedarvede Scedvcmer.» 1834 s. 278
    • «Qvinderne bleve behandlede med Agtelse.» 1834 s. 279
    • «Nordboens gamle Gjestfrihed og Lyst til svirende Gilder vedblev, som og denne Tilbøieligheds Følger: Drukkenskab, Slagfmaal og Drab.» 1856 s. 107
    • «Kvindernes Kaar led i dette Tidsrum ingen væsentlig Forandring» 1856 s. 108
    • «Flerkoneri og Egteskabsbrud var ei sjeldent. Til egte eller uegte Fødsel blev der kun taget lidet Hensyn.» 1856 s. 108
  2. Vis omtaler
    • «127. Med Hensyn til det egentlige Familjeliv maa vi mærke os» s. 230
    • «Hun deltog i Mændenes Gilder, neddyssede mangt et voldsomt Optrin, indfandt sig ofte ved Tingene og Folkeforsamlingerne, deltog endog stundom som Skjoldmø i Striden, forestod» s. 230
    • «Pigens Værge (Far eller Bror)» s. 231
  3. Vis omtaler
    • «For at hindre de mange Uordener, svm ved de almindelige Omgangsdrikkelag fandt Sted» s. 20
  4. Vis omtaler
    • «Vore Forfædre boede i den ældste Tid paa adspredte Gaarde, ikke i Byer eller Landsbyer; paa sin Gaard levede Bonden og hans Slægt et inderligt» s. 5
  5. Vis omtaler
    • «I Athen var Opdragelsen væsentlig overdraget Forældrene, ikke som i Sparta Staten.» s. 216
  6. Vis omtaler
    • «derved havde faaet samme ret som de indfødte» s. 69
  7. Vis omtaler
    • «En bonde havde sædvanlig en eller flere fræle, som var ufrie mænd og for det meste krigsfanger» s. 2
  8. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Kvar fri mann, odelsbonde og leiglending, raadde fritt i sitt eiget hus. Naar eit barn var født, kunne han segja fraa, um dei skulde føda» s. 13
    • «Haakon hadde ingi søner, men tvo døttrar.» s. 127
    • «Ingebjørg vart trulovad med hertug Eirik, men seinare vart det ufred millom Eirik og Haakon.» s. 127
  9. Vis omtaler
    • «Ætten og familien. Ungdomsopdragelse.» s. 52
  10. Vis omtaler
    • «romanen ,, Amtmandens døtre* refsede hun meget i vore samfundsforhold.» s. 335
  11. Vis omtaler
    • «Giftermaal var mest som en handel. De saa helst efter rigdom og høi æt.» s. 7
    • «Giftermaal var mest som en handel.» s. 7
    • «Husfruen styrte huset og var høit agtet- Husbonden hadde stor magt.» s. 7
  12. Vis omtaler
    • «Giftarmaal var mest som ein handel; men husfrua stod i agt og æra. Ho raadde for husstellet, og aatte det ho hadde fenge med seg» s. 6
    • «Giftarmaal var mest som ein handel; men husfrua stod i agt og æra.» s. 6
  13. Vis omtaler
    • «Husbonden hadde stor myndighet over sine folk; men husfruen hadde mest å si i husstellet, og kvinnene blev behandlet med aktelse.» s. 9
    • «Slektskapet var det bånd som bandt de gamle nordboer sterkest sammen.» s. 10

Beslektet

Hendelser og emner