Læreplanatlas

Samliv, familie og samfunn emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

II. Minstekrav.

Førestellingslivet og viljelivet hjå barnet er bygt opp i miljøet i heimen.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1940 s. 67 NB

11. Minstekrav.

1. Borna skal få vit på skyldskapshøvet og samanhøyringa innan den næraste ætta, og på livet i heimen både helg og sykn.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlæres. 66 NB
Alle 43 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Hjem og familie. Hva er et hjem? De forskjellige familiemedlemmene og deres arbeid, hobbyer, gjøremål i hjemmet. Forholdet barn — foreldre/voksne. Det nyfødte barnet (fosterutvikling, stell, ansvar) . Min plass i familien. Hvem er jeg? (kjennskap til kroppen og de enkleste kroppsfunksjoner) . Helseregler (kosthold, rikelig søvn og mosjon, riktig påkledning, hygiene, tannpleie) . Skoleveien. Trafikksikkerhet til og fra skolen. …

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 224 NB

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Gjennom de valgte eksempler skal elevene få forståelse av hvilke krav som stilles til dem i samfunnet, og hva som er deres rettigheter og plikter i samvær med andre mennesker hjemme, på skolen, og ute blant andre.

Samfunnsfags. 202 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Ute blant andre: På besøk. I butikken. I kirken. På kino. Omsyn til naboer.

Samfunnsfags. 205 NB
Alle 69 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

208 Ordensreglar. Skolevegen. Trafikk. Elevfadrar. (Ta seg av dei yngre elevane.) Mål og fag. Kva skal eg lære ? Arbeid og kvile (lekselesing, fritid - disponering av tida) . Fritidssyslar (korps, kor, teatergruppe osv.). Historia til skolen. Ulike arbeidsformer . Individuelt arbeid (studieteknikk, programmert undervisning, lesing, lytting).

Samfunnsfags. 208 NB
«Hjem og familie: Forlovelse og ekteskap. Foreldre og barn. Arverett. Boligforhold. Hygiene. Hjeminnredning. Arbeidsfordeling i hjemmet. Ulike typer av familier (barnrike familier, skilsmisse, adoptivbarn). Samisk»
Samfunnsfags. 186 NB

LÆRESTOFF

Særleg på 1. klassesteget ligg det nær å la barnet i familien vere gjennomgangstema.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1980 s. 170 NB
Alle 163 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

Del 3 a › 2. MÅL

… behov; familien som konsumentenhet. ”Funksjonstapping” — andre enheter i samfunnet har etter hvert overtatt/supplerer familiens funksjoner. Kj ønnsr olle mønsteret Familieproblemer/konflikter — samlivsbrudd/skilsmisse — generasjonskonflikter — bo- og oppvekstmiljø 4 Sosialisering/utdanning Sosialisering — kommunikasjon, forventninger, normer, primær- og sekundærgrupper referansegrupper, sosial kontroll og sanksjoner Ulike deltakere i sosialiseringsprosessen (normkilder) i vårt samfunn: — familien og andre primærgrupper, massemedia, kirken og …

Samfunnsfag1986 s. 74 NB

Del 3 a › 2. MÅL

— forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og andre samlivsformer — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske og psykiske behov; familien som konsumentenhet.

Samfunnsfag1986 s. 74 NB

Del 3 a › 2. MÅL

”Funksjonstapping” — andre enheter i samfunnet har etter hvert overtatt/supplerer familiens funksjoner.

Samfunnsfag1986 s. 74 NB
Alle 96 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

KROPP OG HELSE › 1.-3. klasse

Samlivslære: Hjem, familie, samliv. Kjærlighet. Troskap. Forplantning. Familie- forhold i andre land.

Samfunnsfag1986 s. 204 NB

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Spesielt omkring kjønnsroller og likestilling må få bred plass.

Samfunnsfag1986 s. 213 NB
Alle 61 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 1:

Opplæringen i samfunnskunnskap (3SK-B), sosialkunnskap, skal gi innsikt i forholdet mellom menneske og samfunn i forskjellige livsfaser, og gi kunnskaper om levekår til barn, voksne og gamle.

Samfunnsfag1996 s. 1 NB

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… ha kjennskap til framveksten av samfunnsvitenskapene nasjonalt og internasjonalt 1b ha kunnskap om noen sentrale forklaringsmodeller og teorier i samfunnsvitenskapene 1c kunne bruke samfunnsvitenskapelige metoder til å gjennomføre mindre undersøkelser og kunne peke på feilkilder ved slike undersøkelser 1d kunne kritisk vurdere resultater av undersøkelser Mål 2 Elevene skal ha kunnskaper om hvordan sosialiseringsprosessen former individets personlige og sosiale utvikling.

Samfunnsfag1996 s. 4 NB
Alle 20 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvensar ved å bryte normene

Samfunnsfags. 121 NB

Kompetansemål › Individ og samfunn

- definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg

Samfunnsfag2010 Kompetansemål Udir
Alle 45 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler

    Viser 5 av 6 omtaler.

    • «Hvad Nordenandenes private Liv, Skikke og Scrder angaaer, saa overholdt i det ringeste Almuen uden vcrsentlige Forandringer Fodrenes nedarvede Scedvcmer.» 1834 s. 278
    • «Qvinderne bleve behandlede med Agtelse.» 1834 s. 279
    • «Nordboens gamle Gjestfrihed og Lyst til svirende Gilder vedblev, som og denne Tilbøieligheds Følger: Drukkenskab, Slagfmaal og Drab.» 1856 s. 107
    • «Kvindernes Kaar led i dette Tidsrum ingen væsentlig Forandring» 1856 s. 108
    • «Flerkoneri og Egteskabsbrud var ei sjeldent. Til egte eller uegte Fødsel blev der kun taget lidet Hensyn.» 1856 s. 108
  2. Vis omtaler
    • «127. Med Hensyn til det egentlige Familjeliv maa vi mærke os» s. 230
    • «Hun deltog i Mændenes Gilder, neddyssede mangt et voldsomt Optrin, indfandt sig ofte ved Tingene og Folkeforsamlingerne, deltog endog stundom som Skjoldmø i Striden, forestod» s. 230
    • «Pigens Værge (Far eller Bror)» s. 231
  3. Vis omtaler
    • «For at hindre de mange Uordener, svm ved de almindelige Omgangsdrikkelag fandt Sted» s. 20
  4. Vis omtaler
    • «Vore Forfædre boede i den ældste Tid paa adspredte Gaarde, ikke i Byer eller Landsbyer; paa sin Gaard levede Bonden og hans Slægt et inderligt» s. 5
  5. Vis omtaler
    • «I Athen var Opdragelsen væsentlig overdraget Forældrene, ikke som i Sparta Staten.» s. 216
  6. Vis omtaler
    • «derved havde faaet samme ret som de indfødte» s. 69
  7. Vis omtaler
    • «En bonde havde sædvanlig en eller flere fræle, som var ufrie mænd og for det meste krigsfanger» s. 2
  8. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Kvar fri mann, odelsbonde og leiglending, raadde fritt i sitt eiget hus. Naar eit barn var født, kunne han segja fraa, um dei skulde føda» s. 13
    • «Haakon hadde ingi søner, men tvo døttrar.» s. 127
    • «Ingebjørg vart trulovad med hertug Eirik, men seinare vart det ufred millom Eirik og Haakon.» s. 127
  9. Vis omtaler
    • «Ætten og familien. Ungdomsopdragelse.» s. 52
  10. Vis omtaler
    • «romanen ,, Amtmandens døtre* refsede hun meget i vore samfundsforhold.» s. 335
  11. Vis omtaler
    • «Giftermaal var mest som en handel. De saa helst efter rigdom og høi æt.» s. 7
    • «Giftermaal var mest som en handel.» s. 7
    • «Husfruen styrte huset og var høit agtet- Husbonden hadde stor magt.» s. 7
  12. Vis omtaler
    • «Giftarmaal var mest som ein handel; men husfrua stod i agt og æra. Ho raadde for husstellet, og aatte det ho hadde fenge med seg» s. 6
    • «Giftarmaal var mest som ein handel; men husfrua stod i agt og æra.» s. 6
  13. Vis omtaler
    • «Husbonden hadde stor myndighet over sine folk; men husfruen hadde mest å si i husstellet, og kvinnene blev behandlet med aktelse.» s. 9
    • «Slektskapet var det bånd som bandt de gamle nordboer sterkest sammen.» s. 10

Beslektet

Hendelser og emner