Samliv, familie og samfunn emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | II. Minstekrav. Det sterkeste samholdet finner vi i familien og i ætta. | Historie | 1957 s. 77 NB |
11. Minstekrav. l. Barna skal lære å forstå slektsforholdet og samhørigheten innen den nærmeste familie, — og livet i heimen i yrke og helg. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1962 s. 63 NB | ||
11. Minstekrav. Det sterkaste sambandet finn vi i huslyden og i ætta. | Historiei planen: Soge | s. 80 NB | ||
| Alle 43 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.). 4. Familierett, arverett, ekteskapslovgivning. 5. Skattesystemet. Statsbudsjett og kommunalbudsjett. 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks. 7. Trygdeordning og velferdstiltak. Boligspørsmålet. | SamfunnsfagVIII. Planfor 8. skoleår. | 1966 s. 155 NB |
| Alle 19 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn Den enkelte og de andre : Samhørighet med andre (familie, nasjon, verdenssamfunn). Sammenbindende faktorer (språk, kultur, tradisjon, religion, politisk oppfatning). Oppgaver som må løses i fellesskap. | Samfunnsfag | s. 206 NB |
| Alle 69 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER På den annen side skal den også legge et grunnlag for samliv og samarbeid med andre mennesker i andre forbindelser: i hjemmet, i organisasjonslivet og på arbeidsplassen. | Generell del | 1983 s. 9 NB |
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K) Sosialisering som individets vekst inn i samfunnet gjennom tileigning av godteken oppførsel og godtekne verdiar, med utgangspunkt i kommunikasjon. | Samfunnsfag | 1991 s. 134 NB | ||
C. Norsk utenrikspolitikk Videre hører en innføring i de viktigste rettsregler innenfor familie jus og personrett naturlig hjemme her. | Historie | 1974 s. 108 NB | ||
| Alle 96 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | KROPP OG HELSE › 1.-3. klasse Samlivslære: Heim, familie, samliv. Kjærleik. Truskap. Forplanting. Familietilhøve i andre land. | Historie | 1986 s. 204 NB |
DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING Livssituasjonen for barn, kvinner og menn bør vere eit fast tema. | Historie | 1986 s. 215 NB | ||
«Elevane må få innsikt i endringar i familiestruktur og -funksjonar, og i familieroller og samlivsformer.» | Historie og Samfunnsfag | 1986 s. 213 NB | ||
| Alle 61 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon Lærestoff med tilknytning til samfunnskunnskap må hjelpe elevene til å forstå menneskelig samhandling og hvordan forhold mellom mennesker, grupper og nasjoner kan være preget av harmoni eller konflikter. | Samfunnsfag | 1991 s. 229 NB |
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN Spørsmål omkring kjønnsroller og likestilling må få bred plass. | Samfunnsfag | 1991 s. 232 NB | ||
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN mot barn; incest. Generasjonskontakt, vennskap. Kjønnsroller og likestilling, seksualitet. HIV-infeksjon, AIDS. Pornografi. Helse. Rusgiftproblemer. Trafikksikkerhet. Framtidens muligheter og utfordringer: Utdanning og yrke, arbeidsmuligheter og fritid. Å bli voksen. Alderdom. Familie og kulturelle variasjoner: Livsgrunnlag, livsformer og tradisjoner. Familien som sosial enhet. Familiestruktur og funksjoner. Roller, oppgaver, ansvar. Likestilling. Ekteskap og samliv. Vårt lokalsamfunn – andre lokalsamfunn: Vårt lokalsamfunn før og … | Samfunnsfag | 1991 s. 233 NB | ||
| Alle 28 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovedmomenter … former for kommunikasjon 2c ha kunnskap om og kunne forstå hvordan familie, venner, skole, massemedia, arbeidsplass og religiøse samfunn påvirker og former individet 2d kunne drøfte hvordan sosialiseringsfaktorer som subkulturer, organisasjoner, gjenger og nærmiljø kan forme individet 2e kunne drøfte hvordan enkeltmennesket kan påvirke sine sosiale omgivelser 2f ha kunnskaper om hvorfor sosial konflikt og sosialt avvik oppstår og kunne … | Samfunnsfag | 1996 s. 4 NB |
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter … venner, skole, massemedia, arbeidsplass og religiøse samfunn påvirker og former individet 2d kunne drøfte hvordan sosialiseringsfaktorer som subkulturer, organisasjoner, gjenger og nærmiljø kan forme individet 2e kunne drøfte hvordan enkeltmennesket kan påvirke sine sosiale omgivelser 2f ha kunnskaper om hvorfor sosial konflikt og sosialt avvik oppstår og kunne drøfte ulike måter å møte sosiale konflikter på 2g kunne gjøre rede … | Samfunnsfag | 1996 s. 4 NB | ||
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter … Mål 1 Elevene skal ha kunnskaper om hvordan oppvekstmiljø kan påvirke personlighetsutvikling og kunne vurdere tiltak for å bedre oppvekstvilkår Hovedmomenter Elevene skal 1a kunne drøfte forhold i oppvekstmiljøet som kan påvirke tilfredsstillelsen av grunnleggende menneskelige behov 1b ha kunnskaper om ulike former for barnemishandling og kunne drøfte tiltak for å hindre overgrep mot barn 1c kunne gjøre rede for … | Samfunnsfag | 1996 s. 9 NB | ||
| Alle 20 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for småskulesteget, 1.-4. klasse › Individ og samfunn Dei skal få røynsle med grunnleggjande reglar og normer for omgang med andre. | Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag | s. 178 NB |
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Individ og samfunn - praktisere enkle reglar for skikk og bruk som til dømes å komme i tide, høyre etter, gjere det ein har lova, og ta omsyn til andre | Samfunnsfag | s. 179 NB | ||
MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for småskulesteget, 1.-4. klasse › Individ og samfunn Elevane skal utvikle innsikt i forhold som påverkar samspelet mellom enkeltmennesket og omverda. | Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag | s. 178 NB | ||
| Alle 17 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål - lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvensar ved å bryte normene | Samfunnsfag | 2010 Kompetansemål Udir |
Kompetansemål - utforme og praktisere reglar for samspel med andre og vere med og ta demokratiske avgjersler i skulesamfunnet | Samfunnsfag | 2010 Kompetansemål Udir | ||
• samtale om variasjon i seksuell orientering i tilknyting til kjærleik, samliv og familie | Samfunnsfag | s. 123 NB | ||
| Alle 45 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål › Underveisvurdering Videre viser og utvikler de kompetanse når de reflekterer over seg selv som en del av samfunnet de lever i, hva som har formet dem som mennesker, og hvordan de selv kan påvirke eget og andres liv i dag og i framtiden. | Samfunnsfag | s. 6 Udir |
Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring I antikkens kultur handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om hvordan kunnskap om antikkens livsfilosofi kan gi elevene en bedre forståelse av mellommenneskelige forhold. | Historie | 2021 s. 3 Udir | ||
Om faget › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring I samfunnskunnskap handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene utvikler kunnskap om hva og hvem som påvirker identiteten, selvfølelsen, tryggheten og tilhørigheten deres. | Samfunnsfag | s. 3 Udir | ||
| Alle 20 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 6 sitater
- M87 – samiske planer 25 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 11 sitater
- LK06 – samiske planer 16 sitater
- LK20 – samiske planer 12 sitater
- LK20 – voksne 1 sitat
I lærebøkene
Vis omtaler
Viser 5 av 6 omtaler.
- «Hvad Nordenandenes private Liv, Skikke og Scrder angaaer, saa overholdt i det ringeste Almuen uden vcrsentlige Forandringer Fodrenes nedarvede Scedvcmer.» 1834 s. 278
- «Qvinderne bleve behandlede med Agtelse.» 1834 s. 279
- «Nordboens gamle Gjestfrihed og Lyst til svirende Gilder vedblev, som og denne Tilbøieligheds Følger: Drukkenskab, Slagfmaal og Drab.» 1856 s. 107
- «Kvindernes Kaar led i dette Tidsrum ingen væsentlig Forandring» 1856 s. 108
- «Flerkoneri og Egteskabsbrud var ei sjeldent. Til egte eller uegte Fødsel blev der kun taget lidet Hensyn.» 1856 s. 108
- Norges historie indtil Harald Haarfager : tilligemed en udførlig Fremstilling af Nordmændenes gamle Kulturforhold 1857 3 omtaler
Vis omtaler
Vis omtaler
- «For at hindre de mange Uordener, svm ved de almindelige Omgangsdrikkelag fandt Sted» s. 20
Vis omtaler
- «Vore Forfædre boede i den ældste Tid paa adspredte Gaarde, ikke i Byer eller Landsbyer; paa sin Gaard levede Bonden og hans Slægt et inderligt» s. 5
- Sagn og Fortællinger af Oldtidens Historie : for Skolen og Hjemmet. 1 : De østerlandske Folk og Hellenerne 1880 1 omtale
Vis omtaler
- «I Athen var Opdragelsen væsentlig overdraget Forældrene, ikke som i Sparta Staten.» s. 216
Vis omtaler
- «derved havde faaet samme ret som de indfødte» s. 69
Vis omtaler
- «En bonde havde sædvanlig en eller flere fræle, som var ufrie mænd og for det meste krigsfanger» s. 2
Vis omtaler
Viser 3 av 4 omtaler.
Vis omtaler
- «Ætten og familien. Ungdomsopdragelse.» s. 52
Vis omtaler
- «romanen ,, Amtmandens døtre* refsede hun meget i vore samfundsforhold.» s. 335