Læreplanatlas

Samliv, familie og samfunn emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan før klassene. › 1. klasse.

… og arbeidsøvinger. Eks. på arbeidsoppgåver: Tegne og klippe barn i leik, med flagg i handa, i stua, i klasserommet fargelegge klærne med ulike farger osv. Heimen : Mor, far, søsken. Arbeid i heimen. Huset. Rommene, Sammenlikning med skolen, Arbeidsøvinger: Lage hus av kartong, møbler av tomme esker, kartong m. m. Tegne hus, stuer, møbler, kjøkkentøy. Skoleveien: Mennesker, dyr, befordringsmidler. Enkle …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klasse)1. klasse.1948 s. 73 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra

… Teikna, klippa born i leik, med flagg i hand, morgonvask. Fargeleggja kleda med ymse fargar. Heimen. Mor, far, sysken, bestemor og bestefar. Huset, roma, husbunad. Arbeid i heimen. Framferd heime og borte. Småarbeid: Laga bunadsting av kartong, hus og hage av kartong eller tome øskjer, teikna hus, stover, soverom, kjøken, bunadsting og kjøkensaker. Jul. Arbeid i heimen føre jul. Juleband, …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1964 s. 71 NB
Alle 43 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

Pensum

… «Sekundærgrupper». Klubb, forening, gjeng, parti, organisasjon. Spontane gruppedannelser. Gruppens målsetting og krav. Lederens rolle i gruppen. c. …

Samfunnsfag1964 s. 27 NB

I. Mdl.

2. utvikle elevenes evne til samarbeid og sosial tilpasning og således lette deres vekst inn i samfunnslivet.

Samfunnsfag1966 s. 139 NB
Alle 19 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Passe små barn. Besøk hos gamle, syke, ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Helg og høytid. Kirkeåret. Skikker og tradisjoner i forbindelse med høytidene. 17. mai. Fedrelandssanger. Naturen Planteriket. Kornsortene. Spiringsforsøk. Blomster inne og ute. Fra åker og eng til butikk og torg. …

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 225 NB

LÆRESTOFF

Hvis en vil knytte stoffet til en tenkt familie, må en trekke inn flere forskjellige typer av familier, også familier der far eller mor eller begge foreldrene mangler.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlæres. 191 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Livsgrunnlag: (De store elvene - Middelhavet — handelsveien.) Daglig liv: (Hjem, familie, samfunn, sosiale forhold, barnas stilling.) Kultur — kunst - håndverk.

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 228 NB
Alle 69 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Klassen min (forhold til kameratar i leik og arbeid, ordensreglar).

Historie og Samfunnsfags. 204 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Barnet i heim og skole Skole og kameratar. Skolesamfunnet. Hjelpe nybyrjarar til å trivast på skolen. Heim og familie. Fritid (hobbyar, klubbarbeid, samskipnader) . Passe små barn. Vitje gamle, sjuke og einsame. Omgangsformer (god oppførsel heime og ute). Bordskikk. Helsereglar. Rett kost. Tannvern. Kva er kleda våre laga av? (ull, bomull, nylon osv.). Rette klede i allslags vér. Helg og …

Samfunnsfags. 206 NB
«Passe små barn.»
Samfunnsfag1980 s. 205 NB
Alle 163 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 4. Familien

Ekteskaps- og familieformer Familiens funksjoner i vårt samfunn

Samfunnsfagi planen: Samfunnskunnskap1978 s. 72 NB

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 4. Familien

4. Familien Ekteskaps- og familieformer Familiens funksjoner i vårt samfunn

Samfunnsfagi planen: Samfunnskunnskap1978 s. 72 NB

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

- slektsordningar, familietypar og funksjonar i ulike samfunn Kommentar: Emnet er teke med for å forstå sosialiseringsprosessen (både som generelt sosialt fenomen og konkret i det norske samfunnet), men også for innlæring av ein del sentrale sosiologiske omgrep, jf. det fjerde leddet i måla for faget.

Samfunnsfag1991 s. 134 NB
Alle 96 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Med utgangspunkt i skolesamfunnet må de få trening i å avklare meninger og løse konflikter.

Samfunnsfag1986 s. 200 NB

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Overgangen fra barndom til ungdom, samlivs- spørsmål, kjønnsroller og likestilling er sentrale emner.

Samfunnsfag1986 s. 213 NB
Alle 61 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Elevene må få innsikt i endringer i familiens struktur og funksjoner og i familieroller og samlivsformer.

Samfunnsfag1991 s. 232 NB

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse

Samlivslære: Puberteten – fysisk og psykisk utvikling. Heterofili, homofili. Forelskelse. Seksualilivets funksjon og konsekvens. En første omtale av prevensjon. Fosterutvikling, fødsel. Livssyklusen.

Samfunnsfag1991 s. 223 NB

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Arbeidet med dette hovedemnet må hjelpe elevene til å forstå hvordan familie og samfunn innvirker på enkeltmenneskets livssituasjon og får betydning for identitetsutvikling og tilhørighetsfølelse.

Samfunnsfag1991 s. 232 NB
Alle 28 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… ha kunnskap om sosialisering og kunne utvikle en ansvarlig holdning i samhandling med andre 3b kunne drøfte familiens og det offentliges ansvar for barns oppvekstvilkår 3c ha kunnskap om kjønnsroller og normer for samliv 3d kunne drøfte etiske sider ved å inngå et samliv og konsekvenser av samlivsbrudd 3e kjenne lover og regler om ekteskap, samboerskap, partnerskap, skilsmisse og barns …

Samfunnsfag1994 s. 4 NB

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

De skal ha kjennskap til samspillet mellom individ og samfunn og kunne vurdere ulike former for avvik Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne bruke grunnleggende begreper knyttet til sosialisering 2b kunne drøfte hvordan sosial adferd kan være knyttet til ulike former for kommunikasjon 2c ha kunnskap om og kunne forstå hvordan familie, venner, skole, massemedia, arbeidsplass og religiøse samfunn påvirker og …

Samfunnsfag1996 s. 4 NB

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… ansvar i samliv og i samfunnet Hovedmomenter Elevene skal 3a ha kunnskap om sosialisering og kunne utvikle en ansvarlig holdning i samhandling med andre 3b kunne drøfte familiens og det offentliges ansvar for barns oppvekstvilkår 3c ha kunnskap om kjønnsroller og normer for samliv 3d kunne drøfte etiske sider ved å inngå et samliv og konsekvenser av samlivsbrudd 3e kjenne …

Samfunnsfag1994 s. 4 NB
Alle 20 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG

Det skal gjere individet medvite om korleis det sosiale fellesskapet påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar, og korleis den einskilde kan påverke fellesskapet og sin eigen livssituasjon Opplæringa i samfunnsfag skal setje søkjelyset på naturlege og menneskeskapte forhold på jorda.

Samfunnsfags. 117 NB

Kompetansemål › Sosialisering

- definere sentrale begreper knyttet til sosialisering og bruke dem til å sammenlikne sosialisering i ulike kulturer

SamfunnsfagKompetansemål Udir

Føremål

Samfunnsfaget skal difor gje djupare forståing av forholdet mellom samfunnslivet og det personlege livet, og stimulere til erkjenning av mangfaldet i samfunnsformer og levevis.

Samfunnsfag2010 Kompetansemål Udir
Alle 45 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler

    Viser 5 av 6 omtaler.

    • «Hvad Nordenandenes private Liv, Skikke og Scrder angaaer, saa overholdt i det ringeste Almuen uden vcrsentlige Forandringer Fodrenes nedarvede Scedvcmer.» 1834 s. 278
    • «Qvinderne bleve behandlede med Agtelse.» 1834 s. 279
    • «Nordboens gamle Gjestfrihed og Lyst til svirende Gilder vedblev, som og denne Tilbøieligheds Følger: Drukkenskab, Slagfmaal og Drab.» 1856 s. 107
    • «Kvindernes Kaar led i dette Tidsrum ingen væsentlig Forandring» 1856 s. 108
    • «Flerkoneri og Egteskabsbrud var ei sjeldent. Til egte eller uegte Fødsel blev der kun taget lidet Hensyn.» 1856 s. 108
  2. Vis omtaler
    • «127. Med Hensyn til det egentlige Familjeliv maa vi mærke os» s. 230
    • «Hun deltog i Mændenes Gilder, neddyssede mangt et voldsomt Optrin, indfandt sig ofte ved Tingene og Folkeforsamlingerne, deltog endog stundom som Skjoldmø i Striden, forestod» s. 230
    • «Pigens Værge (Far eller Bror)» s. 231
  3. Vis omtaler
    • «For at hindre de mange Uordener, svm ved de almindelige Omgangsdrikkelag fandt Sted» s. 20
  4. Vis omtaler
    • «Vore Forfædre boede i den ældste Tid paa adspredte Gaarde, ikke i Byer eller Landsbyer; paa sin Gaard levede Bonden og hans Slægt et inderligt» s. 5
  5. Vis omtaler
    • «I Athen var Opdragelsen væsentlig overdraget Forældrene, ikke som i Sparta Staten.» s. 216
  6. Vis omtaler
    • «derved havde faaet samme ret som de indfødte» s. 69
  7. Vis omtaler
    • «En bonde havde sædvanlig en eller flere fræle, som var ufrie mænd og for det meste krigsfanger» s. 2
  8. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Kvar fri mann, odelsbonde og leiglending, raadde fritt i sitt eiget hus. Naar eit barn var født, kunne han segja fraa, um dei skulde føda» s. 13
    • «Haakon hadde ingi søner, men tvo døttrar.» s. 127
    • «Ingebjørg vart trulovad med hertug Eirik, men seinare vart det ufred millom Eirik og Haakon.» s. 127
  9. Vis omtaler
    • «Ætten og familien. Ungdomsopdragelse.» s. 52
  10. Vis omtaler
    • «romanen ,, Amtmandens døtre* refsede hun meget i vore samfundsforhold.» s. 335
  11. Vis omtaler
    • «Giftermaal var mest som en handel. De saa helst efter rigdom og høi æt.» s. 7
    • «Giftermaal var mest som en handel.» s. 7
    • «Husfruen styrte huset og var høit agtet- Husbonden hadde stor magt.» s. 7
  12. Vis omtaler
    • «Giftarmaal var mest som ein handel; men husfrua stod i agt og æra. Ho raadde for husstellet, og aatte det ho hadde fenge med seg» s. 6
    • «Giftarmaal var mest som ein handel; men husfrua stod i agt og æra.» s. 6
  13. Vis omtaler
    • «Husbonden hadde stor myndighet over sine folk; men husfruen hadde mest å si i husstellet, og kvinnene blev behandlet med aktelse.» s. 9
    • «Slektskapet var det bånd som bandt de gamle nordboer sterkest sammen.» s. 10

Beslektet

Hendelser og emner