Samliv, familie og samfunn emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan før klassene. › 1. klasse. … og arbeidsøvinger. Eks. på arbeidsoppgåver: Tegne og klippe barn i leik, med flagg i handa, i stua, i klasserommet fargelegge klærne med ulike farger osv. Heimen : Mor, far, søsken. Arbeid i heimen. Huset. Rommene, Sammenlikning med skolen, Arbeidsøvinger: Lage hus av kartong, møbler av tomme esker, kartong m. m. Tegne hus, stuer, møbler, kjøkkentøy. Skoleveien: Mennesker, dyr, befordringsmidler. Enkle … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klasse)1. klasse. | 1948 s. 73 NB |
IV. Arbeidsplan for skuleåra … Teikna, klippa born i leik, med flagg i hand, morgonvask. Fargeleggja kleda med ymse fargar. Heimen. Mor, far, sysken, bestemor og bestefar. Huset, roma, husbunad. Arbeid i heimen. Framferd heime og borte. Småarbeid: Laga bunadsting av kartong, hus og hage av kartong eller tome øskjer, teikna hus, stover, soverom, kjøken, bunadsting og kjøkensaker. Jul. Arbeid i heimen føre jul. Juleband, … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1964 s. 71 NB | ||
| Alle 43 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | Pensum … «Sekundærgrupper». Klubb, forening, gjeng, parti, organisasjon. Spontane gruppedannelser. Gruppens målsetting og krav. Lederens rolle i gruppen. c. … | Samfunnsfag | 1964 s. 27 NB |
I. Mdl. 2. utvikle elevenes evne til samarbeid og sosial tilpasning og således lette deres vekst inn i samfunnslivet. | Samfunnsfag | 1966 s. 139 NB | ||
| Alle 19 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn … våre besteforeldre var små (klær, hus, innbo, skikk og bruk). Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi. Passe små barn. Besøk hos gamle, syke, ensomme. Omgangsformer (god oppførsel hjemme og ute). Bordskikk. Helg og høytid. Kirkeåret. Skikker og tradisjoner i forbindelse med høytidene. 17. mai. Fedrelandssanger. Naturen Planteriket. Kornsortene. Spiringsforsøk. Blomster inne og ute. Fra åker og eng til butikk og torg. … | Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår) | s. 225 NB |
LÆRESTOFF Hvis en vil knytte stoffet til en tenkt familie, må en trekke inn flere forskjellige typer av familier, også familier der far eller mor eller begge foreldrene mangler. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | s. 191 NB | ||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn Livsgrunnlag: (De store elvene - Middelhavet — handelsveien.) Daglig liv: (Hjem, familie, samfunn, sosiale forhold, barnas stilling.) Kultur — kunst - håndverk. | Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår) | s. 228 NB | ||
| Alle 69 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR Klassen min (forhold til kameratar i leik og arbeid, ordensreglar). | Historie og Samfunnsfag | s. 204 NB |
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … Barnet i heim og skole Skole og kameratar. Skolesamfunnet. Hjelpe nybyrjarar til å trivast på skolen. Heim og familie. Fritid (hobbyar, klubbarbeid, samskipnader) . Passe små barn. Vitje gamle, sjuke og einsame. Omgangsformer (god oppførsel heime og ute). Bordskikk. Helsereglar. Rett kost. Tannvern. Kva er kleda våre laga av? (ull, bomull, nylon osv.). Rette klede i allslags vér. Helg og … | Samfunnsfag | s. 206 NB | ||
«Passe små barn.» | Samfunnsfag | 1980 s. 205 NB | ||
| Alle 163 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 4. Familien Ekteskaps- og familieformer Familiens funksjoner i vårt samfunn | Samfunnsfagi planen: Samfunnskunnskap | 1978 s. 72 NB |
OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 4. Familien 4. Familien Ekteskaps- og familieformer Familiens funksjoner i vårt samfunn | Samfunnsfagi planen: Samfunnskunnskap | 1978 s. 72 NB | ||
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K) - slektsordningar, familietypar og funksjonar i ulike samfunn Kommentar: Emnet er teke med for å forstå sosialiseringsprosessen (både som generelt sosialt fenomen og konkret i det norske samfunnet), men også for innlæring av ein del sentrale sosiologiske omgrep, jf. det fjerde leddet i måla for faget. | Samfunnsfag | 1991 s. 134 NB | ||
| Alle 96 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER Med utgangspunkt i skolesamfunnet må de få trening i å avklare meninger og løse konflikter. | Samfunnsfag | 1986 s. 200 NB |
INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN Overgangen fra barndom til ungdom, samlivs- spørsmål, kjønnsroller og likestilling er sentrale emner. | Samfunnsfag | 1986 s. 213 NB | ||
| Alle 61 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN Elevene må få innsikt i endringer i familiens struktur og funksjoner og i familieroller og samlivsformer. | Samfunnsfag | 1991 s. 232 NB |
KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse Samlivslære: Puberteten – fysisk og psykisk utvikling. Heterofili, homofili. Forelskelse. Seksualilivets funksjon og konsekvens. En første omtale av prevensjon. Fosterutvikling, fødsel. Livssyklusen. | Samfunnsfag | 1991 s. 223 NB | ||
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN Arbeidet med dette hovedemnet må hjelpe elevene til å forstå hvordan familie og samfunn innvirker på enkeltmenneskets livssituasjon og får betydning for identitetsutvikling og tilhørighetsfølelse. | Samfunnsfag | 1991 s. 232 NB | ||
| Alle 28 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovedmomenter … ha kunnskap om sosialisering og kunne utvikle en ansvarlig holdning i samhandling med andre 3b kunne drøfte familiens og det offentliges ansvar for barns oppvekstvilkår 3c ha kunnskap om kjønnsroller og normer for samliv 3d kunne drøfte etiske sider ved å inngå et samliv og konsekvenser av samlivsbrudd 3e kjenne lover og regler om ekteskap, samboerskap, partnerskap, skilsmisse og barns … | Samfunnsfag | 1994 s. 4 NB |
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter De skal ha kjennskap til samspillet mellom individ og samfunn og kunne vurdere ulike former for avvik Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne bruke grunnleggende begreper knyttet til sosialisering 2b kunne drøfte hvordan sosial adferd kan være knyttet til ulike former for kommunikasjon 2c ha kunnskap om og kunne forstå hvordan familie, venner, skole, massemedia, arbeidsplass og religiøse samfunn påvirker og … | Samfunnsfag | 1996 s. 4 NB | ||
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter … ansvar i samliv og i samfunnet Hovedmomenter Elevene skal 3a ha kunnskap om sosialisering og kunne utvikle en ansvarlig holdning i samhandling med andre 3b kunne drøfte familiens og det offentliges ansvar for barns oppvekstvilkår 3c ha kunnskap om kjønnsroller og normer for samliv 3d kunne drøfte etiske sider ved å inngå et samliv og konsekvenser av samlivsbrudd 3e kjenne … | Samfunnsfag | 1994 s. 4 NB | ||
| Alle 20 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG Det skal gjere individet medvite om korleis det sosiale fellesskapet påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar, og korleis den einskilde kan påverke fellesskapet og sin eigen livssituasjon Opplæringa i samfunnsfag skal setje søkjelyset på naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. | Samfunnsfag | s. 117 NB |
Kompetansemål › Sosialisering - definere sentrale begreper knyttet til sosialisering og bruke dem til å sammenlikne sosialisering i ulike kulturer | Samfunnsfag | Kompetansemål Udir | ||
Føremål Samfunnsfaget skal difor gje djupare forståing av forholdet mellom samfunnslivet og det personlege livet, og stimulere til erkjenning av mangfaldet i samfunnsformer og levevis. | Samfunnsfag | 2010 Kompetansemål Udir | ||
| Alle 45 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 6 sitater
- M87 – samiske planer 25 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 11 sitater
- LK06 – samiske planer 16 sitater
- LK20 – samiske planer 12 sitater
- LK20 – voksne 1 sitat
I lærebøkene
Vis omtaler
Viser 5 av 6 omtaler.
- «Hvad Nordenandenes private Liv, Skikke og Scrder angaaer, saa overholdt i det ringeste Almuen uden vcrsentlige Forandringer Fodrenes nedarvede Scedvcmer.» 1834 s. 278
- «Qvinderne bleve behandlede med Agtelse.» 1834 s. 279
- «Nordboens gamle Gjestfrihed og Lyst til svirende Gilder vedblev, som og denne Tilbøieligheds Følger: Drukkenskab, Slagfmaal og Drab.» 1856 s. 107
- «Kvindernes Kaar led i dette Tidsrum ingen væsentlig Forandring» 1856 s. 108
- «Flerkoneri og Egteskabsbrud var ei sjeldent. Til egte eller uegte Fødsel blev der kun taget lidet Hensyn.» 1856 s. 108
- Norges historie indtil Harald Haarfager : tilligemed en udførlig Fremstilling af Nordmændenes gamle Kulturforhold 1857 3 omtaler
Vis omtaler
Vis omtaler
- «For at hindre de mange Uordener, svm ved de almindelige Omgangsdrikkelag fandt Sted» s. 20
Vis omtaler
- «Vore Forfædre boede i den ældste Tid paa adspredte Gaarde, ikke i Byer eller Landsbyer; paa sin Gaard levede Bonden og hans Slægt et inderligt» s. 5
- Sagn og Fortællinger af Oldtidens Historie : for Skolen og Hjemmet. 1 : De østerlandske Folk og Hellenerne 1880 1 omtale
Vis omtaler
- «I Athen var Opdragelsen væsentlig overdraget Forældrene, ikke som i Sparta Staten.» s. 216
Vis omtaler
- «derved havde faaet samme ret som de indfødte» s. 69
Vis omtaler
- «En bonde havde sædvanlig en eller flere fræle, som var ufrie mænd og for det meste krigsfanger» s. 2
Vis omtaler
Viser 3 av 4 omtaler.
Vis omtaler
- «Ætten og familien. Ungdomsopdragelse.» s. 52
Vis omtaler
- «romanen ,, Amtmandens døtre* refsede hun meget i vore samfundsforhold.» s. 335