Læreplanatlas

Samliv, familie og samfunn emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

11. Minstekrav.

1. Barna skal lære å forstå slektsforholdet og samhørigheten innen den nærmeste familie, og livet i heimen i yrke og helg.

Samfunnsfagi planen: HeimstadlæreII. Minstekrav1948 s. 67 NB
Alle 43 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60
«Individets behov og samfunnets forventninger.»
Samfunnsfag1964 s. 27 NB
Alle 19 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… . Klassen min (forhold til kamerater i lek og arbeid, ordensregler). Lek og lekesaker. De som hjelper oss på skolen (skolestyrer, lærere, vaktmester, reinholdspersonale, skolelege og skoletannlege) . Hjem og familie. Hva er et hjem? De forskjellige familiemedlemmene og deres arbeid, hobbyer, gjøremål i hjemmet. Forholdet barn — foreldre/voksne. Det nyfødte barnet (fosterutvikling, stell, ansvar) . Min plass i familien. …

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 224 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Klassen min (forhold til kamerater i lek og arbeid, ordensregler).

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 224 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Hjemme: Orden. Oppførsel. Bordskikk. Plikter i hjemmet. Ukepenger. Økonomi.

Samfunnsfags. 205 NB
Alle 69 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Videre hører en innføring i de viktigste rettsregler innenfor familiejus og personrett naturlig hjemme her.»
Samfunnsfags. 98 (utledet) NB

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

- Rase 4 Familien Kjernefamilie, storfamilie Ekteskapsformer, slektskap og familie i andre kulturer Familiens funksjoner i vårt samfunn Rollefordelingen i familien Familieproblemer: skilsmisse, generasjonsproblemer etc Familierett 5 Lagdeling Sosial rang og lagdeling Ulike kriterier for lagdeling Sosial mobilitet 6 Konflikt, avvik, kriminalitet

Samfunnsfag2. klasse1974 s. 88 NB
Alle 8 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- handelsvegar.) Dagleg liv. (Heim, familie, samfunn, sosiale forhold, korleis barna hadde det.) Kultur - kunst - handverk.

Historie og Samfunnsfags. 209 NB

LÆRESTOFF

Særleg på 1. klassesteget ligg det nær å la barnet i familien vere gjennomgangstema.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1980 s. 170 NB
«For eksempel kan mor i en familie følges i sitt arbeid i og utenfor hjemmet; far kan følges til sin arbeidsplass og til sine gjøremål»
Samfunnsfagi planen: Heimstadlæres. 170 NB
Alle 163 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 4. Familien

- Rolle fordelingen i familien Familieproblemer: skilsmisse, generasjonsproblemer etc.

Samfunnsfagi planen: Samfunnskunnskap1978 s. 72 NB

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… til å diskutere grunnlaget for et godt fellesskap og samarbeid. Ellers er det naturlig å utvide perspektivet og peke på forhold mellom egeninteresse, gruppesolidaritet og internasjonalt fellesskap. Hvor går grensen for mitt ansvar? Vårt inntrykk av andre/fremmede er med på å bestemme hvordan vi oppfører oss overfor dem. Avstanden er stor mellom relativt uskyldige stereotyper og propagandaens fiendebilder. På samme …

Samfunnsfag1992 s. 377 NB

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Ved samti dig å peke på den enkeltes valg i en gitt situasjon, understreker en det individuelle ansvar for egne handlinger.

Samfunnsfag1992 s. 388 NB
Alle 96 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

BARNS HVERDAG

klasse Ansvar for fellesskap i hjemmet: Ulike familiegrupper. Forhold til foreldre og søsken. Kjønnsroller. Kosthold, enkel matlaging. Lommepenger.

Samfunnsfag1986 s. 199 NB

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Å leve saman: Tilhøvet mellom barn og vaksne. Vennskap, eg og dei andre.

Samfunnsfag1986 s. 200 NB

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Fred og konflikter mellom mennesker: Direkte og indirekte vold og konflikter – årsaker, konsekvenser og løsninger. Samarbeid og fellesskap, oppdragelse til fred.

Samfunnsfag1986 s. 219 NB
Alle 61 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kunnskaper om barns behov og kunne gjøre rede for årsaker til og følger av manglende behovstilfredsstillelse hos barn 2b kunne gjøre rede for ulike teorier når det gjelder valg av samlivspartner, og kunne drøfte årsaker til og forebygging av samlivskonflikter og samlivsbrudd 2c kjenne til fysiologiske og psykiske endringer i alderdommen og kunne vurdere hva som påvirker eldres yrkes-og samfunnsdeltakelse …

Samfunnsfag1996 s. 10 NB

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… for å bedre oppvekstvilkår Hovedmomenter Elevene skal 1a kunne drøfte forhold i oppvekstmiljøet som kan påvirke tilfredsstillelsen av grunnleggende menneskelige behov 1b ha kunnskaper om ulike former for barnemishandling og kunne drøfte tiltak for å hindre overgrep mot barn 1c kunne gjøre rede for viktige endringer i barns oppvekstvilkår fra bondesamfunnet fram til vår tid 1d kunne gjøre rede for …

Samfunnsfag1996 s. 9 NB

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… bruke grunnleggende begreper knyttet til sosialisering 2b kunne drøfte hvordan sosial adferd kan være knyttet til ulike former for kommunikasjon 2c ha kunnskap om og kunne forstå hvordan familie, venner, skole, massemedia, arbeidsplass og religiøse samfunn påvirker og former individet 2d kunne drøfte hvordan sosialiseringsfaktorer som subkulturer, organisasjoner, gjenger og nærmiljø kan forme individet 2e kunne drøfte hvordan enkeltmennesket kan …

Samfunnsfag1996 s. 4 NB
Alle 20 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål › Sosialisering

- drøfte massemedienes rolle i sosialiseringen

SamfunnsfagKompetansemål Udir

• beskrive roller i sin eigen kvardag og undersøkje kva forventningar som knyter seg til desse rollene drøfte spørsmål omkring bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmiddel

Samfunnsfags. 123 NB

Formål

Det skal stimulere den enkelte til å tenke, forstå og reflektere over samspillet mellom individ og samfunn.

SamfunnsfagKompetansemål Udir
Alle 45 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Om faget › Kjerneelementer › Identitetsutvikling og fellesskap

De skal forstå hvorfor mennesker søker sammen i samfunn, og hvordan identitetsutvikling og fellesskap påvirkes av geografiske, historiske og nåtidige forhold.

Samfunnsfag2026 s. 3 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om vennskap, tilhørighet og hva som påvirker relasjoner

SamfunnsfagKompetansemål etter 2. trinns. 6 Udir

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne antikkens og dagens ideer om enkeltmennesket i samfunnet, familien og maktrelasjoner

Historie2021 s. 5 Udir
Alle 20 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler

    Viser 5 av 6 omtaler.

    • «Hvad Nordenandenes private Liv, Skikke og Scrder angaaer, saa overholdt i det ringeste Almuen uden vcrsentlige Forandringer Fodrenes nedarvede Scedvcmer.» 1834 s. 278
    • «Qvinderne bleve behandlede med Agtelse.» 1834 s. 279
    • «Nordboens gamle Gjestfrihed og Lyst til svirende Gilder vedblev, som og denne Tilbøieligheds Følger: Drukkenskab, Slagfmaal og Drab.» 1856 s. 107
    • «Kvindernes Kaar led i dette Tidsrum ingen væsentlig Forandring» 1856 s. 108
    • «Flerkoneri og Egteskabsbrud var ei sjeldent. Til egte eller uegte Fødsel blev der kun taget lidet Hensyn.» 1856 s. 108
  2. Vis omtaler
    • «127. Med Hensyn til det egentlige Familjeliv maa vi mærke os» s. 230
    • «Hun deltog i Mændenes Gilder, neddyssede mangt et voldsomt Optrin, indfandt sig ofte ved Tingene og Folkeforsamlingerne, deltog endog stundom som Skjoldmø i Striden, forestod» s. 230
    • «Pigens Værge (Far eller Bror)» s. 231
  3. Vis omtaler
    • «For at hindre de mange Uordener, svm ved de almindelige Omgangsdrikkelag fandt Sted» s. 20
  4. Vis omtaler
    • «Vore Forfædre boede i den ældste Tid paa adspredte Gaarde, ikke i Byer eller Landsbyer; paa sin Gaard levede Bonden og hans Slægt et inderligt» s. 5
  5. Vis omtaler
    • «I Athen var Opdragelsen væsentlig overdraget Forældrene, ikke som i Sparta Staten.» s. 216
  6. Vis omtaler
    • «derved havde faaet samme ret som de indfødte» s. 69
  7. Vis omtaler
    • «En bonde havde sædvanlig en eller flere fræle, som var ufrie mænd og for det meste krigsfanger» s. 2
  8. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Kvar fri mann, odelsbonde og leiglending, raadde fritt i sitt eiget hus. Naar eit barn var født, kunne han segja fraa, um dei skulde føda» s. 13
    • «Haakon hadde ingi søner, men tvo døttrar.» s. 127
    • «Ingebjørg vart trulovad med hertug Eirik, men seinare vart det ufred millom Eirik og Haakon.» s. 127
  9. Vis omtaler
    • «Ætten og familien. Ungdomsopdragelse.» s. 52
  10. Vis omtaler
    • «romanen ,, Amtmandens døtre* refsede hun meget i vore samfundsforhold.» s. 335
  11. Vis omtaler
    • «Giftermaal var mest som en handel. De saa helst efter rigdom og høi æt.» s. 7
    • «Giftermaal var mest som en handel.» s. 7
    • «Husfruen styrte huset og var høit agtet- Husbonden hadde stor magt.» s. 7
  12. Vis omtaler
    • «Giftarmaal var mest som ein handel; men husfrua stod i agt og æra. Ho raadde for husstellet, og aatte det ho hadde fenge med seg» s. 6
    • «Giftarmaal var mest som ein handel; men husfrua stod i agt og æra.» s. 6
  13. Vis omtaler
    • «Husbonden hadde stor myndighet over sine folk; men husfruen hadde mest å si i husstellet, og kvinnene blev behandlet med aktelse.» s. 9
    • «Slektskapet var det bånd som bandt de gamle nordboer sterkest sammen.» s. 10

Beslektet

Hendelser og emner