Læreplanatlas

Samliv, familie og samfunn emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stoffet i kvar klasse tek ein i den rekkjefylgja det best høver. Skulen, heimen og vegen til skulen Skulen. Klassa, kameratane, namna deira. Døme på arbeidsøving: Pinnelegging og teikning: Born på veg til skulen. Småting laga av kartong til bruk ved borna sitt arbeid i skulen, t. d. øskje til bokstavar og ord, reknebrikker o. m. Lita bok til dei …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1947 s. 72 NB
Alle 43 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… ansvar over sine medmennesker. Vårt forhold til de funksjonshemmede, gamle og syke. Mennesket som verdensborger. Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene. Samarbeid mellom nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer — stevner o. 1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Samfunnet og minoritetene. Menneskets forhold til alt som lever og utnytting …

Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 230 NB

MÅL

- å hjelpe elevene til å finne seg til rette i hjem, skole og samfunn, — å øve elevene i å bruke sansene til å gjøre seg kjent med den nære og fjerne — å anspore elevene til ansvar, omsorg og respekt for medmennesker, — å utvikle elevenes evne til å gi uttrykk for opplevelser og tanker gjennom for- telling, …

Samfunnsfagi planen: Heimstadlæres. 190 NB

ARBEIDSMÅTER

Samtidig må en forsøke å la elevene arbeide sammen i større eller mindre grupper for at de skal få lære å samarbeide og lære å respektere hverandre til tross for de individuelle ulikheter.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlæres. 194 NB
Alle 69 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

C. Naturlandskapet › 1. Familien

- Familieproblemer: Skilsmissa, eldres problemer et

Samfunnsfags. 95 (utledet) NB
Alle 8 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Heim og familie: Bustaden. Ulike rom i bustaden. Mor, far, sysken, nærmaste slektningar. Ulike familietypar. Arbeidsdeling i heimen.

Samfunnsfagi planen: HeimstadlæreRettleiande årsplanar · 1. klassesteget

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Elevene leker sammen og blir kjent med hverandre.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (1. klassetrinn)s. 171 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… samling. Viking — bonde. Norrøn mytologi, helleristninger, runer, kunsthandverk. Kristendommen. Klima og vegetasjon Handel. Garder og byer. Samene. Avstamning. Språk. Samenes utbredelse i oldtiden. Samiske stedsnavn i Sør-Norge. Samenes gamle gudetro. Gravskikker. Skattlegging av samene. Finneferder. Birkarler. Næringsliv og bosettingsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Klesdrakt. Eventyr og sagn. Folkesang. Spesielt om Norge. Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) :

Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)s. 209 NB
Alle 163 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

Som kjeraestoff er hovuddrøftinga av familien lagd til sosialiseringsemnet, ikkje til eit eige obligatorisk familieemne.

Samfunnsfag1991 s. 135 NB

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen Norm, sanksjon Rolle, rolleatferd

Samfunnsfagi planen: Samfunnskunnskap1978 s. 71 NB

C. Privatrett › 4. Familien

Kjernefamiliens oppgaver Familieproblemer Kj ønnsrolleproblemene Familierett Emner til valg 5 . Kriminologi Avvikere

Samfunnsfag1974 s. 106 NB
Alle 96 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Fred og konfliktar mellom menneske: Direkte og indirekte vald og konfliktar - årsaker, konsekvensar og løysingar. Samarbeid og fellesskap, oppseding til fred.

Historie1986 s. 219 NB

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

214 som sosial eining. Familiestruktur og funksjonar. Roller, oppgåver, ansvar. Jamstelling. Ekteskap og samliv.

Samfunnsfag1986 s. 214 NB

KROPP OG HELSE › 1.-3. klasse

Kroppen: Oppbygning, funksjon, utvikling. Enkel om sanseapparat, skjelett, hud osv. Å ta vare på kroppen: Personlig hygiene. Tannvern. Skape grunnlag for selvstendig holdninger til alkohol, narkotika og tobakk. Maten og helsa: Skolematen. Sunnere matvaner. Hva spiser barn i andre land? Familieliv: Enkel familiehending. Brønnliv. Samlivslære: Hjem, familie, samliv. Kjærlighet. Troskap. Forplantning. Familie- forhold i andre land.

Samfunnsfag1986 s. 204 NB
Alle 61 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

De skal ha kjennskap til samspillet mellom individ og samfunn og kunne vurdere ulike former for avvik Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne bruke grunnleggende begreper knyttet til sosialisering 2b kunne drøfte hvordan sosial adferd kan være knyttet til ulike former for kommunikasjon 2c ha kunnskap om og kunne forstå hvordan familie, venner, skole, massemedia, arbeidsplass og religiøse samfunn påvirker og …

Samfunnsfag1996 s. 4 NB

Kapittel 1:

Faget samfunnslære skal bidra til å gi elevene økt bevissthet om hva som kreves av den enkelte for å leve i samliv og i samhandling med andre.

Samfunnsfag1994 s. 1 NB

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… forretningsidé kjenne til relevant lovverk kjenne til finansieringsformer, selskapsformer og forretningsdrift kjenne til offentlige og private veiledningstjenester 2.4 Samliv, individ og samfunn Mål 3 Elevene skal kunne drøfte utfordringer og ansvar i samliv og i samfunnet Hovedmomenter Elevene skal 3a ha kunnskap om sosialisering og kunne utvikle en ansvarlig holdning i samhandling med andre 3b kunne drøfte familiens og det …

Samfunnsfag2.4 Samliv, individ og samfunn · Mål 31994 s. 4 NB
Alle 20 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

• gjere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor menneske søkjer saman i samfunn forklare skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati, og gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg samtale om kva vi meiner med identitet og kultur, kjenne att kulturelle symbol og lage ein visuell presentasjon av dei …

Samfunnsfags. 123 NB
Alle 45 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler

    Viser 5 av 6 omtaler.

    • «Hvad Nordenandenes private Liv, Skikke og Scrder angaaer, saa overholdt i det ringeste Almuen uden vcrsentlige Forandringer Fodrenes nedarvede Scedvcmer.» 1834 s. 278
    • «Qvinderne bleve behandlede med Agtelse.» 1834 s. 279
    • «Nordboens gamle Gjestfrihed og Lyst til svirende Gilder vedblev, som og denne Tilbøieligheds Følger: Drukkenskab, Slagfmaal og Drab.» 1856 s. 107
    • «Kvindernes Kaar led i dette Tidsrum ingen væsentlig Forandring» 1856 s. 108
    • «Flerkoneri og Egteskabsbrud var ei sjeldent. Til egte eller uegte Fødsel blev der kun taget lidet Hensyn.» 1856 s. 108
  2. Vis omtaler
    • «127. Med Hensyn til det egentlige Familjeliv maa vi mærke os» s. 230
    • «Hun deltog i Mændenes Gilder, neddyssede mangt et voldsomt Optrin, indfandt sig ofte ved Tingene og Folkeforsamlingerne, deltog endog stundom som Skjoldmø i Striden, forestod» s. 230
    • «Pigens Værge (Far eller Bror)» s. 231
  3. Vis omtaler
    • «For at hindre de mange Uordener, svm ved de almindelige Omgangsdrikkelag fandt Sted» s. 20
  4. Vis omtaler
    • «Vore Forfædre boede i den ældste Tid paa adspredte Gaarde, ikke i Byer eller Landsbyer; paa sin Gaard levede Bonden og hans Slægt et inderligt» s. 5
  5. Vis omtaler
    • «I Athen var Opdragelsen væsentlig overdraget Forældrene, ikke som i Sparta Staten.» s. 216
  6. Vis omtaler
    • «derved havde faaet samme ret som de indfødte» s. 69
  7. Vis omtaler
    • «En bonde havde sædvanlig en eller flere fræle, som var ufrie mænd og for det meste krigsfanger» s. 2
  8. Vis omtaler

    Viser 3 av 4 omtaler.

    • «Kvar fri mann, odelsbonde og leiglending, raadde fritt i sitt eiget hus. Naar eit barn var født, kunne han segja fraa, um dei skulde føda» s. 13
    • «Haakon hadde ingi søner, men tvo døttrar.» s. 127
    • «Ingebjørg vart trulovad med hertug Eirik, men seinare vart det ufred millom Eirik og Haakon.» s. 127
  9. Vis omtaler
    • «Ætten og familien. Ungdomsopdragelse.» s. 52
  10. Vis omtaler
    • «romanen ,, Amtmandens døtre* refsede hun meget i vore samfundsforhold.» s. 335
  11. Vis omtaler
    • «Giftermaal var mest som en handel. De saa helst efter rigdom og høi æt.» s. 7
    • «Giftermaal var mest som en handel.» s. 7
    • «Husfruen styrte huset og var høit agtet- Husbonden hadde stor magt.» s. 7
  12. Vis omtaler
    • «Giftarmaal var mest som ein handel; men husfrua stod i agt og æra. Ho raadde for husstellet, og aatte det ho hadde fenge med seg» s. 6
    • «Giftarmaal var mest som ein handel; men husfrua stod i agt og æra.» s. 6
  13. Vis omtaler
    • «Husbonden hadde stor myndighet over sine folk; men husfruen hadde mest å si i husstellet, og kvinnene blev behandlet med aktelse.» s. 9
    • «Slektskapet var det bånd som bandt de gamle nordboer sterkest sammen.» s. 10

Beslektet

Hendelser og emner