Samliv, familie og samfunn emne

II. Minstekrav.

1. Borna skal få vit på skyldskapshøvet og samanhøyringa innan den næraste ætta, og på livet i heimen både bel" og sykn.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Modeller. På skolen: Klassekameratene. Lære navnene på dem. Klasserommet. Pynte i klasserommet. Skolemateriell. Skolebygningen (e). Skolegård. Besøk i andre klasser, i spesialrom, hos skolestyrer, helsesøster, tannlege og andre. Ordensregler. Høflighet. Holde orden i egen skoleveske, egne bøker, egne klær. Legge bind på bøkene. Elevenes nye dagsrytme: Morgenstell og frokost. Bordskikk. Lek og plikter. Kveldsstell og leggetid. Kroppen vår: Kroppsdeler. Sanser. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Elevene leker sammen og blir kjent med hverandre.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Vårt forhold til de funksjonshemmede, gamle og syke.

C. Naturlandskapet › 1. Familien

- Familierett": Forlovelse, ekteskap, skils/nisse, arv og skifte Havneloven, myndighetsalder, rettigheter og plikter i familielivet

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

1. klassesteget Barnet i heim og skole Skole og kameratar. Bli kjend på skolen (rom, skolegård, omgjevnader) . Klassen min (forhold til kameratar i leik og arbeid, ordensreglar). Språk. Dialektar. Leik og leikesaker. Dei som hjelper oss på skolen (skolestyrar, lærarar, vaktmeister, anna personale, skolelege og skoletannlege). Heim og familie. Kva er ein heim? Ulike familietypar. Dei ulike familiemedlemmene og …

LÆRESTOFF

Det samme er kameratflokken, skolemiljøet og den skolekretsen som elevene bor i.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og byar. Samane. Avstamming. Språk. Utbreiinga til samane i oldtida. Samiske stadnamn i Sør-Noreg. Den gamle gudstrua til samane. Gravskikkar. Skattlegginga av samane. Finneferder. Birkarlar. Næringsliv og busetnadsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Kledebunad. Eventyr og segner. Folkesong. Spesielt om Noreg. Frå svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklassar. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. …

EMNEPLAN › 2. klasse › 1. Sosial åtferd og sosialiseringsprosessen

- Rase 4 F amilien Kjernefamilie, storfamilie Ekteskapsformer, slektskap og familie i andre kulturer Familiens funksjoner i vårt samfunn Rolle forde lingen i familien

Del 3 a › 2. MÅL

Kj ønnsr olle mønsteret Familieproblemer/konflikter — samlivsbrudd/skilsmisse — generasjonskonflikter — bo- og oppvekstmiljø 4 Sosialisering/utdanning Sosialisering — kommunikasjon, forventninger, normer, primær- og sekundærgrupper referansegrupper, sosial kontroll og sanksjoner Ulike deltakere i sosialiseringsprosessen (normkilder) i vårt samfunn: — familien og andre primærgrupper, massemedia, kirken og det religiøse liv, småbarnsinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner, forsvaret, arbeidsplassen, foreninger/organisasjoner.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.8. Familien (T)

Det kan også vere aktuelt å gå djupare inn i eit anna samfunn og sjå på familiens stilling og funksjonar der - eventuelt med ei samanlikning mellom to samfunn.

KVARDAGEN FOR BARN

Elevane skal lære å sjå seg sjølv som medansvarlege i heimen, på skolen og i kameratflokken, og lære respekt for menneske med ulik bakgrunn.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Å leve saman: Ulike samarbeidsformer. Omsorg for medmenneske lokalt og globalt.

Kapittel 1:

Sosiale systemer som familie, skole og bedrifter ivaretar slike samfunnsoppgaver og setter grenser for menneskers handling, men samtidig kan menneskene også påvirke og forandre måten de sosiale systemene fungerer på.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… oppvekstmiljøet som kan påvirke tilfredsstillelsen av grunnleggende menneskelige behov 1b ha kunnskaper om ulike former for barnemishandling og kunne drøfte tiltak for å hindre overgrep mot barn 1c kunne gjøre rede for viktige endringer i barns oppvekstvilkår fra bondesamfunnet fram til vår tid 1d kunne gjøre rede for offentlige myndigheters planer og ansvar for å sikre gode oppvekstvilkår i Norge

Sosialisering

Hovedområdet sosialisering dreier seg om sosialisering i ulike kulturer, primær- og sekundærgrupper og om massemedienes rolle i sosialiseringen.

Kompetansemål › Kulturforståelse

- gjøre rede for familie- og slektskapsordninger og drøfte ekteskapets funksjoner i ulike kulturer

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for økonomiske og juridiske sider ved å gå inn i eit samliv og diskutere følgjer av samlivsbrot

Om faget › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

I samfunnsfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene skal bli bevisst på sin egen identitet og identitetsutvikling og forstå individet som en del av ulike fellesskap.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan identitet, selvbilde og egne grenser utvikles og utfordres i ulike fellesskap, og presentere forslag til hvordan man kan håndtere påvirkning og uønskede hendelser

Om faget › Kjerneelementer › Identitet og livsmestring

Elevene skal forstå hvordan mennesker utvikler identitet og samhandler med andre.