Skriftlige målformer emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Maalet er, at eleverne med færdighed skal kunne læse og forstaa landsmaalet og have kjendskab til den derpaa skrevne litteratur.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Der lægges vegt paa rigtig og udtryksfuld læsning, og der omsættes til det almindelige bogmaal, hvor det er nødvendigt for en sikker forstaaelse af ord og ordforbindelser og forat illustrere, hvorledes den samme tanke kræver en forskjellig udtryksmaade i de to sprogformer.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Men der bliver desuden at anvise bestemte timer til landsmaal, forat der kan blive leilighed til dels at læse mere, dels paa en mere indgaaende maade at dvæle ved sprogformen.

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

I øverste klasse øves elevene foruten i at skrive gjengivelser ogsaa i at skrive lette stiler av fortællende eller skildrende indhold.

II. Skriftlige øvelser i landsmaal.

Hyppigere end hver 3dje uke eller høist hver 14de dag bør ikke — ialfald i 2den og 3dje klasse — skriftlige øvelser regelmæssig finde sted naar der skal bli tid til ordentlig gjennemgaaelse.

Loven opstiller som mål for undervisningen i norsk: »At elevene leser tydelig og uttrykksfullt såvel landsmålet som det almindelige bokmål, kan gjøre rede for utvalgte stykker av litteraturen i begge mål, samt med orden og tydelighet i sprogriktig form skriftlig kan behandle en lettere opgave.« Dette mål skal efter den almindelige timefordelingstabell nåes gjennem 5 ukentlige timer i Iste klasse …

I. Mål.

48 B betyr bokmål og ./V nynorsk. Der det ikke står hverken B eller N, gjelder det begge målformer.

111. Rettleiing. › Innleiing.

6. Høvet mellom sidetalet for dei to målformene (bokmål og nynorsk) må vera i samhøve med krava frå Kyrkje- og Undervisningsdepartementet .

II. Minstekrav.

… kj, k, kkj,; B: gj, g, hj, j> skj, sj, kj, k. 4) N: e —æ, o—å, u —o; B: hv —v, e —æ, o—å, u—o. 5) N: og—å, at —att; B: og—å. 6) B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste—visste, hvis —viss—vis. 1 d. e. ved slutten av 7. skuleåret — der ikkje anna er sagt. Om minstekrava …

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Målet er å gi elevene større evne til å nytte morsmålet både muntlig og skriftlig og å øke kjennskapet til litteraturen vår og forfatterne våre. Det siste gjelder både bokmål og nynorsk. Litterære emner til gjennomgåing kan en hente fra ei godkjent lesebok for ungdoms- eller realskolen, fra særskilte skoleutgaver av forfatterne våre, fra hefter for fri lesing, fra dagspressa …

Klasse II

Skriftlig: Skriftlig arbeid i hovedmålet hver tredje uke, et par ganger på skolen, ellers hjemme.

I. Litteraturpensum.

Av poesien, det novellistiske og det essayistiske stoffet utanom dei serskilde verka skal minst ein tredjedel og høgst ein halvpart vera på sidemålet.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

Når en begynner å lese stykker på sidemålet, vil det være naturlig at læreren orienterer om formverket i sidemålet.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

— En nytter et variert øvingsutvalg: omsetting til sidemålet, gjenfortelling, brevskrivning, svar på spørsmål i tilknytning til framlagt tekst, omlaging av direkte tale til indirekte tale og omvendt, referat, utfylling av historie, teksting av billedserie.

I. Munnleg bruk av språket

Dessutan må sjølvsagt krava til lengda, innhaldet og utforminga av svaret vere strengare for hovudmålet enn for sidemålet UL Språkkunnskap Emneliste for 3.

SIDEMÅLET

Elevane bør tidleg få høyre sidemålstekstar og syngje songar på sidemålet og på dialekt.

SIDEMÅLET

Elevane les sjølve tilpassa sidemålstekstar frå 3.-4. klasse.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Tekster på hovedmål og sidemål: Forholdet mellom hovedmål og sidemål i det stoffet elevene leser på hvert klassetrinn, bør være om lag slik: hovedmål sidemål 1.-2. skoleåret 1/1 3. » 5/6 1/6 4. » 3/4 1/4 5.-9. » 2/3 1/3

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Lese og skrive

- bruke sidemål som arbeidsspråk for skriftleg arbeid i periodar

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til og samtale om skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Standpunktvurdering

Læreren skal sette karakter i norsk skriftlig hovedmål og norsk skriftlig sidemål basert på kompetansen eleven har vist i et bredt utvalg elevtekster i ulike sjangre.