Varierte vurderingsbelegg emne

… et par stykker af det oplagte pensum og prøver hans evne til at gjøre rede for det læste; der kræves, at han dels ved selve oplæsningen, dels ved friere gjengivelse af det oplæste eller under nærmere gjennemgaaelse deraf skal vise, at han har fuld forstaaelse af indholdet og, i tilfælde, dettes sammenhæng med det hele, samt at han kan give …

Diktat brukes paa dette trin regelmæssig hver 14de dag, dels for at indøve retskrivningsregler og skrivemaaten i enkelte ord, særlig saadanne som under de skriftlige øvelser har vist sig at volde vanskelighet, dels som en prøve paa elevenes sikkerhet i retskrivning i det hele og i at bruke skilletegnene.

Av og til kan skrives en diktat, dels for å innøve rettskrivningsregler og skrivemåten i enkelte ord, særlig sådannie som under de skriftlige øvelser har vist sig å volde vanskelighet, dels som en prøve på elevenes sikkerhet i rettskrivning i det hele og i å bruke skilletegnene.

11. Minstekrav.

2) Å greie ut om et emne elevene har hatt som arbeidsoppgåve på skolen når de får støtte seg til arbeidsboka, og de seiv får velge emne.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Ein brukar både munnleg og sicriftleg analyse. Med den skriftlege analysa kan ein mel. a. pa stutt tid tå greie på kva alle elevane 1 klassa kan og skjønar av det som er gjennomgått.

II. Minstekrav. 1

b) Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må ein halda innhaldet for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 pst. av kontrollspørsmåla.

Eksaminanden skal kunne legge fram særarbeid fra skoleåret dersom han ønsker det.

Arbeidsplan.

Med å krevje at elevane gjev ei samanhangande munnleg framstelling, kan ein lære dei til å ordleggje seg presist, samstundes som ein kan få kontrollert om dei har kunnskapar og den rette forståing av det dei har lesi.

Arbeidsplan.

I mange høve kan det vere nok at eleven legg fram resultatet i nokre få hovudpunkt, eller legg fram eit skriftleg arbeid som historie- og norsklæraren i lag får døme om.

VURDERING

Ved en undersøkelse av slike elever bør en bruke diagnostiske prøver, selv om også en vanlig leseog diktatprøve kan fortelle noe om årsakene til elevens vansker.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Derfor må en ved evalueringen legge stor vekt på faktiske kunnskaper som viser oversikt og innsikt, og på evnen til systematisk og sammenhengende framstilling.

VURDERING

Det er ikke nok at læreren vurderer elevenes arbeidsmåte og resultatene av deres arbeid, like viktig er det at elevene får øving i selv å vurdere.

VURDERING

Det er ikkje nok at læraren vurderer elevane sin arbeidsmåte og resultata av arbeidet deira, like viktig er det at elevane får øving i sjølv å vurdere.

5. VURDERING

Ved vurderingen skal en ta hensyn til elevenes jevne arbeid gjennom året. En må legge vekt på kunnskaper som viser oversikt og innsikt og på evnen til systematisk og sammenhengende framstilling.

5. VURDERING

Prøvene bør gå inn som ein naturleg del av undervisninga slik at dei kan motivere og fremje læringa.

I. Munnleg bruk av språket

Settet bør vere sett saman av oppgåver frå alle tre gruppene, men kor mange oppgåver det skal innehalde, vil kunne variere.

Kapittel 1: Generell informasjon

Dei fekk opplæring i litterære emne, og frå 1906 av måtte dei skrive to stilar til examen artium, éin på hovudmålet og éin på sidemålet.

Kapittel 3: Vurdering

Feil! Fant ikke referansekilden. Vurderingsordningar i norsk Standpunktkarakterar Elevane skal ha standpunktkarakterar etter kvart årssteg. Resultat av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakterane. Dei elevane som tek 150-timarskurset i norsk med modul 1 på grunnkurset og modul 2 på vidaregåande kurs I, skal etter kvart årssteg ha to standpunktkarakterar, ein i skriftleg og ein i munnleg. Karakteren i norsk skriftleg byggjer …

Kapittel 3: Vurdering

Eit nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet undervegs kan vere at eleven fører arbeidsbok, loggbok, dagbok eller liknande som er knytt til gjennomføringa av opplæringa.

INNLEIING

Elevane møter sidemålet tidleg og får høve til å prøve det ut gjennom lesing og skriving over lengre tid utan at dei skal vurderast.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Standpunktvurdering

Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 1 › Underveisvurdering

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom varierte muntlige, skriftlige og digitale måter å tilegne seg og vise kompetanse, og ved å la elevene utforske og finne svar på faglige spørsmål og problemstillinger.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Underveisvurdering

Elevene bruker digitale verktøy til å vise og utvikle kompetanse i faget og en begynnende digital dømmekraft ved å se noen av mulighetene og utfordringene ved digital samhandling.