Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver emne

Gjennemgaaelsen maa rette sig efter elevernes udviklingstrin og paa den anden side lempes efter den tid, man har til sin raadighed.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

13 Da nu de unges livserfaring i regelen ikke er saa stor, at de ud fra den alene skulde kunne behandle et emne tilfredsstillende, bør man undgaa emner, som ikke kan forudsættes at have faaet ialfald nogen belysning gjennem skolens undervisning.

I. Literaturlæsning.

Ved valget av den poetiske som av den prosaiske læsning maa der paa hvert trin tages hensyn til elevenes modenhet og utvikling.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

Tida for innøvinga. I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne seg stoffet.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturhistorie

Serleg viktige avsnitt bør repeterast i siste klassen.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan

Det lar seg vanskelig gjøre å sette opp noen detaljert arbeidsplan for dette kurset; læreren må ha frihet til å arbeide med det stoff som interesserer og engasjerer, og med de deler av faget norsk som det er særlig behov for å arbeide med.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Læreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får høve til å forberede høytlesningen ved først å lese stille igjennom stoffet.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

For sjenerte elever kan det være en hjelp først å få være med på programmer der de får bruke sitt talemål uten personlig å måtte stå fram for klassen.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Til å begynne med bør læreren gi få og heller lette detaljoppgaver, og så øke mengde og vanskegrad etter hvert som leseferdigheten blir større.

B. Litterære hovedpunkter.

- 2* - oppgavetyper under b kan klassen eller enkeltelever ta cpp til bearbeiding i årskurset, utsette til senere årskurs eller helt sløyfe.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår.

LÆRESTOFF

Ein kan og sløyfe visse emne og dra inn stoff som det ikkje er gjort framlegg om i planane.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Fritt valde emne som gruppearbeid og individuelt arbeid.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Kjernestoffet er stort sett felles for alle elevane i klassen eller gruppa, men dei tekstane og oppgåvene som ein vel innanfor kjernestoffet, kan vere prega av den yrkesretninga klassen eller gruppa har.

ARBEIDSMÅTER

Omfanget av og vanskegraden i oppgavene må avpasses etter elevenes individuelle forutsetninger.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

årssteget (Dei fire hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor grad og kor grundig ein skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sak-lsituasjonsbundne oppgåver

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

114 Språklære (leseopplæring): Alle elevar har krav på tilpassa leseopplæring i eit trygt og aksepterande miljø.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• velge bøker fra bibliotek ut fra egne interesser og leseferdigheter