Læreplanatlas

Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1911Gymnasiet (1911)

IV. Literaturhistorie.

Disse opgaver maa med forsigtighet avpasses efter elevenes forutsætninger og modenhet, i 2den klasse saaledes være mindre fordringsfulde end i øverste klasse.

Norsks. 66 NB

IV. Literaturhistorie.

Jo mere opgavene svarer til elevenes interesseliv, jo klarere og fastere begrænset de er, desto sikrere kan man være paa, at elevene vil lægge arbeide i sine norske stiler.

Norsks. 65 NB
Alle 24 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

II. Minstekrav. 1

Minstekrav i rettskrivinga i det heile må ein fastsetja nøgnare med mogeleg godkjende ordpensa. 1 Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste.

Norsk1947 s. 50 NB

111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst vert lærde når elevane har føresetnader for å eigna til seg stoffet.

Norsks. 57 NB

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes: Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortellinger), skildring av personer og idealskikkelser, dyreskildringer, idrett, liv og arbeid heime, oppgåver som er hentet fra skolearbeidet.

Norsk1962 s. 48 NB
Alle 238 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

Det at elevene arbeider med et felles minstemål av stoff og blir øvd opp i de samme arbeidsformer, vil være det som binder dem sammen og legger et felles kulturgrunnlag.

Norsks. 62 NB

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

En må legge sterk vekt på tilknytningen til et yrke, og spørsmålet må bli hvor mye læreren kan motivere og i praksis gjennomføre av det arbeid som planen krever.

Norsks. 62 NB

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

For dem som vil søke videre yrkesutdanning, må norskundervisningen yte sitt bidrag til yrkesforberedelsen, mens den for de andre må få et mer alminnelig innhold.

Norsks. 62 NB
Alle 51 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Noe av arbeidet med det skjønnlitterære stoffet bør skje i samlet klasse, men en bør forholdsvis tidlig også individualisere dette arbeidet.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 102 NB

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

De skriftlige oppgaver må være tilpasset elevenes ulike ferdighet, slik at elevene kan arbeide i det tempo som passer hver enkelt.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 105 NB
Alle 46 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Av hensyn til felles evaluering er det imidlertid nødvendig at de ulike kurs eller nivå har en slags felles kjerne av "stoff av allmenn karakter»
Norsks. 40 (utledet) NB

ARBEIDSMÅTER

De skriftlige oppgavene må både tilgodese elevenes forutsetninger op deres faglige og yrkesroessige interesser.

Norsks. 37 (utledet) NB
Alle 81 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

98 Ein tek fatt på bøker som er lette å lese.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 98 NB

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Tidspunktet er avhengig av den skrivemotoriske utviklinga og av leseevna til elevane.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 112 NB

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Av omsyn til dei elevane som har liten fantasi, vil det ofte vere nyttig å samtale om situasjonen.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 107 NB
Alle 86 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

Elevane kan sjølve kome med framlegg til anna tilvalsstoff.

Norsk1992 s. 299 NB

EMNEPLAN

Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til e.

Historie1975 s. 154 NB

2. MÅL

I tillegg viser lista til ei rad emne som elevane kan arbeide med etter ønske og interesse.

Norsk1985 s. 97 NB
Alle 513 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Her må en ta hensyn til ulike interesser og erfaringer hos jenter og gutter.

Norsk1986 s. 119 NB
Alle 14 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LIVSSYNSKUNNSKAP

Ut fra prinsippet om lokal tilpasning kan enkelte kompetansemål fra hovedområdet kristendom og hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn forskyves fra 1.-4. årstrinn til 5.-7. årstrinn.

Andre fags. 72 NB

LÆREPLAN I FORDYPNING I ENGELSK

Et vidt spekter av tekster skal være utgangspunkt for arbeidet med språk og tekst.

Andre fags. 113 NB
Alle 25 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «har jeg udskilt mange overflødige navne og meget uvæsentligt stof for at vinde plads for hvad jeg ansaa for væsentligere» side
  2. Vis omtaler
    • «Skulde ein ikkje vinnast paa alt, kan eir springa yver det som stend i klave [ ]» s. 2
  3. Vis omtaler
    • «Skulde den for nogen skole være altfor stor, kan de springe over de stykker som staar med mindre tryk, eller bare læse dem' indenad.» s. 2
  4. Vis omtaler
    • «Skulde ein ikkje vinna paa alt, karm ein springa yver det som stend med mindre prent, eller berre lesa det innanaat.» s. 2

Beslektet

Hendelser og emner