Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1911 | Gymnasiet (1911) | IV. Literaturhistorie. Disse opgaver maa med forsigtighet avpasses efter elevenes forutsætninger og modenhet, i 2den klasse saaledes være mindre fordringsfulde end i øverste klasse. | Norsk | s. 66 NB |
IV. Literaturhistorie. Jo mere opgavene svarer til elevenes interesseliv, jo klarere og fastere begrænset de er, desto sikrere kan man være paa, at elevene vil lægge arbeide i sine norske stiler. | Norsk | s. 65 NB | ||
| Alle 24 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | II. Minstekrav. 1 Minstekrav i rettskrivinga i det heile må ein fastsetja nøgnare med mogeleg godkjende ordpensa. 1 Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste. | Norsk | 1947 s. 50 NB |
111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk. I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst vert lærde når elevane har føresetnader for å eigna til seg stoffet. | Norsk | s. 57 NB | ||
I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt. Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes: Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortellinger), skildring av personer og idealskikkelser, dyreskildringer, idrett, liv og arbeid heime, oppgåver som er hentet fra skolearbeidet. | Norsk | 1962 s. 48 NB | ||
| Alle 238 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | 11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen Det at elevene arbeider med et felles minstemål av stoff og blir øvd opp i de samme arbeidsformer, vil være det som binder dem sammen og legger et felles kulturgrunnlag. | Norsk | s. 62 NB |
11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen En må legge sterk vekt på tilknytningen til et yrke, og spørsmålet må bli hvor mye læreren kan motivere og i praksis gjennomføre av det arbeid som planen krever. | Norsk | s. 62 NB | ||
11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen For dem som vil søke videre yrkesutdanning, må norskundervisningen yte sitt bidrag til yrkesforberedelsen, mens den for de andre må få et mer alminnelig innhold. | Norsk | s. 62 NB | ||
| Alle 51 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER › lesning. Noe av arbeidet med det skjønnlitterære stoffet bør skje i samlet klasse, men en bør forholdsvis tidlig også individualisere dette arbeidet. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 102 NB |
ARBEIDSMÅTER › grammatikk. De skriftlige oppgaver må være tilpasset elevenes ulike ferdighet, slik at elevene kan arbeide i det tempo som passer hver enkelt. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 105 NB | ||
| Alle 46 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Av hensyn til felles evaluering er det imidlertid nødvendig at de ulike kurs eller nivå har en slags felles kjerne av "stoff av allmenn karakter» | Norsk | s. 40 (utledet) NB |
ARBEIDSMÅTER De skriftlige oppgavene må både tilgodese elevenes forutsetninger op deres faglige og yrkesroessige interesser. | Norsk | s. 37 (utledet) NB | ||
| Alle 81 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR 98 Ein tek fatt på bøker som er lette å lese. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 98 NB |
ARBEIDS- OG LÆRESTOFF Tidspunktet er avhengig av den skrivemotoriske utviklinga og av leseevna til elevane. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 112 NB | ||
ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket Av omsyn til dei elevane som har liten fantasi, vil det ofte vere nyttig å samtale om situasjonen. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | 1980 s. 107 NB | ||
| Alle 86 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste Elevane kan sjølve kome med framlegg til anna tilvalsstoff. | Norsk | 1992 s. 299 NB |
EMNEPLAN Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til e. | Historie | 1975 s. 154 NB | ||
2. MÅL I tillegg viser lista til ei rad emne som elevane kan arbeide med etter ønske og interesse. | Norsk | 1985 s. 97 NB | ||
| Alle 513 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET Her må en ta hensyn til ulike interesser og erfaringer hos jenter og gutter. | Norsk | 1986 s. 119 NB |
| Alle 14 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | LIVSSYNSKUNNSKAP Ut fra prinsippet om lokal tilpasning kan enkelte kompetansemål fra hovedområdet kristendom og hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn forskyves fra 1.-4. årstrinn til 5.-7. årstrinn. | Andre fag | s. 72 NB |
LÆREPLAN I FORDYPNING I ENGELSK Et vidt spekter av tekster skal være utgangspunkt for arbeidet med språk og tekst. | Andre fag | s. 113 NB | ||
| Alle 25 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 15 sitater
- M87 – samiske planer 6 sitater
- R94 – språklige minoriteter 3 sitater
- R94 – samiske planer 1 sitat
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 3 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- LK06 – samiske planer 1 sitat
- LK20 – språklige minoriteter 1 sitat
- R76 – samiske planer 15 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «har jeg udskilt mange overflødige navne og meget uvæsentligt stof for at vinde plads for hvad jeg ansaa for væsentligere» side
Vis omtaler
- «Skulde ein ikkje vinnast paa alt, kan eir springa yver det som stend i klave [ ]» s. 2
Vis omtaler
- «Skulde den for nogen skole være altfor stor, kan de springe over de stykker som staar med mindre tryk, eller bare læse dem' indenad.» s. 2
Vis omtaler
- «Skulde ein ikkje vinna paa alt, karm ein springa yver det som stend med mindre prent, eller berre lesa det innanaat.» s. 2