Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Hentes emnerne fra den mundtlige norskundervisning, eller er de berørt under denne, kan den forberedende behandling indskrænkes eller spares.

11. Generelle merknader. › 2. Norskundervisningen i ungdomsskolen

I den sammenhengen må norsklæreren ta opp spørsmålene om den heldigste motivering og hvor vekten bør legges i undervisningen for de enkelte elever.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Det vil på dette trinn være bedre med forholdsvis mange, korte oppgaver som kan besvares i en eller to timer på skolen, enn med færre, lengre hjemmearbeider.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

Alle emner for språklære knyttes til et ordområde som høver for alderstrinnet: Alfabetet, vokal/konsonant diftongene dobbelt konsonant kort å-lyd m i slutten av ord fonemene ng/nk småord med stor frekvens og lydavvikende skrivemåte stum h (hva, hvem, hvor) punktum, spørretegn substantivet Bruk av språket skriftlig og muntlig.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Språklære:

For en del elever kan det være naturlig å bruke sideformer.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Disse må få som øvingsoppgaver tilleggsmateriale tilpasset ferdighetsnivået, om mulig selvinstruerende og selv kontrollerende.

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Dei svakare elevane kan slik få mange idear frå medelevane.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når lesinga skal vere grunnlag for arbeidsoppgåver, bør lærar og elev mest mogeleg i fellesskap komme fram til dei spørsmål og oppgåver som ein bør ta opp i samband med eit emne, eit dikt, ein roman e.l.

LÆRESTOFF

Det vil være nødvendig å gjøre et utvalg av det stoffet som er foreslått i planen.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det skriftlege arbeidet bør ein leggje opp slik at det blir ein klar progresjon på årssteget og ein stigande vanskegrad frå årssteg til årssteg.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Arbeidet i klassen eller gruppen bør også legges opp slik at den enkelte elev har frihet til å velge emner og arbeidsmåter for seg selv i den grad det er hensiktsmessig, og innen de rammer som arbeidet i klassen eller gruppen setter.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Tempodifferensiering kan på denne måten føre til ulike gradar av fordjuping i eit emne.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål › Lærestoff og progresjon

På grunnlag av dette skal det være mulig å få lokal variasjon i valg av tilnærmingsmåter, arbeidsformer, emneområder og lærestoff.

Mål

På grunnlag av dette skal det vere mogleg å få lokal variasjon i val av tilnærmingsmåtar, arbeidsformer, emneområde og lærestoff.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon

På grunnlag av dette skal det være mulig å få lokal variasjon i valg av tilnærmingsmåter, arbeidsformer, emneområder og lærestoff.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon

Disse elevene vil da til dels arbeide med egne oppgaver, og de kan få eget tekstutvalg der det er naturlig.

NORSK FORDYPNING › Arbeidsmåter

Lærer og elev skal sammen konkretisere innholdet i temaområdene de velger å arbeide med, og sette opp hovedmomenter for dem.

VALG PÅ UNGDOMSTRINNET › 1. Bakgrunn

Det er derfor viktig at programfag utformes slik at det bidrar til opplæring tilpasset den enkelte elevs interesser og behov, og at tilbudet får et tilfredsstillende omfang.