Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver emne

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

I 1ste klasse læses en samling lettere digte og prosastykker, som foruten at byde et for dette alderstrin passende indhold tillike er skikket til at støtte den første opøvelse i at bruke landsmaalet skriftlig.

Diktatene, som må være avpasset efter øiemedet, opleses på en naturlig måte i sammenheng, først før der skrives, og derpå når stykket er nedskrevet.

De nødvendige litteraturhistoriske oplysninger gis i tilslutning til det leste og i den utstrekning læreren finner påkrevet.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klarar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på heimstaden og elles — alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna skjønar det lett og er glade i å lesa det.

I. Mål.

å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg ntale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3. å skriva greitt, naturlig og nokolunde målrett (og med nokolunde rette skiljeteikn) om emne som høyrer til røynsle- og kunnskapsområdet på alderssteget.

I. Mål.

For å nå dette målet må skulen med høvelege arbeidsmåtar få borna til å interessera seg for emne som er verde å fortelja att, og som samsvarar med framgangssteget til borna, og gjeva dei øving i; 1 ) å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vansk' kan høyr a og skjøna dei, 2) å svara …

V. Plan 2.

I den utstrekning det passer, bør en bryte med de tradisjonelle arbeidsmåtene og søke å finne fram til stoff som kan engasjere elevene personlig.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Elevene skal etter sine individuelle forutsetninger øves opp til å gi skriftlige uttrykk for sine tanker, følelser, opplevelser og erfaringer.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Språklære.

En tar opp de deler av grammatikken som språklæreren finner nødvendig, og søker å lære elevene å kjenne igjen de ulike ordklasser og setninger.

ARBEIDSMÅTER

Ved overgang fra trykkbokstaver til skrivebokstaver og siden ved overgangen til sammenhengende skrift er det viktig at læreren i samarbeid med elevene finner fram til det som er nytt, og legger til rette passende øvelser og arbeidsoppgaver.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Av hensyn til de elever som har liten fantasi, vil det ofte være hensiktsmessig å samtale om situasjonen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, …

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER

Lærestoffet Det lærestoffet som tilbys elevene i gymnaset vil være variert og avvekslende, både fordi det enkelte studium er sammensatt av mange fag, fordi lærestoffet skal kunne tilegnes på ulike måter og fordi mulighetene for å velge alternativt lærestoff innen et fag er større enn før.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Det kan i enkelte klasser også være naturlig og/eller nødvendig med en videreføring.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet blir i stor mon knytt til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllande litteratur i tillegg til lesehefte. Klassebibliotek, motiverande lesestoff av ulik vanskegrad. Leseøving i ulike former: Stillelesing med oppgåver frå innhaldet. Enkle vurderingsoppgaver i samband med lesestoff og framføring. Høgtlesing og skjønnlesing i samband med skodespel, regler og rim. Sterkare vekt på artikulasjon. Særleg bør ein arbeide med uttalen av …

ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Resultatet av slike prøver kan vere rettesnor for det vidare arbeidet med norskfaget og i opplegget for kvar einskild elev.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Målet må vere å utvikle den skriftlege evna hos elevane alt etter føresetnadene deira, slik at dei på best mogeleg måte kan gje uttrykk for det dei veit, tenkjer og kjenner i eit korrekt og klart språk med orden og logisk samanheng i framstillinga.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT › 2. Formalkunnskap

Grundig behandling av stilistiske emne, alt etter forholda i klassen.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Elevane må øve opp den språklege uttrykksevna gjennom varierte oppgåver og allsidig stoff utval.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

Forståelse av grunnleggende lese- og skriveretning for den som trenger det.

SKRIFTFORMING

Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2-3-6, klassetrinn - avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Elevene leser selv tilpassede sidemålstekster fra 3.-4. klasse.

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN

Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen.

LÆREPLAN I NORSK

Etter hvert vil de unge få orientere seg i og tolke skjønnlitteratur og sakprosa fra fortid og samtid og fordype seg i selwalgte emner.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforme en selwalgt fordypningsoppgave som en skriftlig eller sammensatt tekst Vurdering i faget Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktvurdering

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Fordypningen skal legge til rette for utforskende læringsaktiviteter med utgangspunkt i elevenes egne interesser, og den skal fremme innsikt i og kritisk vurdering av hvordan teknologi og digitale medier påvirker språk og tekst.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Underveisvurdering

Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å utvikle kompetansen sin i samfunnsfag gjennom nysgjerrighet og kunnskapssøking.