Tverrfaglig samordning emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1911 | Middelskolen (1911) | Læreren maa da sørge for — om nødvendig ved konferanse med faglærerne — at elevene er vel kjendt med de emner de skal skrive om. | Norsk | s. 63 NB |
| Alle 2 sitater | ||||
| 1922 | Normalplan for landsfolkeskolen (N22) | MÅL … personane og hendingane i fedrelandssoga, dei hendingane i verdssoga som hev fått mest å segja for framvokstren åt folket vårt, grunndrag! i samfundsskipnaden vår. PLAN. 1. —3. skuleåret. Fyrebuande undervisning under beimbygdskunnska- 4. skuleåret Ncrig i fornalderen (til ikring år 800). Litt um nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jarnalderen. Landslutsamling, — herad, fylke, ting. Vikingtidi (ikring … | Historie | s. 39 NB |
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 111. Rettleiing. På same måten vil elevane når dei har sogeopplæring, kunna få øving både i norsk og i teikning osb. | Historiei planen: Soge | s. 84 NB |
III. Rettleiing. Der kirken ikke ligger for langt unna, bør en ta barna med dit, gjerne som tur til en barnegudstjeneste eller når det ellers passer. En slik tur gir stoff både til religionstimene og timene i heimstadlæren. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1957 s. 67 NB | ||
III. Rettleiing. … kongler, kastanjer m, m. Derfor får de lov å samle til skolen også, og det bør finnes et rom i skap eller på hylle til hvert barn. Samlingene nyttes i regning, tegning osv. Skolen skal være som en heim for barnet. Tillit og fortrolighet er en nødvendig forutsetning for at barnet føler skolen som et godt sted, og et likeså … | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1957 s. 65 NB | ||
| Alle 44 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag. I alle høve bør han forsøke å få lærestoffet på hvert fagområde til å bli mest mulig organisk og meningsfullt knyttet sammen med lærestoffet på de andre områdene. | Samfunnsfag | 1966 s. 143 NB |
VII. Plan for 7. skoleår. › Geografi (2 t.). 2. Norsk næringsliv (75 sider sakprosa i norsktimene) knyttes til økonomisk geografi, punkt 8 og 9 i historie. | Historiei planen: Samfunnsfag | 1966 s. 153 NB | ||
III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag. 10 VII 145 fagfeltene der lærestoffet ligger til rette for det. | SamfunnsfagArbeidsmåter 4. —6. skoleår. | 1966 s. 145 NB | ||
| Alle 29 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER Et koordinert opplegg for samfunnsfag kan også bygge på emneundervisning. En setter da sammen lærestoff fra flere av fagene. | Samfunnsfag | s. 207 NB |
ARBEIDSMÅTER / kristendomskunnskap er det en god del stoff som faller i tråd med det lærestoff som behandles i orienteringsfagene. | Samfunnsfag | s. 208 NB | ||
ARBEIDSMÅTER Men mulighetene er også til stede på ungdomstrinnet. | Samfunnsfag | s. 207 NB | ||
| Alle 64 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «På samme måte vil det være naturlig at en i norsktimene arbeider med litteratur som tar opp religiøse, etiske eller moralske problemer samtidig som disse» | Norsk | s. 41 (utledet) NB |
| Alle 5 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTAR Sjølv om lærestoffet i geografi, historie og samfunnskunnskap er ført opp kvar for seg, bør det mest mogeleg handsamast som eit heile. | Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag | s. 187 NB |
LÆRESTOFF Emner som er grundig gjennomgått i heimstadlære, kan en legge mindre vekt på seinere på barnetrinnet. | Samfunnsfag | s. 177 NB | ||
ARBEIDSMÅTAR Like eins kan heimstadlæra i mange høve gje idear til kroppsøving. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1980 s. 174 NB | ||
| Alle 136 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | «Dersom en slik tverrfaglig aktivitet skal få noen verdi for det språklige kurset, må det legges opp et konkret samarbeid med de lærerne som har» | Norsk | 1975 s. 239 NB |
B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag Den store valfridomen som særmerkjer faget norsk og kommunikasjon førstespråk, gjer det lett å få til integrering med andre fagområde. | Norsk | 1992 s. 340 NB | ||
C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Koordinering med andre fag På same måte vil det vere naturleg at ein i norsktimane arbeider med litteratur som tek opp religiøse og etiske problem samtidig som desse problema blir tekne opp i religionstimane. | Norsk | 1992 s. 191 NB | ||
| Alle 89 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 1: Generell informasjon Når elevane til dømes skal lære om rapportskriving i norskfaget, er det naturleg å la dei velje eit tema frå yrkesfaget. | Norsk | s. 2 NB |
| Alle 4 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 4 sitater
- M87 – samiske planer 9 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- R94 – språklige minoriteter 1 sitat
- R94 – samiske planer 3 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- Det samiske læreplanverket (L97S) 1 sitat
- LK06 – samiske planer 2 sitater
- R76 – samiske planer 3 sitater