Plan og læremidler emne

Ved Siden af Lærebogen bør benyttes, paa Skolen og i Hjemmet, en historisk Læsebog, der bør være i fragmentarisk Fremstilling og væsentlig indeholde udførligere Biografier …

Herved opnaaes at elevene med rimelig arbeide kan tilegne sig sikkert hvad læreboken byder.

Analysen kan knyttes til eksempelsamlinger eller til det almindelige lesestoff; dette bør da velges av det stoff som elevene er fullt fortrolige med.

Undervisningen begynner i klasse I med å gjenopta det tidligere lærte til fornyet behandling efter en lærebok.

11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

_ Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig …

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

2. Gjennom korte lesestykker skal barna få a. et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b.

111. Rettleiing.

1. Med leseboka eller annan litteratur l til hjelp å finna svar på ymse spørsmål munnleg eller skriftleg.

Læreren kan likevel nytte friere metoder i grammatikkundervisningen (arbeidsbøker, tekstanalyse o.l.), men forutsetningen er at elevene også da får grundig og metodisk opplæring.

IV. Gamalnorsk. › Pensum

Sume av dei vanskelegare stykka i næmingsboka kan reknast med i det kursoriske pensumet: 20—30 sider av dette pensumet kan takast frå færøyisk eller nyislandsk …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum

I dei to nedste klassane går opplæringa parallelt med opplæringa i realskolen. Ein legg til grunn ei godkjend lærebok i verdshistorie på om lag 250 …

IV. Arbeidsplan. › Språklære.

… Det gjelder her å utnytte de muligheter som ligger i blant annet gruppeundervisning, bruk av ulike leseverk og variert tilleggslesning, særlig tilrettelagte skriftlige øvinger med …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En bør ta sikte på at klassen ved årets slutt minst har gjennomarbeidd det som i en godkjent lærebok for linjedelt ungdomsskole settes som minstekrav.

LÆREMIDLER

Bilder og demonstrasjonsmateriell bør en ha for hånden, og likeså lesestoff av forskjellig vanskelighetsgrad.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Arbeidet må ikke knyttes bare til den utdelte boka, men trekkes inn i alle emner der det passer i norskfaget og i andre fag.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

… orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle …

LÆREMIDDEL

Det er i det heile behov for mange slag læremiddel og mykje utstyr til dei ulike formål: modellar, ting frå det praktiske liv, lyd- og …

LÆREMIDLER

7. Tekster på plate og band. Det vil være en fordel om en del av de svenske og danske tekstene elevene leser, er innlest på …

LÆRESTOFF

Ut fra lærebøkenes framstilling, lærerens orientering og det som kommer fram i klassen, bør eleven selv kunne gjøre seg opp en mening om det spørsmål …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Kjemestoffet er stort sett felles for alle elevane i klassen eller gruppa, men dei tekstane og oppgåvene som ein vel innanfor kjemestoffet, kan vere prega …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Føresetnadene til elevane vil derfor i vesentleg grad avgjere kor stor vekt ein skal leggje på dei ulike emna i emnelistene, og kjernestoffet og det …

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Organisasjonsformer

Kjernestoffet er stort sett felles for alle elevane i klassen eller gruppa, men dei tekstane og oppgåvene som ein vel innanfor kjernestoffet, kan vere prega …

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… utforske og presentere dagsaktuelle temaer eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for egne og andres meninger og verdier