Plan og læremidler

LÆREMIDDEL

7. Vanskegradert stoff til utfyllande lesing, oppslagsbøker og leksika.

a. Heimstadlære › LÆREMIDLER

Det blir da en viktig oppgave for læreren å finne stoff som passer til de forskjellige emner, og å skaffe det til veie for elevene.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I kvar kommune bør det vere ei lokalhistorie tilrettelagd for skolen.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

6. Skolebiblioteket. Rikeleg utval av barneog ungdomsbøker, bøker for vaksne, skodespel, lyrikksamlingar, antologiar med utdrag av norsk og utanlandsk litteratur, noveller og eventyr, og dessutan biletmateriell og emnehefte til informasjonslesing. Variert litteratur på sidemålet og på svensk og dansk. Tilstrekkeleg mange eksemplar og i ein del tilfelle klassesett.

a. Heimstadlære › LÆREMIDDEL

Det blir da ei viktig oppgåve for læraren å finne stoff som høver til emnet, og å skaffe det til elevane.

b. Samfunnsfag › LÆREMIDLER

Ved siden av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllende lesning, statistiske publikasjoner, aviser, ukeblader, turistbrosjyrer, informasjonstrykk fra bedrifter, organisasjoner og myndigheter og fra fremmede staters utsendinger.

LÆREMIDDEL

Til gruppa trykte læremiddel høyrer lærebøker og annan faglitteratur, oppslagsbøker, instruksjons- og øvingsmateriell, aviser, vekeblad, tidsskrift og informasjonstrykksaker (brosjyrar o.l.).

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

188 LÆREMIDDEL Ved sida av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllande lesnad, statistiske publikasjonar, aviser, vekeblad, turistbrosjyrar, informasjonstrykk frå bedrifter, organisasjonar og styremakter og frå utsendingane til framande statar.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Elevene bør få en bok i studieteknikk, som kan dekke de tre siste skoleårene.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆREMIDLER

Til gruppen «trykte læremidler» hører lærebøker og annen faglitteratur, oppslagsbøker, instruksjons- og øvingsmateriell, aviser, ukeblader, tidsskrifter og informasjonstrykksaker (brosjyrer o.l.).

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

8. Kvar elev skal ha ordliste (frå 8. klassesteget for sidemålet og), språklære, oppgåvesamlingar og hjelpebok i studieteknikk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Klassen må ha til disposisjon eit stort og variert utval av litteratur, slik at kvar einskild elev kan finne tekstar som høver til dei føresetnader han eller ho har.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Slikt appellerande stoff må ha sin plass i lesehefta og i klassebiblioteket.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

6. Skolebiblioteket. Rikelig utvalg av barneog ungdomsbøker, bøker for voksne, skuespill, lyrikksamlinger, antologier med utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, noveller og eventyr, og dessuten bildemateriell og emnehefter til informasjonslesning.

a. Heimstadlære › LÆREMIDDEL

Etter kvart som elevane lærer å lese, må ein og gjere flittig bruk av høveleg lesestoff.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

Ein del av dei svenske og danske tekstane elevane les, bør helst vere innlesne på band av menneske som har språket til morsmål.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL › 3. Hefte til innøving av elementær leseteknikk.

3. Hefte til innøving av elementær leseteknikk. Dei treng ikkje ha illustrasjonar i samband med øvingane, men kan heller ha blanke sider som elevane sjølv kan teikne på.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆREMIDLER

Også skjønnlitterære bøker kan gå inn under denne gruppe læremidler.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, …

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

Hjelpebøker og oppgåvesamlingar bør vere sjølvinstruerande og sjølvkontrollerande.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

4. Systematisk oppbygde hefte til bruk i leseopplæringa. Sjølvinstruerande og helst sjølvkontrollerande arbeidsoppgaver i tilknyting til tekstane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

107 Klassen må ha til disposisjon et stort og variert utvalg av litteratur, slik at hver enkelt elev kan finne tekster som passer til hans eller hennes forutsetninger.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

Klassebibliotek i alle klasserom. Bøkene velges ut og byttes om etter elevenes interesser og behov.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Elevane bør få ei bok i studieteknikk, som kan dekkje dei tre siste skoleåra.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Norsk spelar ei særs viktig rolle for å fremme jamstelling mellom kjønna, A B C og lesebøker for småklassane må gje eit variert bilete av interesser, aktivitetar og miljøbakgrunn hos kvinner og menn, jenter og gutar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Leseverket bør avgjere om det skal vere dei små eller dei store bokstavane.

OG I OG PÅ HAVET

Historiebøkene gjev opplysningar om korleis havet har vore nytta som sambandsveg mellom land og folk gjennom tidene.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Arbeidet må ikkje berre byggje på den utdelte boka, men ein må dra inn alle emne som høver til det, både i norskfaget og i andre fag.

LÆREMIDDEL

2 . Komplett læremiddelsystem for opplæring i norsk, eller lærebøker og lærarhandbøker med tilpassa materiell for munnlege og skriftlege øvingar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Leseverket bør avgjøre om det skal være de små eller de store bokstavene.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆREMIDLER

Til gruppen «trykte læremidler» hører lærebøker og annen faglitteratur, oppslagsbøker, instruksjons- og øvingsmateriell, aviser, ukeblader, tidsskrifter og informasjonstrykksaker (brosjyrer o.l.).

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dersom det er mogeleg, bør det å gå i teater vere ein del av arbeidet med skjønnlitteraturen.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VURDERING

Ifølge målet for undervisningen i orienteringsfaget er det elevens utvikling og elevens evne til allmenn livsorientering som skal vurderes.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

klassesteget Undervisninga skal ta utgangspunkt i elevane sitt eige miljø.

ARBEIDSMÅTAR

Undervisninga skal vere einspråkleg. Ein bør ikkje setje om til morsmålet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

Storklassar. «Opne skolar». Diskusjonar. Ekskursjonar. Elevforsøk. Plantar og dyr på heimstaden: Vi undersøkjer og utnyttar det nære miljøet. Planleggje - gå på tur. Innsamling og bruk av materiale: bær, frukt, sopp. Plantar, fisk, skjel, steinar. Skogen, produksjon - foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Kva stjernehimmelen fortel. Romfart. Tildragskrafta mellom lekamar. Rakettar - …

b. Samfunnsfag › VURDERING

Vurderingen tar utgangspunkt i skolens generelle målsetting, fagets spesielle målsetting og elevens forutsetninger på fagområdet, og en må ta hensyn til de undervisningsmetoder og arbeidsformer som er nyttet.

VURDERING

Etter målet for undervisninga i orienteringsfaget er det utviklinga til eleven og evna til allmenn livsorientering ein skal vurdere.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4.-6. klassetrinn

Undervisningen skal ta utgangspunkt i elevenes eget miljø. Stoffet knyttes til situasjoner som elevene kjenner og forstår ut fra sin egen erfaring.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

Det vil være viktig å samordne undervisningen i orienteringsfaget med opplegg i andre fag, der det faller naturlig.

b. Samfunnsfag › VURDERING

Ved vurderingen skal en følge de retningslinjene som er gitt i kapitlet Vurdering i mønsterplanens generelle del.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet hentar ein frå ulike område: Litterært, fagleg, samtidsprega, morskapsprega, og frå det elevane sjølv har laga.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen). Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.

LÆRESTOFF

I tillegg til eit systematisert lesestoff må det vere rikeleg utval av utfyllande lesnad som høver til det nivået elevane står på, og som appellerer til interessene deira.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

Stoffvalg og arbeidsmåter for orienteringsfaget bestemmes ut fra årstid og lokale forhold, elevenes modenhet og erfaring, ønske og muligheter.

LÆRESTOFF

På begynnarsteget bør lesestoffet byggje på setningar og språkstoff som elevane er kjende med.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Gruppevis og kvar for seg må derfor elevane få arbeide med ulike utval av litteratur.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Av dei emna det er gjort framlegg om, kan ein leggje hovudvekta på somme og gå lettare over andre.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

En kan også sløyfe enkelte emner og trekke inn stoff som ikke er foreslått i planene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Gruppevis og enkeltvis må derfor elevene fa arbeide med ulike utvalg av litteratur.